Allean, Fia og lillebror Skrevet 30. april 2007 #1 Del Skrevet 30. april 2007 Her er min fødsels historie, skrevet på BIM høsten 2006. Jeg legger den inn hit, akkurat slik jeg skrev den da. Jeg var veldig positivt overasket over min fødsel. Jeg var jo sikker på at jeg som første gangs fødende kom til å bruke laaang tid. Men slik ble det altså ikke. Jeg gikk 11 dager på overtid med lille Sofia, men hun kom da til slutt ut hun også. Slik skjedde det: Mandag 28 august var jeg på overtidskontroll. Jeg hadde to cm som kunne tøyes til tre, og legen dro og slet litt ekstra nede i der. Neste dag, begynte jeg å få veldig mye mer slimete utflod. Regner med at det var slimproppen som gikk delvis utover hele dagen. Så natt til ondag våknet jeg klokken ett og måtte tisse som vanlig. Når jeg satt meg på do kjente jeg det knapp til i magen, og det var akkurat som om babyen falt litt lengre ned. Jeg fikk den første rien med en gang etterpå. Jeg tenkte jeg skulle gå litt rundt med rier før jeg vekket mannen min. Jeg hadde nemlig allerede vært inne på sykehuset en gang med modningsrier som gav seg igjen. Så denne gangen ville jeg være sikker på at det var ordentlige rier på gang før vi dro inn. Jeg prøvde varm dusj og varmeflaske, men etter et kvarter måtte jeg vekke mannen. Jeg hadde bare tre min mellom riene, og de var sterke. Etter ti minutter turte ikke mannen min vente lenger. Han ringte til sykehuset, og vi fikk lov til å komme inn. Den 40 min lange veien til sykehuset var gjort på 30 min:) Jordmor sjekket åpningen min og jeg var bare 3 cm, uff nedtur. Jeg satt 30 min med registrering, noe som ikke er særlig behagelig når man har tette, sterke rier. Så fikk vi tildelt fødestue. Klokka var nå blitt halv tre. Tiden gikk faktisk uten at jeg registrerte det noe særlig. Jeg var mest opptatt av å puste meg igjennom riene som kom med 2 min mellomrom. Jeg fløy hele tiden på do, trodde jeg måtte tisse hele tiden. Men det var vist fostervann som kom istedet. Jeg prøvde badekar. Men jeg klarte ikke å slappe av mellom riene, noe jeg virkelig trengte, så det var opp i sengen igjen. Vi lå i dobbeltseng og mannen min lå bak meg og masserte ryggen min under hver ri. Klokken halv seks skulle jordmor sjekke åpningen min igjen. Ja ja tenkte jeg det er vel bare 4 cm kan regne med å holde på en stund til. Moren min hadde nemlig en 18 timer lang fødsel med meg. Men jordmor var like overasket som meg. Jeg hadde ti cm åpning og kun en liten kant igjen. Jeg fikk stå litt på gulvet mens jeg holdt mannen min rundt nakken, og vuget og presset i et kvarter 20 min. Da orket jeg ikke mer og satt meg ned på sengen med en saccosekk bak ryggen. Da hadde jeg ingen kant igjen. Jeg fikk lov å presse på hver ri. Noe som var det beste med hele fødselen. For hver ri viste jeg at jeg var litt nærmere å se babyen min, og disse riene gjorde ikke like vondt som åpningsriene. Det rareste med å presse når man sitter oppreist slik, er når hodet er på vei ned forbi skambenet. Du kjenner hodet går forbi. Men når rien gir seg sklir hodet tilbake igjen. På meg skjedde dette kanskje i ca ti rier. Men jeg kjente jo at hodet gikk lengre og lengre utover for hver gang. til slutt sto hodet i åpningen, og jeg fikk beskjed om å ikke presse på neste ri for å la vevet i åpningen tøye seg litt. Dette var ikke særlig godt. Men det gikk jo ikke lenge før jeg fikk presse igjen, og svupp så var hun ute. 06.55 30 august ble lille Sofia født. 3725g og 52 cm lang. Hun gråt ikke når hun kom ut så jordmor og barnepleier prøvde å gni henne hardt og suge slim ut av munnen hennes, men lille Sofia hadde bare ikke lyst til å gråte hun. Hun pustet og hadde fin farge, og var alldeles perfekt. Jeg revnet kun litt opp på oversiden av åpningen, sydde tre sting. Jeg må si at fødselen gikk mye bedre enn jeg trodde. Jeg var så konsentrert i pustingen min at jeg på en måte ikke var helt i meg selv. Og selv om jeg aldri rakk å få noe smertestillende så var det overkommelig. Det eneste som jeg ikke hadde tenkt på når jeg gikk gravid er hvor mørbanket man blir etter en fødsel. Jeg har fremdeles vondt for å sitte en uke etter fødsel, men det blir bedre for hver dag. Og dere som skal føde på SØF, ikke bekymre dere. Det er kjempe koselige kompetente mennesker der inne. Vi hadde bare positive opplevelser. Nå koser vi oss fælt hjemme, lille Sofia er snill og sover spiser og bæsjer. Livet er slitsomt, men perfekt. Gled dere alle sammen. Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/9145131-god-f%C3%B8dsels-opplevelse/ Del på andre sider Flere delingsvalg…
Keiko&Sivert Nikolai<3 Skrevet 1. mai 2007 #2 Del Skrevet 1. mai 2007 D va ei fin historie! Lenke til kommentar https://forum.klikk.no/foreldre/topic/9145131-god-f%C3%B8dsels-opplevelse/#findComment-9151723 Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå