Til barnehageansatte og foreldre! Ang. grensesetting og konsekvenser på småbarnsavdeling

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg driver og setter opp felles liste over konsekvenser til ulike handlinger. Dette fordi vi ansatte skal bli mer samkjørte til hva vi tillater barna og hvilken konsekvens vi gir dem. Foreldrene har også kommet med innspill under foreldresamtalene angående grensesetting, så mye av mine forslag her er hentet ut ifra disse innspillene.

 

Dette skal jeg ta opp på et avdelingsmøte til diskusjon snart, og jeg lurer på om jeg kan få tilbakemeldinger og tanker fra dere rundt dette?

 

Dette er ren brainstorming fra min side - så ta det for det det er. Er takknemlig for alle innspill!

 

Åling på stol ved bordet

- De små som vi vet kommer til å åle seg blir satt i bøylestol med det samme

- De større får noen sjanser (3-4-5?)– deretter blir de satt i bøylestol

 

Banke med kopp og tallerken og lignende:

- Tallerkenen blir tatt fra dem – de må spise uten tallerken (2 sjanser?)

- Koppen blir tatt fra dem slik at de ikke får tak i den – de får den tilbake når de vil drikke?

 

Løping bort fra plassen sin i samlingsstund

- 2 sjanser før de blir satt på en voksens fang?

- Hjelper ikke dette så blir de tatt ut…?

 

Kasting av sand gjentatte ganger i sandkassa

- De får ikke lov å leke i sandkassa på en stund (hvor mange minutter? Hvor lang tid?)

 

Slåing med spader

- Spaden blir tatt fra dem – evt, får ikke leke i sandkassa på en stund

 

Slå, klore, bite, dytte et annet barn

- Snakke om det som skjedde umiddelbart– få barnet til å innse hva det har gjort, gi det anledning til å gjøre opp for seg med en klem eller lignende.

- Gjentatte ganger – Ta barnet bort fra situasjonen

 

Slå, bite og lignende en voksen:

- Vise at det gjør vondt og at vi blir lei oss – vise følelser

- Ved gjentatte ganger – ”avvise” barnet og si at jeg vil leke med det igjen når h*n slutter å slå.

 

[Gjest]

Trodde de ansattes jobb var å avverge og å avverge jeg? Ikke kjefte??? Straffe???

[Anonym bruker]

Klart vi skal avverge. I første omgang setter vi inn tiltak for å unngå at situasjoner oppstår. F.eks - ser vi at Hans og Ole sitter og kakker hverandre i hodet med en skje gjentatte ganger under måltidet, så plasserer vi dem ikke ved siden av hverandre i framtida.

 

Og vi skal ikke kjefte, men være tydelige voksne. Og for å være tydelige voksne må man sette grenser. Dette gir trygge barn.

Barn prøver ut grenser hele tida - det er ikke mulig å avverge alle slike situasjoner! Og det barn trenger da er en konsekvens. Ikke bare trenger de det - de forventer det også.

[Gjest]

Usansynlig at et barn som er klort, bitt eller dyttet av et annet barn ØNSKER seg en klem eller ordet "unskyld" fra dette barnet.

 

Så akkurat "gi det anledning til å gjøre opp for seg med en klem eller lignende." synes jeg du bør droppe. Selv om dette er svært utbredt praksis.

 

Misforstå meg rett. Om den som handlingen har gått ut over ØNSKER en gjensidig klemming av "angriper" etter at dere har snakket om det som skjedde, så for all del.....Da er dere flinke. Ofte blir det i praksis heller "Nå får du gi offeret en klem" (som er ønsket hverken av den som skal gi eller den som skal få klemmen).

 

[Gjest]

Vi snakker om barn fra 0-3 år.

