min vonde fødselsopplevelse

[snupp & mamma]

sitter inne med mye tanker rundt fødselen min, og kanskje det hjelper å skrive litt om den...

 

onsdag 3 janur hadde jeg time hos jordmor for en helt vanlig undersøkelse. hu insisterte på å ta en underlivsundersøkelse for å se om det var noen åpning..(selv om det vr 8 dger til termin)

 

hun var ganske harhendt, og mens hun hadde armen laangt inni meg kjente jeg masse vann renne ut av meg.. først sa jeg ingenting, måtte menlig tisse litt og ble litt flau.. =) plutselig merker JM d også og vannet var godt..og gud som det rant..i et helt døgn.

 

hodet på lillejenta hadde ikke festet seg helt, men fikk lov til å kjøre hjem å hente sakene mine, siden sambo var med å hjalp meg. vi kom til sjukehuset ca 1 på formiddagen. det ble konstatert t jeg hadde hatt litt rier, og hadde 2 cm åpning. på grunn av at hodet ikke hdde festet seg, og at det rant så mye fostervann, fant vi ut i samråd med lege at det var best å bli på sykehuset..

 

skal jeg være ærlig så husker jeg ikke så veldig mye etter dette, men jeg hadde ihvertfall 4 cm åpning i mange, maaange timer!! torsdag formiddag tok de endelig avgjørelsen om å sette meg på drypp, og gud hvor lettet jeg vr..endelig skjer det noe! tiden gikk, og riene ble siiiinsykt sterke.. jeg har veldig høy smerteterskel, og trodde ikke jeg skulle regere slik. lå og ristet, skreik,gråt..ja, alt som var.. sambo gråt også..fikk nesten ikke puste, og trodde rett og slett jeg skulle miste bevistheten. anestesilegen kom i en fart og fikk så vidt satt inn epiduralen. hadde nå ingen pause mellom riene, di bare kom og kom..sterkere og sterkere..

 

epiduralen begynte å virke, ogjeg fikk endelig slappet litt av. jordmor sjekket og det var nå blitt 9 cm..jeg vr overlykkelig..sendte meldigt til alle om at nå kom snart jenta=) klokka var nå rundt 8 på torsdagskveld...

 

men ingenting skjedde, og epidurlen sluttet å virke etter en halvtime, og igjen ble riene enormt vonde.. kastet opp, og vrei meg i smerte..hylte og skreik.. anestesilegen kom for å sette epidural en gang til tilfelle han hadde bommet sist. var nå enormt sliten..hadde ikke sovet siden torsdagsnatt, og hadde ikke mange krefter igjen.

 

spurte om det ikke var mulig å få keisersnitt.. leger kom og sjekket.. 9 cm ennda, og lille jent hadde ikke festet seg skikkeligt enda.. jeg var motløs.. men fikk ikke keisersnitt fordi jenta mi hadde det så bra i magen.

 

riene kom og gikk, og i 12 tiden begynte reine igjen og bli enormt vonde.. det smme igjen.. jeg gråt, skrek, kastet opp, hyperventilerte osv.. sjekket igjen, og enda 9 cm, og ikke kommet helt ned. spurte igjen i all fortvilelse etter keisersnitt, men overlege s at nå var det ikke lenge igjen. jordmor forsto at jeg ville ha keisersnitt, men at vi fikk vente litt til!

 

og vi ventet, og ventet.. riene fremdeles voldsomt vonde, epidural virket ikke, lystgass virket ikke, akupunktur virket ikke..ingenting virket.. jeg vr nå så sliten t man skulle tro jeg hadde tatt tekant tbletter. helt surrete i hodet! det kom igjen en rietopp, og overlegen ble tilkaldt.. det tok tid før han kom fordi han var hjemme. han sjekket og situsjonen var den samme.. 9 cm, og ikke helt festet.. jeg bd og keisersnitt, men legen vr negtiv til det. jeg begynte å bli rimlig forbannet fordi ingen hørte på meg, og ble litt ufin i munnen.. d fikk jeg servert rett i trynet at det var ingen grunn for t vi ikke kunne ha en sivilisert samtale?!?! MANNFOLK!!! men jeg skulle f keisersnitt, men han gjorde det ganske klart for meg at jeg kom til å trege etterpå.. men på grunn av en veldig go jordmor tok vi den avgjørelsen sammen at jeg skulle ta keisersnitt.. etter å hatt 9 cm i 8 timer og lille jenta ikke enda var helt festet så jeg ingen ende på det. fredagsmorgen 05.17 kom endelig jenta mi forløset med keisersnitt.. en veldig våken og sterk jente var det.. nydeligere enn noe annet, og i ettertid verdt alt det vonde...

