Å ødelegge et liv? Think again!

[Anonym bruker]

En del damer her inne har tatt valget om og beholde et barn til tross for at den andre halvdelen ikke ønsket det. De fleste mannfolkene i den kategorien føler det sikkert urettferdig at de blir "påtvunget" et barn og at det er urettferdig på sett og vis; det at det er kvinnens valg alene.

 

 

Jeg ser det at en del damer sitter med dårlig samvittighet for at de gjør livet til mannfolkene jævlige og at de ødelagt livet dems. Jeg håper for all del at det ikke er kvinnens innstilling til dette, og heller referat fra mannens frustrasjons tale... Samme hvor det kommer fra synes jeg det vitner om en dårlig holdning, eller en slakk måte og uttrykke seg på.

 

Det eneste som ødelegger liv her i verden er narkotika og vold; og slettes ikke det at et barn kommer til verden. Og var det noen som har rett til og felle en tåre for at hele deres verden blir snudd på hodet og at livet noen ganger tar en helt ny retning; så er det faktisk oss kvinner.

 

Javel, så var det ikke planlagt og det passet kanskje ikke inn i deres livs plan- men det skjer jo hele tiden- men så gjør man det beste ut av det. Det er jo det vi må uansett hva som skjer.

 

Til tross for at samfunnet ønsker, og samt tilrettelegger for at en far skal delta på lik linje med en mor i et barns liv; har fedrene en helt annen frihet og romslighet for frihet fra ansvar enn en mor har. For og nevne praktiske omstendigheter; kan en far ikke påtvinges og ha omgang med barnet, de kan flytte, de har den samme økonomien, de trenger ikke skifte jobb eller få den tilrettelagt, de har mye mer frihet enn oss hvis de velger og ta del. Damer er heller ikke så ofte skeptiske til om de har barn fra før- noe som gjør det lettere for dem og treffe en ny flamme.

Vi kan jo også trøste oss med at det er vi som sitter med 98% av instinktene, samvittigheten, omsorgsfølelsen og beskytterfølelsen- for den er som regel fraværende hos en mann som velger og ikke ha noe med barnet og gjøre.

 

Du har ikke ødelagt en mann sitt liv selv om du valgte og bære fram et barn som han ikke ønsket., og du har slettes ikke gjort det jævlig heller. Hvis det er hans ord; synes jeg du bør spørre ham om noen har tenkt og ta livet av ham eller om han er i ferd med og bli narkoman. Og hvsi det er dine tanker; tenk igjen!

 

 

 

[Gjest anouschka with Love]

Den var fin!!! Liker litt teft jeg :-)) Enig med deg anonym! :-D

[Gjest]

Signerer her....

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

me sign;)

[Gjest]

me 2:)

[mememe]

me 3

[smil =)]

Takk =)

Bra skrevet stort pluss poeng til deg!!

Lykke til vidre med nurkene i magene alle flotte damer

 

[mac baby]

Takk tenkte: nå brøt helvete løs jeg, men det gikk visst bra hehe.

 

 

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

hehe, ja jeg og trodde det var et negativt innlegg;)

[mac baby]

feiget ut og måtte signere anonym... men det ble visst godt mottatt- og det var det jeg håpet på. Natti natt

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

det var det;) Vi liker sånne innlegg;)

[Gjest]

Elsker slike innlegg<3

[Anonym bruker]

Ikke for å være en vanskelig anonym, og for å si det: jeg har stor respekt for dere som alenemødre. Dere skal ikke ha dårlig samvittighet for at dere bærer et nytt liv frem i verden! Men noen alenemødre tenker ofte slik at en skal "hevne" barnefar og lage et lite helvete for dem på hjemmefronten - ikke tenk slik for det som regel barnet det går ut over!

 

Jeg er selv i et forhold med der jeg konstant er nødt til å forholde meg til en hevngjerrig barnemor. MIn kjæreste ("Daniel")hadde aldri et forhold til henne - det var et one-night stand etter en fuktig bytur. Resultatet etter denne kvelden ble en jente som desperat og hysterisk prøvde å få han til å bli kjærester (hun hadde vært etter han i lenger tid, dette var ingen hemmelighet, og etter litt for mye alkohol så ble han sjarmert og kåt og ble med henne hjem for å si det sånn). Det viste seg senere at hun var blitt gravid, han hadde ingen lyst til å bli far og leke happy family, men når enden på vise ble som den ble (barnet skulle bæres frem) så ville han betale bidrag, stille opp og være far.

 

I tiden før barnet kom til verden kom jeg inn i "Daniels" liv, det utviklet seg og vi ble et par. Jeg visste hele historien + har vært tilskuer til diskusjoner og avtaler uten å legge meg bort i så altfor mye. Men kravene fra barnemor ble hele tiden verre og verre. Lillegutt ble født i desember 2005.

