hun er ikke interessert i å kose... normalt?

[*just me*]

jenta mi er veldig gla, blid og fornøyd. hun har et kjempehumør og er sjelden sur eller sint. veldig trygg ser hun også ut til å være. men en ting har plaget meg litt i det siste... hun er overhodet ikke interessert i kos! ikke vil hun gi kos, det er nå så. men jeg får ikke lov til å stryke henne på kinnet, hun bryr seg ikke hvis jeg prøver å gi en klem. hvis jeg liksom prøver å få til litt kose-tid, snur hun seg bare bort.

jeg synes ikke hun virker fraværende, heller tvert imot. ingenting går henne hus forbi, hun vil få med seg alt!! hun er vel på normalen når det gjelder å være aktiv.

men dette er altså noe jeg har tenkt litt mer over de siste dagene, og lurer på om flere opplever det samme eller motsatte?

er det noe jeg eventuelt kan gjøre for å få henne til å venne seg til kos? kan jo liksom ikke tvinge dem da, men bare synes det er litt viktig at de liker det...

[Sessa ruger igjen...]

Linea har egentlig vært likedan, men nå har hun plutselig snudd litt. Noen ganger gir hun meg en kjempeklem og kysser (les: sikler) meg på kinnet. Hun er nok som din hva det gjelder aktivitet og sånn. Kan vel bare si at det helt sikkert snur snart hos dere også.. Tror kanskje det rett og slett er snakk om at de ikke vil gå glipp av noe!

Vi har begynt å påpeke det når hun koser da. Sier:" å, koser du med mamma. så deilig, mmmm..." Prøver å gjøre henne bevisst liksom!

[*just me*]

godt å høre:) ja vi har vært bevisste på det i det siste, at vi "skryter" hvis vi får en kos o.l. hun er jo veldig nysgjerrig på ansikt og klyper tak som en jæ...!! da bruker jeg å ta ansiktet litt bakover sånn at hun bare rører forsiktig, "kose" mamma, da blir hun stolt! så får vel bare fortsette med det!

takker for svar!

[!gakke!]

hei

mi lille Thea e heilt lik..

har vore kjempe våken og livredd for og gå glipp av no siden hu blei født.

men eg håpe kosingen snart komme, for storebror kosa masse når han var liten ( og ennå forsovidt:)

kansje detta e ein jenteting. hihi

 

[På'n igjen]

Oscar har heller ikke vært noen koseunge. Han har spist oss opp - siklet og tygd i ansiktet, men hvis vi vil ha kos snur han seg bare bort. I forrige uke da storebror kom hjem fra skolen og skulle prøve å gi han kos strakk han faktisk armene mot han og ga han en skikkelig klem, så kanskje det er håp for han også. Jeg tror han nå faktisk er ganske bevist på dette for når vi ber om kos og kommer mot han snur han seg bort og "gliser".... Vi gir ikke opp og stjeler noen innimellom og det er aldri store protester...