Trenger litt oppmuntring

[Anonym bruker]

Hei dere!

 

Jeg venter nummer to ca 21 måneder etter førstemann. Jeg ble kjempeglad da jeg oppdaget at jeg var gravid, håpet på det egentlig, men innstillingen min har endret seg de siste ukene.

Er i uke 8 og klarer liksom ikke å glede meg. Minnene om en hard fødsel og en fryktelig barselperiode har tydeligvis satt sine spor. (ble smittet av sykehusbakterie og mistet veldig mye blod under fødselen, i tillegg til mange sting.) Så det var ganske slitsomt i starten, men jeg er jo klar over at det sannsynligvis blir bedre neste gang. Skal jo mye til for at alt slår til denne gangen også. Men lsiter litt med å tenke positivt.

 

Er det noen der ute om har noen oppmuntrende ord om det å føde nr 2 og om det å ha to tette barn?

Trenger det virkelig!

[Gjest]

uff det hørtes ikke bra ut dette..hadde en kjempe tøff fødsel jeg også som endte med krisekeisersnitt...men dette er jo 3 år siden...men jeg jeg har vert bekymret og redd får dette skal skje igjen...men man kan ikke syke seg ned...må tenke at denne gangen skal gå bra!og nå ser jeg faktisk veldi fram til denne fødselen..vil at barnet skal komme vaginalt og vil gjøre alt får dette....du må bere tenke at det skal gå bra..det kan jo ikke skje igjen...sjansene er ikke store får at det skal skje igjen...dette var kanskje ikke noen oppmuntrende ord...men du kommer til å tenke annderledes...det vil gå bra....!!!

[Focusina]

Hei!

Det var helt rart å lese det du har skrevet, for jeg kunne skrevet det selv.

Som deg får jeg 21-22 mnd mellom nr 1 og 2.

Som deg opplevde jeg fødsel og tiden etterpå som traumatsik.

Selv ble jeg ikke smittet av sykehusbakterie, men barnet vårt. Vi fikk beskjed om at det var 50% sjanse for at han skulle overleve...Ganske traumatsik.

I tillegg fikk jeg store fødselskader...

Jeg er som deg GLAD for at jeg ble gravid igjen, men jeg klarer ikke kjenne den boblende gleden ved å gå her gravid å vite hva som venter meg... For vi vet jo så mye mer nå.

Neste fødsel kan selvfølgelig gå mye bedre, det gjør som regel det. Det som skremer meg mest er at nå som barnet vårt endelig har begynt å sove om nettene - er jeg i gang igjen med sovnløse netter. ( tisser 5-6 ganger om natten slik jeg opplevde sist)

 

Når det ser som verst ut med hormoner i blodet og hodete, får vi trøste oss med at vi ikke lever som de for hundre år siden. Dengang man fikk en haug med barn, og man i tillegg fødte hjemme uten hjelpemidler.

De kvinnene som levde da - beudrer jeg.

 

Dette var kanskje ingen oppmuntrende ord akkurat, kanskje fordi jeg som deg er litt nede selv.

Men som et gammelt ordtak sier; Delt glede er dobbel glede, delt sorg er halv sorg. Skjønt vi sørger ikke, vi har det bare litt tungt akkurat nå. For når alt kommer til alt er vi utrolig heldige som er blitt gravide - ike alle får oppleve det. ( Prøvde i 12 år for å få første mann, med feil mann. Han jeg har nå er tydeligvis en effektiv befrukter ;-)

 

Ønsker deg solskinn og glede i dagene som kommer-

 

[Ettena-74]

Hei og gratulerer så masse!

 

Våre to eldste har 21 måneders aldersforsell. I familien vår har det vært veldig godt å ha dem så tett. De har veldig god kontakt, leker mye med hverandre. Ok, det er tidvis slitsomt med to tette, men samtidig oppveies det endel av at de underholder hverandre og at det man har lært av første barn er såpass "ferskt" når andremann er i samme alder. Våre eldste er nå 4,5 og 6 år, vår yngste er 2 og sistemann kommer i sommer. Vi har altså god erfaring med å ha barna tett!

 

Jeg har derimot ingen erfaring med vanskelig fødsel eller sykehusopphold, så der kan jeg ikke hjelpe deg. For meg har det gått greiere for hver gang, og slik er det jo for mange.

 

Dersom du blir å grue deg mye, bør du ta det opp med jordmor/ fødestedet. Mange steder har de blitt flinke til å ta imot folk med forskjellige former for fødselsangst - en dårlig fødsel gir fort negative forventninger til neste, det er jo ikke rart.

 

Forøvrig er du ikke nødt til å ha barselperiode på sykehuset dersom det ikke er medisinske grunner som tilsier det. Det går an å føde ambulant, som det heter, dvs dra hjem rett etterpå (jeg tror det er etter 5 timer man kan dra hjem), og så komme tilbake for føllingstest når den skal taes.

 

Lykke til!

 

[ruffen]

Hei og takk for svar!

 

Var egentlig ikke meningen å være anonym. Godt å høre om andre som har hatt det likt. Nå er jeg bare i uke 8, så det skal jo renne en del vann i havet før jeg skal føde igjen. Satser på at det går seg til og at jeg blir så lei at jeg bare gleder meg til fødselen. Det gjorde jeg nemlig sist, men det er noe med det, når man vet litt mer om hva man går til...

Det vil nok også hjelpe å blir kvitt den hersens kvalmen! Noen dager blir bare litt mørke, men heldigvis er det vår og snart sommer. Nå skal jeg prøve å fortrenge tankene på det som kommer og bare la det stå til...

 

Lykke til til alle! )

[Gjest]

Hei!

 

Jeg har fire (snart 5?), og må si at fødselene har blitt lettere og lettere (he he, kanskje kroppen tåler mer etterhvert). Den første var helt forferdelig, og i tillegg fikk babyen kolikk. Jeg var da alene med barnet etter at pappaen døde under svangerskapet, og hadde en tøff tid.

 

Så har det blitt lettere, alt sammen, og de to siste gutta kom med kun 14 mnd mellom. Det har gått som en drøm! De er nå 2 og 3 år, og er verdens beste venner. De går ikke uten hverandre, leker, gjør de samme tingene, og, må innrømmes, sloss sammen innimellom. Minsten krabber stadig opp i senga til 3-åringen om natta, i stedet for å komme til oss. Alle sier det skal være tøfft å få to tette, men det behøver det ikke! Vi har to solstråler.

 

Det som kan være litt slitsomt, er det praktiske. Det er to barnehagebarn, som produserer mengder skittentøy, bleier, oppvask osv, men vi er jo flere i huset som kan ta hånd om dette. Sørg for at dere deler de oppgavene!!

 

Og husk at ingen fødsler er like! Kanskje du får en solskinnshistorie å fortelle etterpå?