 

Mine erfaringer er at det som fungerer i denne alderen er å gjenta beskjeden. Det er ikke alle ordene vi bruker som de forstår. Når barn er eldre enn 3år, synes jeg det er lettere å innføre systemer for oppførselen

 

Personlig hadde jeg ikke ønsket dette for mitt barn i en alder mellom 0-3. Tror h*n ville blitt dypt fortvilet og mistet tilliten til de voksne på avd. Nå som h*n er større fungere et slikt system. Han forstår handling og konsekvens.

 

Ville hatt de samme reglene, når et barn (0-3) gjør noe som ikke er lov, bør de voksne reagere likt. Kopp i luften, gått bort og satt koppen på bordet og sagt: koppen skal stå på bordet. Alle har koppen på bordet, flyet skal være i luften.

 

De lære, men det tar tid før det går inn. Så småbarn tester hele tiden. Det er slitsomt å gjenta beskjeden x-antall ganger, personlig syns jeg det er det som fungere best, tror man får lykkelige og harmoniske barn ved å veilede mest i alderen 0-3 år. Derfor bør det være max 3 barn på hver voksen, etter min mening.

 

 

[Gjest]

Enig med smil:) Det beste er nok at så lenge dere har problem med ro under måltidet, har ingen av de tre voksne jeg antare dere er på 9 barn, pause mens måltidet foregår.

 

Lykke til!

[krabbetrollet]

Til HI:

Dette systemet synes jeg høres helt horribelt ut. Jeg ville ikke ønsket et sånt system hverken der jeg jobber eller der barna mine skulle vært.

 

Huff.

[Vekt 75]

Hei. Jeg anbefaler deg å lese: Når små barn møtes

om de yngste barnas gruppefellesskap i barnehagen

av Løkken, Gunvor. Det er en fagbok innenfor pedagogikk.

En del av de tingene du nevner ovenfor er jo helt vanlig mellom de yngste i barnehagen. Feks kaste sand i sandkassen er en del av det å utforske sanden og det er deres måte å leke på. Ha heller færre barn i kassen samtidig.

Dunking med kopper og fat ved bordet er et eget avsnitt i boken og det er også helt vanlig for de minste. det er en del av samspillet og den non verbale kommunikasjonen til de minste. LES BOKEN vær snill. du vil få deg en a ha opplevelse. Håper ikke dette blir oppfattet negativt, men at du tar det som gode råd på veien. Jeg jobber i barnehage ( på småbarnsavd) og har fordypning i småbarns pedagogikk

. Lykke til

 

[Gjest]

Denne boken ønsker jeg som mor å lese. Ser at den kan lånes på biblioteket (de fleste er utlånt, det lover jo bra), alltid kjekt med impulser.

[Anonym bruker]

hadde nok ikke ønsket at mitt barn skulle gå i den bhg gitt... han er 14 mnd når han begynner å herregud hvordan han hadde blitt straffa for alt det "feile" han hadde gjort... dette er småbarn altså, syns det var alt for mye avstraffelse her....

[OsloMor]

I motsetning til mange andre her, er jeg tilhenger av å vise barn at ting får konsekvenser.

Har selv en tulle på 2. 3 år i bhg og vet at personalet bruker mange av metodene du nevner. Synes dette ser helt ålreit ut, ikke horribelt i det hele tatt.Bare helt vanlig sunn fornuft.

[MadamMim]

Helt enig med Oslo Mor, jeg.

 

Min sønn har gått i barnehagen fra han var 1 år gammel, og går nå på "stor avdeling".

 

Jeg vet ikke sikkert om de ansatte hadde avtalt slike "regler" seg i mellom som HI foreslår for sin arbeidsplass da han gikk på småbarnsavd., men jeg vet at det ble konsekvenser dersom de små gjentatte ganger kastet sand i ansiktet på et annet barn, slo med spaden, bet/kløp/lugget/slo eller oppførte seg dårlig ved matbordet.

Og det er jeg glad for!

 

Man må jo vise barn helt fra første stund at det ikke er ok å slå f.eks., og da kan jeg ikke skjønne hva som er så riv ruskende galt med HI's foreslåtte metoder??

