Han er avhengig av trøstepupp...

[Leah & Marcus & Tilda]

Gutten min på 13 mnd er blitt avhengig av puppen for å roe seg ned om dagen og om natten. Har han slått seg vil han ha pupp, er han trøtt vil han ha pupp, er han sint vil han ha pupp... og når han våkner om natten blir han fullstendig hysterisk og roer seg ikke før han får puppen (han er helt umulig å få "nedpå" når han skriker).

 

Hvordan bør jeg gå frem når jeg nå skal venne han av med puppen? Han tar ikke smokk og vil ikke ha flaske etter leggetid (eller under legging for den saks skyld).

 

[krabbe]

*dytter*

 

jeg tror jeg holder på å utvikle dette problemet med snuppa mi også...

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Han er inne i en ny puppe-fase ;o) Det er ikke bare mat i den puppen, men masse, masse trøst også. Det er helt normalt, og man trenger ikke gjøre noe for å endre det.

 

Et ammeforløp der barnet selv får bestemme når og hvor mye og hvor lenge de får pupp varierer hele tiden. I starten er det mat og trygghet - mammalukta og puppen både metter og roer. Så er det perioder det virker som det bare er mat, mens trøst og kos kanskje har en underordnet rolle. Så blir det kos igjen, og maten blir mindre viktig. Ettåringen trenger pupp på en annen måte enn den nyfødte, og toåringen trenger den på en annen måte enn det igjen. Min toåring trenger pupp som bekreftelse på at jeg er der og at hun kan komme om det er noe hun er litt utrygg på. Men jeg merker også at denne fasen er på vei over i neste: at hun ikke så mye trenger den bekreftelsen på at jeg er tilgjengelig (typisk 20 turbo-amminger når vi er sammen med andre og ingen når vi er alene). Hun bruker puppen nå mer til avslapping. Når hun er trøtt og sliten tar hun en lang diepause, og vil gjerne at vi trekker oss litt tilbake og slapper av.

 

Et barn som selv regulerer tilgang og avvenner seg selv dier gjerne til de er 4+ år. Behovet for pupp endrer seg hele tiden, og det er kjempespennende å se hvordan det er ganske likt og likevel helt forkjellig fra barn til barn...

[Anonym bruker]

Skjønner at jeg også har et problem... Han er 17 måneder og bruker puppen som trøst og kos. Jeg hadde liksom tenkt å slutte nå snart, men ser det ikke blir lett. Men 4 år +, huff, nei det blir for lenge for meg....

[fjummsi *med nr. tre i magen*]

Hehe, det skjønner jeg jo... Men man kan jo hjelpe til med å avvenne de også ;o) Jeg vet ikke om jeg er klar for amming så lenge heller - tiden vil vise ;o)