har to barn, men får ikke flere.. grunn til å deppe ?

[Siljejenta]

Forholdet er nettopp slutt, han gjorde det slutt. Er veldig deppa for det, og det er jo gjerne naturlig at det er en livs-krise for oss alle når slikt skjer.

Jeg har også flere tilleggsproblem. Meg og han prøvde å få et barn nummer tre siden jeg var 24 til 30 , men fikk ikke det til. Fikk de to vi har sammen da jeg var 20 og 23 år. De fant ikke noe galt med meg, men jeg tar skylden, og føler meg udugelig og ukvinnelig !! Klarer ikke det de fleste kvinner kan, nemlig forplante seg. Blir deppa av å miste sjansen så ung, selv om jeg er glad for de to jeg har fått, så er dette deprimerende synes jeg. Han tok operasjon på begge testiklene når han var liten, og har under verdens helseorganisasjons grenser for infertilitet, men allikvel så burde vi klare dette, sa legen , siden vi har klart det før. Jeg var hele tiden opptimistisk også , og trodde vi skulle klare å få et til, så derfor gikk vi i årevis og håpet på at ting skulle skje.

Var jeg ikke tålmodig ? Typen jeg var med sier jeg ikke har grunn til å deppe for at jeg kanskje ikke klarer å få flere barn når jeg har to.

- i tillegg så har jeg ikke noe fast jobb heller, jobber innimellom, men det kan plutselig bli mye og så lite, det er også en ting.

Så har jeg grunn til å være lei meg ? men vet at jeg må bare ta meg sammen og prøve å ikke tenke på alt dette, men innimellom klarer jeg ikke annet ...

 

 

[Gjest]

Hei forstår du er litt lei deg , men dette innlegget har jo ikke så mye med fødsels depresjon å gjøre ? ! Legg det heller inn på skravle eller psykisk helse )

 

Mvh

[Gjest Odyssey]

Eh Nussepus, hun er jo lei seg svangerskapsrelatert da, ingen vits i å hive ut folk!

 

Jeg kan dessverre ikke svare HI her, da jeg lider av andre problemer, men jeg føler med deg og forstår at du er lei deg. Men dette er ikke din feil. Prøv å oppsøk hjelp mtp. jobb o.l

[Siljejenta]

Skjønner jo at det kan være feil linje dette her, men jeg bare leste på siden, der det sto depresjon, og visste ikke at det var i forbindelse med svangerskap på en annen måte. Men takker for at Odyssey mener at det ikke er noen vits i å hive meg ut

 

Det er relatert til svangerskap også , sant det. Ønsker jo å bli gravid, men blir det ikke. Og føler meg pekt ut som den som er grunnen til det, uten at de finner fysisk årsak hos meg, men kun hos han siden han har operert. Legen sier at selv om han har nedsatt fruktbarhet så kan det være delt årsak mener han, av ting man ikke kan finne liksom. Lett å føle seg ukvinnelig da. Og spesiellt sårbar pga. andre situasjonen i tillegg, anngående forholdsbrudd på toppen og jobbproblemer. Men jeg får smøre på et smil og allikevel holde på min egen tro, at jeg faktisk kan bli gravid på naturlig vis.

 

Ønsker dere lykke til, og håper dere også får livet på riktig kjør igjen også

 

[Olives]

Hei, hei, Siljejenta!

 

Forstår godt at du lett kan føle deg ukvinnelig. Om det er fordi du ikke har blitt gravid for tredje gang, eller at han har vraket deg, (eller begge deler), er kanskje vanskelig å sette fingeren på. Men nå bør du (med eller uten hjelp) tenke litt fremover.

 

Siden han har gjort det slutt, er det vel per tiden ikke aktuelt å finne ut om det er han som er årsaken til at barn nr 3 ikke kommer. Han er vel ute av bildet nå? Ikke bruk så mye energi på det. Og det er jo, som du selv sier, ikke funnet noe medisinske hindringer for at du ikke kan bli gravid igjen. Så den biten er høyst sannsynlig på plass.

 

Tror jeg ville ha oppsøkt aetat, evt søkt om omskolering, både for å kunne få en jobb du ville trives med i fremtiden, men også få endret fokus fra alt det negative. Å få nye impulser er viktig for å komme seg videre. Ellers står man i stampe. Tror (bare tror) at slik situasjonen er, ville du vel kanskje ikke ha følt så mye bedre om deg selv, om du hadde hatt 2 eller 3 barn. Få tingene på plass, så skal du se du møter en (kanskje i utdannings- eller jobbsammenheng) som du har en skikkelig match med på mange måter. Det gjorde jeg...

 

Lykke til...