 

 

 

[Anonym bruker]

Hehe...må bare le litt..

Det som HL skriver er jo helt vanligt i barnehager, og det MÅ til grensesettninger når 15 unger skal være sammen 8 timer /dag 5 dager/uken.

Helt normalt å vise barn at ting de gjør som ikke er akseptable faktisk FÅR konsekvenser, de lærer UTROLIG mye av det, selv de aller minste.

Det er ikke snakk om "straff" og lignende, det er oppdragelse!

Foreldre som har sine barn i barnehage opp til 40 timer i uken MÅ faktisk skjønne og akseptere at vi som jobber i barnehage MÅ ha litt kustus på barna om hverdagen skal fungere!!!

[Anonym bruker]

Er ikke barnehageansatt, men kan ihvertfall se at noen av svarene her er borti natta.

 

Det er jo umulig for de ansatte å forhindre at alt dette skjer mellom barna og for eksempel at de dunker asjetten og koppen i bordet. Sånn er barn! Og noe av dette må det være rom for mener jeg. Men, jeg er så enig med de som sier at det dreier seg om oppdragelse og ikke straff. Så lenge dette foregår på en vennlig og forklarende måte uten element av straff er jeg veldig positiv til det. Selvfølgelig skal barna lære og trenger grensesetting.

 

 

[Eliise]

Synes ikke det virker horribelt jeg... Men nå er ikke jeg ekspert, eller har lest x-anntall øker om det.

 

Jeg har inntrykk av at små barn skjønner mere enn vi tror, og at de vil forstå at negative handlinger får konsekvenser...

Hvordan skal de ellers lære? Hvis vi skal springe rundt og være et skritt forran, og avverge alle situasjoner?

[Anonym bruker]

Synes ikke noe av dette høres horribelt ut jeg!! Når det er så mange barn sammen som det er i en barnehage, så må det være regler! Jeg jobber med ungdommer, og jeg skjønner godt hvorfor jeg av og til har lyst til å hyle høyt av frustrasjon når jeg leser svarene til noen her. For mange av dagens ungdommer har helt tydelig hatt for lite regler hjemme og ikke skjønt det der med konsekvensen av sine egne handlinger! Og det er ikke rart når enkelte foreldre sier at "sånt må en tåle" og "mine barn har iallefall ikke godt av sånne regler"

Barn skjønner utrolig fort hva de får og ikke får lov til. De har godt av å ha regler å forholde seg til, og ikke minst: de har godt av å lære konsekvensen av sine handlinger!!!!

Så slipper jeg å skulle hjelpe ungdommer som bare durer fram og tror at de slipper unna alt, fordi foreldrene har sydd puter under armene på dem fra de var små!

[krabbetrollet]

Jeg er en av dem som lenger oppe her kalte dette systemet for horribelt, det er kanskje på tide å utdype dette litt nærmere...

 

Først av alt vil jeg bare si at jeg er fullstendig enig i at handlinger skal få konsekvenser. Barn ikke skal få "herje vilt" rundt hele dagen, det blir det ingen god barnehage av verken for barn eller voksen.

 

Det jeg reagerer på her er SYSTEMET det blir satt inn i. Det virker som om man glemmer at ingen barn er like, derfor kan man heller ikke alltid behandle dem likt.

Spennvidden i utvikling på en småbarnsavdeling er stort, og selv om en som er nesten 3 år fint kan forstå dette med konsekvenser kan det bli veldig vanskelig og uforutsigbart for en på 10 mnd.

 

Jeg synes at det er mye bedre at de voksne heller bruker sunn fornuft i stedet for å støtte seg til et rigid regelverk.

 

Hva gjør dere forresten når noen av barna utfører uønskede handlinger som dere ikke har nevnt i regel-listen?

