Gå til innhold

Er veldig i tvil hva jeg skal gjøre, trenger mange svar.


Anbefalte innlegg

Jeg nærmer meg 35 år, og jeg er gift med verdens snilleste mann. Men han vil ikke ha barn, han nekter. Han sier at nå må du legge det skal ha barn tullet bak deg. Men jeg kan ikke det, det går bare ikke, jeg føler et så sterkt instinkt på å bli mor, at jeg må bare det.

 

Nå har jeg endelig fått sjansen til å skjule det hele for min mann. Han skal ut å reise et år i østen, og jeg vet at han ikke kommer til å være trofast mot meg på denne turen (mange mange horer kommer det til å bli) men, han skal altså være borte et år..

 

Skal jeg klare dette å holde dette skjult for mannen min må jeg gjøre det nå.....

 

Jeg tenkte at visst jeg blir inseminert i danmark etter at han er reist med anonym donor, og bærer frem barnet og later som at det er et fosterbarn som bor hos meg... når han kommer tilbake igjen, for det får jeg lov til.. å ha fosterbarn..

 

Jeg vet at jeg ikke skal føre mannen min bak lyset,

 

Men jeg er så innderlig desperat og vil dette SÅ gjerne.

 

Gode råd ?

 

Fortsetter under...

Verdens snilleste mann? Hva skal han da med alle horene? Skill deg og få barnet du ønsker deg. Vær like egoistisk som han, men ikke involver et barn i dine eventuelle livsløgner. Det vil slå hardt tilbake på deg en vakker dag.

Jeg vil ikke skille meg, men han skal ut å reise et år i østen, og uansett hva jeg mener så kommer han til å ha sex med veldig mange horer, unge jenter og ligge på standen og kose seg med jenter som tilbyr sexsuelle tjenester. Jeg har sagt at jeg ikke liker det, men han skal reise han, og da får han gjøre som han vil. Jeg vil ha et barn, men jeg føler at det er ingen mulighet for at jeg kan være ærlig heller....

Hei Hovedinnlegger.

Hvis du velger å gjennomføre planen din så er det noen små ting du må tenke på: Som det at din mann vil automatisk regnet som far til barnet selv om han ikke er hjemme. Det er fordi at her i Norge så blir barn som er født i ekteskap mellom mann og kvinne, automatisk fastsatt farskap. Det er fordi Norge følger pater est regelen. Det betyr at din mann ikke kommer unna farskapet! Det andre er hvordan skal du klare å lure han til å tro at det er et fosterbarn? Dere må gjennomgå Pride kurs før dere får fosterbarn. Og med han i Østen hvordan skal det gå? Det enkleste for deg som ønsker så desperat å bli mor blir nok å skille deg i fra han. Men hvis han ikke har kuttet strengene og du ikke bruker noe, så er jo muligheten der. det blir jo å lure han, men det blir jo det uansett om du tar deg en tur til Dannmark. Hva sier venner og famile?

Stakkars deg, jeg føler veldig med deg!

 

Jeg hadde en samboer, jeg forlot han for 3 år siden. Jeg var veldig glad i ham, men han ønsket ikke flere barn enn de 2 han selv var far til.

Men hva med meg da? Skulle ikke jeg få mitt høyeste ønske oppfylt?

 

Jeg har ikke vært så heldig å få barn ennå, men jobber hardt med saken sammen med min nåværende samboer. Vi har bodd sammen i 1 1/2 år og prøvd like lenge, men jeg gir ikke opp!! Jeg er 39 år i dag, har ingen barn og tiden flyr veeeeldig fort for tiden.....

 

I mellom disse forholdene hadde jeg planer om å dra til Storkklinikken og få inseminasjon, hadde hatt samtale, men ventet en periode på at mens skulle bli regelmessig. Men så dukket min flotte samboer opp fra intet, og hva er ikke både flottere og enklere og være 2.

Men hadde det ikke blitt ham, da hadde jeg gått for Danmark.

 

Om du tror mannen din kommer til å hore i østen, er han ikke hvert å være sammen med deg. Skill deg fra ham, det finnes mange flotte menn der ute. Og om det er økonomien som plager deg, så klarer de fleste seg med den støtte og hjelp de får.

Vær så snill, IKKE ofre deg og ditt liv med bare det han vil!!!!!! Hva med deg da? Og dine drømmer? Vær tøff nå!

Jeg har lest om flere gamle og middelaldrene kvinner som i dag angrer bittert på at de lot sin aller største drøm gå i vasken fordi mannen ikke ønsket barn, eller at han hadde egne og nok med det.

 

Og en ting IKKE lyv for din mann, si rett ut at dette finner du deg IKKE i. Fortell han hva du føler og om du vil, si til han at om ikke han vil gå for barn med deg, så skiller du deg fra han. Hvilken ektemann forlater sin kone i et helt år og drar til ØSTEN alene? Hvor er du i alt dette? Burde ikke en mann ta med sin kone? Det ville vært det normale i mine tanker. Vet ikke hvor han er og hva han tenker.... Ikke legg dine drømmer på hylla for en sånn DRITT som han er i mine øyne.

 

Lykke, lykke til lille deg! Vi håper å få følge deg, er spent på hva du går for..... : )

Annonse

Hei

 

Jeg beklager, men dette innlegget kan jeg ikke ta seriøst.

I alle tilfelle er dette en debatt som ikanskje kke burde foregå her?!?

Jeg har og en liten mistanke om at dette er den samme anonyme vi har hatt besøk av et par andre ganger siste uken. Det er noe i teksten som lyser av et ønske om å provosere.

 

Alle som vil må selvfølgelig svare på dette innlegget, og det kan godt være det er jeg som er helt på tur nå. I så fall ber jeg om unskyldning.

 

 

Ja, det er vanskelig å tro at dette er sant, men siden det finnes så mange forskjellige livshistorier der ute vil jeg allikevel komme med en liten betraktning.

 

Å få barn er en egoistisk handling, men du kan ikke seriøst mene å oppdra et barn og late som om det er et fosterbarn!

 

For barnets skyld må du være ærlig, dette ville være et av de største bedragene du kunne utsette det for! Og det synes jeg ærlig talt du må holde deg for god til!

 

Det kan godt hende at du kan klare å lure mannen til å tro på det, hva vet jeg, han kjenner vel kanskje ikke til de diverse kurs etc man må igjennom før man blir fosterforeldre. Men du kan vel vanskelig holde skjult for hele verden at du er gravid, og hva er sjansene for at ingen bemerker dette til din mann når han kommer hjem...

 

Dra gjerne til Danmark, bli gravid og få barn. Enten skiller du deg fra mannen din før du drar, eller kanskje etter han kommer hjem og ikke ønsker dette livet. Men å lyve på denne måten kan du bare ikke, HVIS dette da skulle være et seriøst innlegg...

 

En liten tanke må vel også være hva slags liv du ønsker for barnet ditt, og samme hvor mye du sier mannen din er snill, så er det kanskje ikke han som skal bli en del av barnets liv. Han vil ikke dette, og det må du nesten bare respektere.

 

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...