Min andre MA...

[Anonym bruker]

Hadde en MA i høst. Ble gravid igjen etter 5 tunge mndr med prøving og venting, og var kjempelykkelig da testen endelig viste positivt igjen. Fikk mot legens mening tidlig ul ved uke 10, på termindatoen for den første spiren som døde i MA. Hadde i lang tid gruet meg til termindatoen og så derfor frem til en positiv opplevelse, selv om jeg fryktet det verste.... Og ja. Denne termindatoen ble en dobbel trist dag!! Så en kropp og et hode, men ingen bankende hjerte....

 

Er litt bitter. For jeg visste før jeg ble gravid sist at jeg har APC-resistens. Har med koagulerng av blodet å gjøre. Lettere for å få blodpropper. Det er sannsynlig at dette har sammenheng med MA'ene i følge noen av legene jeg snakket med. Jeg sjekket i øst og vest da jeg ble gravid sist ifht om jeg burde settes på blodfortynnende. Men alle leger sa nei.... Neste gang vil jeg måtte gå på det. Surt å tenke på at dette kanskje kunne ha vært unngått. Men tror ikke legene regnet med at sjansen var stor for 2 MA på rad ettersom jeg har gjennomgått et normalt svangerskap og fikk en velskapt datter for 1,5 år siden.

 

Vi ønsket oss veldig 2 tette barn. Å nå merker jeg at folk kanskje ikke helt forstår sorgen vår etter MA pga at vi har en datter som kun er 1,5 år. Men vi ønsker så veldig baby igjen. Var klar for ny baby i huset før tutta vår var 1 år jeg. Detter er tungt.... Spesielt siden vi har venner og kjente som akkurat har fått og andre som venter til høsten. De er i gang med 2. runde... Men vi gleder oss stort over datteren vår. Hun er "for seg" for alderen og vi er kjempestolte! Hun vil bli en super storesøster, og jeg håper at vi snart kan begynne å se frem til det... igjen...

 

Vi vet jo også at vi KAN få barn iallefall, og det er jo positivt.

[Måånestråle]

Huff, jeg skjønner godt at du tar dette spesielt tungt og at du er litt bitter i og med at du sjekket så mye ang blodfortynnende osv. før dette skjedde. Håper virkelig at du får maksimal oppfølging neste gang, og at du da får en strålende svangerskap. Det blir kjekt for datteren din å bli storesøster, og når hun er noen år gammel så kan hun jo delta enda mer i babystell osv. i forhold til om hun nesten var baby selv. En fattig trøst, men man må forsøke å finne noen lyspunkter når alt blir så trist som det er for dere nå.

 

Stor trøsteklem.