Oh`rly

[Storkfrøken69]

Hei )

 

Jeg kjenner meg utrolig godt igjen i det du skriver.

Jeg ble og skikkelig skuffet da det ikke klaffet for deg sist. Jeg hadde liksom tenkt at det var vår tur nå. Vår og Dr. Lindenbergs )

 

Jeg synes du skal begynne å tenke seriøst på ivf. På Nordica sier de at man har mye større sjanse da. Det sier legen min her i Norge og.

 

 

Jeg sier som jeg har sagt før, vi gir oss aldri!!!!!!

 

 

 

Hei Storkfrøken :-)

Leit å se at du er så lite optimistisk, men jeg vet akkurat hvordan du har det. Selv har jeg kommet meg ovenpå igjen etter nedturen i helga, men det var tøft denne gang. Tror jeg fikk meg en hormonsmell etter pergo'n og muligens sprøyta, men det er ikke godt å vite hvor alt kommer fra. Var en rimelig intens måned hvor alt var stress fra ende til annen; ny lege, ny klinikk, nytt medlem i heiagjengen, fersk på forumet her, pergo, eggløsningssprøyte (som jeg satte selv enda jeg egentlig ikke klarer å SE på at noen stikker i meg engang!), dårlig med penger - og i tillegg har jeg nå runda året som prøver så nå syns jeg virkelig det var min tur. Blei så oppgira at jeg fikk søvnproblemer, og absolutt alt jeg tenkte på var sperm, egg og store mager. Det sier seg selv at fallhøyden blir litt for stor i forhold til å lande på beina etter en sånn omgang. Og det hjelper egentlig ikke at en sier til seg selv at det er liten sjanse for gevinst heller, håpet er der likevel.

 

I dagene etterpå har jeg hatt masse tanker om at "det er vel ikke meningen", og tilogmed spurt meg selv om det er verdt det å ofre så mye tid, energi og sjelefred på noe jeg kanskje (les: antakeligvis) aldri får til. Når skal jeg gi opp og fortsette livet mitt som har vært mer eller mindre on hold det siste året? Skal jeg ta den helt ut og prøve ivf i stedet? Foreløpig har jeg ikke noe endelig svar til meg selv, men nå tar jeg ihvertfall noen måneders pause fra hele prosjektet. Det blir jentetur på by'n til helgen, med øl og forhåpentligvis en lekker mann å leke med når jeg bare får drukket meg pen nok ;-)

 

Håper virkelig du får egget til å sitte denne gang, statistisk sett er det jo ca 1/6 sjans pr forsøk for å bli gravid i "vår alder" så for oss to tilsammen burde det jo være enorme odds for at dette er din tur :-)

[Oh'rly]

Jeg sitter fortsatt i tenkeboksen, men vurderer å ringe helten vår til uka for å diskutere hva jeg bør gjøre hvis jeg kaster meg på karusellen igjen. IVF frister, men da må jeg spare opp en del penger først + at jeg er litt betenkt angående å fylle opp med enda mer hormoner. Mitt naturlige hormonnivå er i hårfin balanse så det skal ikke mye hormontilskudd til for å forvandle meg til en snørr&tåredryppende parodi på meg selv :-p

 

Har du lest om IVM-forsøket de kjører hos Nordica forresten? Gremmer meg over at jeg er for gammel til å kunne delta som forsøkskanin!

[Storkfrøken69]

Jeg har gremmet meg litt over det, jeg og )

 

Det er viktig å huske at Nordica kjører en mer skånsom hormonkur enn de vanligvis gjør her i Norge. De dropper hele nedreguleringen som gir en falsk overgangsalder. Jeg tror det er den tøffeste hormonbiten.

 

Jeg er klar som en strikk. Har ikke pengene, men tar det på kreditt eller låner på leiligheten min. Jeg føler at jeg ikke har mere tid å miste.

 

Testet negativt i dag, og har enda mindre tro på en lykkelig utgang denne gangen. Forbereder meg derfor til å begynne på hormoner i neste uke.

Det blir jo litt spennende da )

[Oh'rly]

Negative tester er aldri oppmuntrende, men godt å se at du har kampviljen på topp likevel :-D

 

Tror ikke lån eller kreditt er veien å gå for meg. Kan liksom ikke helt se for meg (i værste fall) å måtte betale ned et lån i ettertid som minner meg om at jeg ikke ble mamma likevel. Men ikke misforstå meg, hvis det føles riktig for deg så kjør på. Jeg skal vifte med flagg og heie på deg jeg :-)

 

Og hold oss oppdatert med alle detaljer, det er både nyttig og interssant å lese om andre erfaringer! For ikke å snakke om VELDIG spennende! Go girl! ;-)

[Storkfrøken69]

Hei igjen )

 

Jeg skjønner hva du mener, men jeg klarer ikke tenke helt sånn likevel.

Jeg synes det er lettere å runde 40 uten barn hvis jeg vet at jeg har gjort det jeg kunne.

Det som er viktig, er å følge magefølelsen. Den dagen min sier at jeg ikke orker mer eller jeg ikke engang har bittelitte håp lengre, er det stopp.

Frem til det er jeg bare nødt til å prøve og prøve og prøve og prøve...

 

Jeg håper du får en god pause og at du, hodet, hjertet og magen kommer frem til en samlet løsning )

 

Jeg er her og følger med med på deg og!