 

Meg aksepterer hun absolutt ikke som del av "Daniels" liv, enda til det ikke er min skyld at de ikke er sammen - og hun skal straffe "Daniel" ved at han ikke får se barnet så lenge jeg er der. Dvs. at vi får ikke ha gutten alene, og gutten får heller ikke komme på besøk til oss. Det er bare "Daniel" som får besøke han, og da alltid hjemme hos henne. Hun krever at "Daniel" skal betale for det ene og det andre (utenomet bidrag). Vi har nå begynt å sette foten ned, og håper at hun med tid og stunder skjønner hva hun påfører barnet ved å bruke han som en brikke i spillet mellom seg selv og barnefaren. "Daniel" er svært glad i sin sønn, og prøver i det lengste å være en god far. Han hadde ingen ønsker om å bli far, men har innsett at det skal ikke gå utover sønnen, men det er svært vanskelig når barnemoren går inn for at "Daniel" skal straffes for ikke å være med henne.

 

Jeg vet at det ikke er alle som som er "Daniel", mange som er alenemødre sliter med barnefaren og må derfor sikkert sette litt press på. Og det er ikke den siden jeg prøver å formidle her heller, ikke ta det som noe angrep. Jeg ville bare uttrykke en historie fra en annen side, det betyr ikke at alle historier er like. Det er svært vanskelig å være på den andre siden (barnefar og kjæreste) når alenemor er oppsatt på "å ta oss" og ta fra oss alle gleder ved den lille gutten - jeg kan telle på en hånd de gangen jeg har fått kose med gutten, og jeg vet at hun forteller ville historier om oss til andre. Heldigvis i vårt tilfelle så vet mange hvordan situasjonen er, men det sliter likevel på oss, og jeg "frykter angrep" ofte når jeg er ute.

 

For dere som har en god barnefar, men som likevel ikke er sammen med han av årsaker jeg ikke kan vite: ikke la deres sinne og aggresjon gå utover barnet. La oss som stemødre (og iallfall de av oss som ikke har vært "delaktig" i å ta gubben fra dere) få muligheten til å leve et inkluderende liv. Vi vil ikke ta plassen deres som mor, bare bidra til en godt forhold og bra oppvekst for barna!

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

synes dette var et kjempe bra innlegg jeg!

[Anonym bruker]

Så fint å høre litt fra den andre siden også! Selv har jeg vært i motsatt situasjon på en måte, der stemor virkelig prøvde å ta min rolle (ikke noe jeg bare føler altså, jeg har fått det slengt i trynet av en av hennes venninner, etter at faren dumpa henne). Dette medfører at nye stemødre til mitt barn må forholde seg til en helt ekstremt skeptisk meg, men det er tross alt farens feil - han brukte en periode nye damer for å "straffe" meg for at jeg gikk fra ham. Jeg vet at ikke alle er som henne, og det er fint for meg å få høre det også. Forhåpentlig har barnefar til min tatt til vett nå, men man vet jo aldri...

[Anonym bruker]

De fleste historier har to sider, det er det som gjør det så vanskelig å gi råd på generell bakgrunn. Forhåpentligvis så har barnefaren i din situasjon tatt til vettet, og forhåpentligvis er hans nye dame® ikke som hun du skrev om - det blir også feil. Men det er bra du vet at ikke alle er som henne, og skeptisk har du lov til å være, det er tross alt en ny person som kommer inn i ditt barns liv. "Skeptisk i en slags prøvetid" ville vært helt naturlig for meg.

 

"Daniels" kjæreste

[Gjest]

Synes det var flott å lese fra den motsatte siden av saken.

Jeg gruer til eventuelle stemødre.. Hadde vært fint med en grei engasjert stemor, men barnefar har på den tiden jeg har vært gravid rukket å bytte mellom tre kjærester..Frykter det blir mange stemammaer på den lille gutten jeg bærer i magen.. Selv håper jeg å passe på å ikke presentere lillegutt for noen mann før jeg vet sikkert at denne mannen er det 100% alvor med, vil ikke det skal komme og gå masse menn i livet hans.. på samme måte som jeg håper det ikke skal komme og gå mange stemødre.. men det har jeg ingen kontroll over, håper bare han har skjønn nok til å passe på hvem han introduserer gutten for.. vil ikke gutten min skal ende med samme kvinnesyn som faren..

Og ja jeg har lagt til side all bitterhet og vist 100% velvilje til barnefar angående samvær osv for lillegutt sin skyld:)

[Keiko&Sivert Nikolai<3]

Signere på den der tigern!