 

 

[Susan*lillegutt og mini*]

Jeg hadde ikke blitt blid om mitt barn hadde kommet hjem og sagt at han måtte spise rett fra bordet i bhg.

 

Når de er i denne alderen tester de ut grenser,så ja,man må ha grenser for det meste,men å ta fra de fate å gi dem maten på bordet..ehh..da ser jeg for meg at mitt barn kommer hjem,begynner å banke med fate sitt,så tar han selv å legger ut middag på bordet for så å spise fra bordet..nei..det har jeg ikke noe tro på funker!!

 

Synes også dette systemet virker litt "på kanten"

For det første så gir man ikke et barn 5sjanser før man gjør noe,husker ikke hva det var du nevnte 3-4-5 sjanser på..om det var sandakasting eller hva..men uansett poenget er da at barnet vet det kan gjøre dette 5ganger før det skjer noe, ergo, da kan vi slå den ungen eller bite den ungen 5 ganger før det skjer noe,men så plutselig så får det konsekvenser med engang..er det rart at de blir forvirret om det er slik man holder på i bhg rund omkring.

 

 

[Susan*lillegutt og mini*]

en liten ting til..

 

koppen blir tatt fra dem,de får den tilbake når de vil drikke?

Hvorfor i all verden har du spørsmålstegn bak det,er vel da en selvfølge at de får den når de er tørst????

 

Og hvordan kan du vite at et barn på 1år som ikke kan prate så veldig mye kan si ifra når det er tørst?

Min gutt kunne ikke si at han var tørst når han var 1år,bare henta koppen sin og da forstod vi hva han ville.

Ville likt å se at det funker når dere tar fra barna koppen og de kanskje får den tilbake når de er tørst,men du er jo aldri sikker på når det er når barnet ikke kan si ifra.

 

 

[Gjest]

Spørsmål til deg:

 

Har du selv et barn i alderen 0-3 år?

 

Hva kan du teoretisk om barn mellom 0-3 år?

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Ja, det bør være konsekvenser på en del handlinger.

Det er vel og bra at barns naturlige adfersmønster er å slå koppen i bordet, men det handler om mer enn det. Det handler om at det er ganske mange andre barn ved samme bord som også skal ha mulighet til å kommunisere. Det handler også om at de voksne skal jobbe der. 9 barn som slår koppene kan bli ganske høylydt støy som sliter på de voksne.

Men hvilke konsekvenser det bør få, vil jo avhenge av hvor stort problem det er, og hvilken barnegruppe dere har.

Regler/ konsekvenser bør alltid evalueres og endres etter gjeldende barn og barnegruppe.

Husk at man kommer ofte lengre med ros,

Jeg ysyes vel ikke at det skal være en straff å sitte på de voksnes fang. Der ville jeg heller ta de som normalt sett ikke klarer å sitte i ro og sette dem på fang fra starten av med en positiv tone.

[2prinsesser>#]

Ut i fra min erfaring på småbarnsavd og 10 vekttall med småbarnsped, så er det første som faller meg inn, spes til måltidene - er ikke dette en stor dela v det sosiale sampillet itl barna??? Ihvertfall blant de minste???

Syntes dere i perosnalet burde ta en måpltid eller 3 hvor dere har ansvar for å observere en liten gruppe av barna, hva skjer når Per løsfter koppen? Smiler han? Hvem kikker han på? Er det Kari? HVa gjør Kari???

 

Det er akkurat disse tingene og det å få være med på å gjøre barna bevisste på de andre rundt som gjør at ejg har lyst til å jobbe på småbarnsavd igjen!!! Det er så gøy å få være med på den sosiale utviklingen deres!!!

 

Hva med å bruke humor og overse ting istedenfor straff og kjeft??? For min del syntes jeg det er vel så hensiktsmessig...en latterkule gjør at jeg blir litt løsere og ikke oppleves som så streng, og kanksje får jeg låst opp barnet igjen og får det den veien jeg egenltig vil og mener er det riktigste??

