lei av å veie for mye..

[Anonym bruker]

jeg synes det er så fælt å veie for mye når jeg vet at det ikke er min egen feil heller. har hormonforstyrrelse som gjør at jeg får fett på magen og i tillegg så har jeg en annen hormon forstyrrelse som gjør at jeg har 40% for mye vann i kroppen, så jeg ser kjempe tykk ut, er 172 og veier 108 kilo.

jeg spiser sundt og beveger meg masse, men ingenting virker. går på vanndrivende medisin, men den virker bare med 10% av vannet i kroppen.. Jeg føler at folk ser på meg som at jeg er dum og ikke vet hvordan jeg skal bli tynnere, men for meg så bare går det ikke..

Lei meg..

[Anonym bruker]

Selv er jeg 176 cm og veier nå 124 kg.... Er i uke 17...

 

Jeg føler også mye på at jeg veier for mye, er livredd for helsesjekker fordi jeg er redd de skal si noe fælt... Da blir jeg bare lei meg og tør ikke si noe... Jeg slanket meg til jeg oppdaget jeg var blitt gravid... Og de fleste sier jo at man skal ikke slanke seg mens man er gravid... Jeg prøver å leve sunt og gå tur hver dag... Men jeg er så lei meg for at jeg ikke hadde gått ned mer da jeg ble gravid... Var 118 kg. da jeg ble gravid...

Jeg har lavt stoffskiftet, og la på meg 30kg på bivirkninger av noen medisiner jeg måtte ta... Problemet var at jeg jeg nå kjemper mot de domme kg, jeg var jo kraftig allerede før de teite 30 kg kom i tillegg... Dette er mange år siden, og det var i samme sammenheng de fant ut at jeg hadde altfor lavt stoffskiftet... Det er et slit å kjempe mot vekten og selvtillitten er på bånn....

 

Så jeg forstår følelsen av å være tykk mot sin egen vilje...

 

Synes du er flink som spiser sunt og beveger deg mye:)

[Anonym bruker]

Mitt beste tips er å komme JM og lege i forkjøpet.

Snakk med dem når dere er til kontroll.

Si at "dette synes jeg er veldig vanskelig å snakke om. Men jeg har lyst til å snakke om min overvekt i svangerskapet bla bla bla jeg liker det ikke, jeg lever sundt og liker ikke være som jeg er"

 

Jeg er selv 172 cm og veide 105 på siste kontroll.

Jeg veit hvor vanskelig det er å møte omverdenen som overvektig. Men etter en VELDIG lang prosess bestemte jeg meg for at det er NÅ livet mitt er og jeg kan ikke vente til jeg blir tynn. Jeg har etter det fått et mer naturlig forhold til meg selv, til mat og til kroppen min. Omgivelsene mine sier jeg stråler og er flott.Jeg har vært på byen og truffet gamle klassekamerater som sier " fy søren så godt du ser ut, hvor var du da vi gikk på skolen" Nå er jeg tykkere og vakrere enn da jeg gikk på skolen.

Jeg deler dette med dere fordi jeg selv har erfart at det ofte er kjekt å være den som tar opp ting og snakker om dem. Da kan man styre det på en annen måte og du føler det kanskje ikke som et "angrep" på samme måten. Min lege har aldri sakt noe om min overvekt men vi har også snakket om det da jeg sa "huff jeg veier jo litt mye da" og hun sa bare "det er det for sent å gjøre noe med nå"

 

Lykke til jenter.

[Anonym bruker]

Uff så leit, vet ikke helt hva jeg skal si. For meg virket det å trene, ble til og med kvitt diabetesen, trenger hverken piller eller insulin lenger. Tørr ikke slutte å trene, tanken på å bruke medikamenter igjen skremmer meg.