Resignert, jeg, tja litt.....tror jeg.

[Agne]

Til dere som er så snille og spørre etter meg, Jo tanta er kommet. Hun viste seg først i helga som spotting et par dager, så stille en dag og så på onsdag 25. kom hun for fullt.

 

Dere som har erfaring med spotting,hva er det som skjer? Jeg har ikke hatt denne spottingen før, men har nå opplevd det et par ganger. Det er noe som er kommet de 3 siste mnd, akkurat som de helve... lange syklusene. Nedgang denne pp på lengden, 32 dager så det går nå i rett retning, snart er jeg nok tilbake på de gode gamle 28 dagers syklusene.

 

Jeg kjenner meg nok en smule oppgitt og resignert for tiden, jeg går nå inn i pp 23, og har ikke sett snurten av noen pos. test siden sa i aug 05. Kjenner meg litt melankolsk, må si det. Føler på en måte at jeg har gått i min egen "drømmeverden" i snart to år og egentlig ikke fått med meg så mye av livet utenom.Lillegutt er nå 4,5 og jeg har drømt om småsøsken til han i to år snart. Tenk alle de tankene som er tenkt om baby, graviditet osv som jeg heller kunne ha brukt på han....

 

Storjenta mi er blitt 16, driver å kjører opp til moped og skal flytte på hybel til høsten. Heldigvis er de verste pubertetsnykkene nå over og de har vært mange, hun har vært rene kruttønna.

 

Nr tre et er nå på tur inn i puberteten, 12,5 som hun er.

 

Jeg burde jo vært mer enn fornøyd , jeg vet jo det, men jeg klarer ikke gi slipp på at jeg skal ha 4 barn. Tiden flyr så fort og angsten er kommet mer og mer fram for at jeg ikke lykkes med dette prosjektet, jeg er ikke klar for å ta det inn over meg den muligheten at jeg faktisk ikke klarer å bli gravid igjen.Hva skal jeg da drømme om?

 

Nedpsyket og resignert som jeg er blir jeg jo utrolig glad for å lese om hun på gravid moden alder som testet pos. nå nylig i en alder av 45, ja og så har jeg jo alltids nicco, hun er jo min mentor i så måte.

[nicco]

Trist å lese om deg Agne, men kjekt å se at jeg kan inspirere ennå!! Alle har vel følt på både opp og nedturer, og følt at energien har gått til feil prosjekt. For energi koster det. Mye. Vi hadde også gitt opp alt håp, snakket senest om det med mannen min i går kveld. Men når alt så mørkest ut, og alt håp var ute og babyutstyr gitt vekk osv. så slo vi til med pos. test. Har sagt det før, men når jeg ble gravid med mine dystre utsikter, og alder, så er det håp for nesten alle. Ønsker deg en fin vår Agne, ta energi fra sola og kom deg ovenpå igjen.

[Gjest]

Hei agne

Kjenner meg så godt igjen i det du skriver. Jeg har også bare sååå lyst på ett barn til, selv om jeg har tre (store) fra før.

Da jeg endelig ble gravid rett etter jul, var jeg inne i en periode der jeg gav litt blaffen, og greide å ikke tenke på dette prosjektet heeeele tiden. Jeg vet ikke om det var det som var grunnen til at det endelig gikk, men det hjelper i alle fall på livskvaliteten.

Jeg har, og er vel en del fortsatt, vært vanvittig opptatt av dette babyprosjektet og følte også at det gikk utover andre sider ved livet. Jeg prøver nå så godt jeg kan å fokusere på andre ting, og slappe litt mer av. MEN det er ikke enkelt.

Håper du fortsetter å henge i håpet om en liten en til, og at du snart blir belønnet for din tålmodighet.

[*BLÅFUGL*]

Kjære deg Agne- kjenner meg så godt igjen i disse følelsene. Man har så mye å være glad for, likevel er det en liten som mangler.

 

Håper at du og Agne-mannen klarer å nyte våren litt likevel, og at det til slutt klaffer for dere!

 

Når det gjelder spotting , så har jeg vært plaget av dette i lengre perioder av gangen.

Gynekologen min mener at det er progesteronmangel som gjør at livmorslimhinnen min ikke opprettholdes som den skal før mens er ventet, og derfor spotter jeg en god stund før mens.

Jeg har igjen etter siste MA/fødsel vært plaget av dette, og må nå igjen til gyn for medisinering- forhåpentligvis med positivt resultat i form av spire etterpå...

Så jeg håper vel litt ennå...

 

Vi får forsøke å komme oss opp av bølgedalen, Agne- dette skal vi klare, begge to!

 

Mange klemmer og tanker fra

 

[Cmoi]

Agne

 

Vet akkurat hvordan du har det, er inne i 19 pp, sa i febr 06 og ingen pos test siden. Eldste er 18 og nr 2 er 12.

Har i alle år drømt om en stor familie, selv vokst opp m 4 barn i huset. Etter at jeg ble skilt for over 2 år siden, måtte jeg innse at 2 barn var alt jeg fikk.

En dag sto drømme mannen der, og barnløs var han også, etter bare 6 mnd begynte vi og prate om barn, jeg som trodde klokka var dratt fra meg og mulighetene for flere barn var forlengst over.

Nå har vi timet og tilrettelagt alt for å treffe den rette tiden i syklusen i flere pp, men til ingen nytte. Den ene gangen vi testet pos gikk det galt i 7+3, nå er det endelig lys i enden av tunellen. Time til utredning for meg 27 juni, han har allerede testet sine svømmere og de var fine.

Har flere pp vært så langt nede og på nippet til å gi opp, men drømmen om en stor familie og en fantastisk mann får meg til å ikke gi opp.

Det skal også du holde fast på, gi ikke opp. Du vil også klare det, som mange andre i voksen alder.

Gir vi opp drømmene våre, ja da har vi ikke noen ting. Det blir vår tur også. Lykke til Agne, du VIL klare det:)

[gull-ønske]

Hei Agne!

 

Så kjedelig at du fikk nok en nedtur. Hadde håpet at du hadde noe på gang denne pp. Forstår godt at du kan bli motløs etter så lang tid. Vet også at dette prosjektet lett stjeler mye av oppmerksomheten vår. Selvsagt er vi glad for dem vi har, men ønsket om en til er jo like reelt. Håper virkelig dere snart får oppfyllt drømmen deres og slipper å føle at dere lever livet "på vent".

 

Sender deg en klem og mange gode ønsker! Venter på gladmelding fra deg denne våren!