 

 

[Vekt 75]

Helt enig med deg. Det var noe av dette jeg prøvde å formidle i innlegget mitt lengre oppe. Og vi er konsekvente voksne selv om vi ikke kjefter og gir barnet straff.

[Pialill]

Jeg har lyst til å komme med et innspill til samlingsstunden.

Hvis barna ikke greier å sitte stille i samlingen så må den voksne endre på opplegget sitt. Så små barn greier ikke å sitte stille så lenge av gangen hvis ikke det er noe som virkelig fenger dem. Bryt opp prat i samlingen med benegelses leker/regler/sanger slik at de får lov å røre på seg. Eller del opp gruppa slik at de som sitter stille får ett opplegg og de mer aktive kan få noe som passer dem.

Jeg vil sette fokuset på at det viktigste de voksne kan gjøre for barna er å si HVA DE SKAL GJØRE, og ikke gi så mye oppmerksomhet på uønsket atferd.

Lykke til.

[Anonym bruker]

HI her.

 

Jeg ser at innlegget mitt har vakt en del reaksjoner, og det er ikke rart. Innlegget skrev jeg i en fart uten bakgrunnsinformasjon og begrunnelser. Tusen takk for innspill!

 

For det første vil jeg si at dette ikke er et "system" som skal brukes på alle barn, men noen klare regler vi MÅ ha på _enkelte_ barn i barnegruppen for at hverdagen skal fungere. Mange av disse reglene var satt litt på spissen med vilje, ikke fordi jeg vil gjennomføre det, men fordi jeg ser at pr. dags dato er det enkelte (voksne) som utfører disse handlingene. Jeg mener at å sette grensesetting på dagsorden er en bra ting. Barn i 2-3 års-alderen trenger klare føringer på hva som er akseptert i et sosialt fellesskap eller ikke. De trenger bekreftelse på at vi voksne ser at de prøver ut grensene, og de forventer en reaksjon. Vi gir selvsagt rom for individuelle forskjeller! Dette er ikke en fasit! Dette var kun noen tanker jeg skrev ned i en fart basert på mine egne observasjoner, og jeg bad dere ta det for det det var...

 

Hos oss er de fleste av barna 2 1/2 år. De skal over på stor avdeling til høsten, og der vil det bli forventet andre ting av dem.

 

Når det gjelder småbarns samspill med hverandre, så vet jeg selvsagt at å dunke med kopper i bordet er et typisk tegn på samspill. MEN - når fjorten barn dunker koppene i bordet på en gang, så er det helt uutholdelig å oppholde seg der inne. Skal man godta det da? Skal man godta at barn kaster sand på hverandre, biter og klorer hverandre, selv om det er naturlig atferd for dem?

 

Jeg tenker i hovedsak forebyggende. Hvordan kan vi voksne forebygge at barna gjør slike handlinger? DET er det viktigste. Kan vi forandre på det fysiske miljøet? Og ikke minst - hva kan jeg gjøre med meg selv og mine kommunikasjonsevner overfor barnet? Hvordan gjøre en samlingsstund spennende og passende?

 

Jeg er helt imot kjefting, og hos oss er NEI og IKKE ord vi voksne bruker i svært liten grad. Jeg har tro på å være en tydelig voksen uten å heve stemmen og være "sint". Konsekvensene som er listet opp ovenfor kan man gi uten at det blir kjefting.

 

Det har aldri vært meningen å lage et "system" for å "straffe" barna for naturlig atferd. Bakgrunnen for tankene mine var at jeg ser daglig at barna prøver ut grenser, og at de voksne på avd. reagerer på ulik måte. Og jeg ville sette grensesetting blant små barn på dagsorden, spesielt fordi så mange foreldre gav uttrykk for at det var de opptatt av.

 

Og til de som lurer; jeg har fordypning i småbarnsped, og jeg vet masse om barn mellom 0-3 år, både når det gjelder utvikling og samspill :-)