 

får nå tårer i øynene når jeg skriver.. 4 mnd etter fødselen er jeg nok ikke helt ferdig med å fordøye det..og mye vondt sitter igjen enda..

 

takk for at du leste historien min, og måtte andre slippe slike fødsler.

[Gjest]

hei! litt skremmende historie, men flott at alt gikk bra til slutt!

Håper du får bearbeidet følelsene dine før en evt ny fødsel... masse lykke ti med jenten din!

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Heisann!

D va jo bra at d gjekk bra tell slutt da!

Kos deg masse me likje jenta di!!

[MizzNina[mamman til Emma]]

Skremmende historie!

Er selv utrolig spent på fødselen.. har termin 1.juli

 

Lykke til med jenta

[ano nym]

Kjære frøken Isabella,

Jeg har lest historien din og jeg får også tårer i øynene. Jeg hadde også verdens verste fødsel uten noen form for hjelp. De som ikke har opplevd det, har ingen anelse av hva det er. I mitt tilfelle er det ingen tvil om at det var tortur. Har også høy smerteterskel til vanlig med vanlige smerter, men fødselen overgikk alt jeg trodde var mulig.

Jeg mistet også pusten og trodde jeg skulle dø.

 

Når du skrev om at argumentet for at du ikke skulle få keisersnitt, var at jenta di hadde det bra! Det er jo kjempefint for babyen, men er det noe argument for å la moren lide? Jeg kan ikke forstå annet enn at det er utrolig kvinnediskrimerende. En mann ville ALDRI funnet seg i å bli utsatt for slike smerter. Og ingen ville sagt til ham at " det er ingen grunn til at vi ikke skulle kunne ha en sivilisert samtale".

 

Jeg sliter også med å komme over min fødsel, men føler at ingen gidder å høre eller forstår hva det er snakk om.

 

Men jeg har i hvert fall lest din historie og du har min medfølelse.

 

[RajaPia]

Jeg har hatt to flotte raske fødsler selv , men kjenner ei som hadde det omtrent som deg. Hun ble nektet keisersnitt, og de fikk tilslutt ut barnet med vakum... I dag er barnet 5 år og meget handikappet..... Vil aldri kunne holde hodet,sitte spise , snakke osv.

Keisersnitt en liten stund tidligereb hadde vært nok, for det sto om minutter.

 

Lurer på hvorfor personalet ikke kan lytte mer.

Føler med deg.

Gratulerer med et vakkert barn i allefall. )

[lykkeliten i magen]

vi opplever alle smerter ulikt. Man kan ha høy smerteterskel til vanlig, men trenger ikke nødvendigvis ikke tåle fødselssmerte like bra. Man går jo gjennom en form for instinktiv fase som kroppen fikser uten at vi har kontroll. Leger og jordmødre anbefaler ikke keisersnitt av mange årsaker, blant annet det at det fra naturens side er ulike typer hormoner som slippes løs når barnet kommer "den vanlige veien". Dersom det ikke har vært noen livsfare for deg eller barnet utsetter de keisersnitt i det lengste. Jeg kan forstå at du kan ha følt deg overhørt i og med at du har det så forferdelig vondt, men likevel er det viktig at de presser oss! I dag vil vi liksom ha alt i hendene uten å lide for det? Min fødsel skjedde i badekar og gikk greit utenom at jeg blødde kraftig før de fikk ut hele morkaka. Det kan anbefales å ligge i vann og bruke det som smertestillende:)