Må gutter med ADHD alltid være bråkete og "makkete"?

[Gjest]

Min gutt på 10 blir bare verre og verre.Han er frekk,svarer oss,mener jeg og stefaren hans ikke skal bestemme over han.Han skal bestemme over seg selv sier han.Kjefter og brøler på oss for alt.I går kveld var det fælt her,han sparket stefaren sin og spyttet på han og kalte meg en h*re! fordi han ikke fikk holde på med datamaskinen etter klokka 20.Jeg synes det er for sent for han legger seg halv 9 og det er helt umulig å få han til å slå av når vi sier det.dessuten skal han jo spise kveldsmat.det nekter han,jeg må bare lage den til likevel,selv om han ikke vil,og kommandere han til å sette seg og spise.Han er blitt veldig spydig også.ser hatefullt på oss..jeg vet ikke hva jeg skal gjøre,begynner nesten å bli redd min egen sønn..Han er ikke hyper når det er bare oss der,men når han er sammen med kompisene blir han det..men de er også hypre da men..Hva tror dere etter det dere har lest? Kan han ha ADHD?

[Joikaboll@]

Hehe.... Beklager å le, men du beskriver min 9 årige sønn opp av dage.

Les litt om adhd og vurder selv, jeg kan ikke sitte her å "dømme" ut fra en situasjon.

Men om du har mistanker om adhd ville jeg gått vidre med det, hva med skolen, hvordan er han der?

 

www.adhd-foreningen.no

 

[Joikaboll@]

Hva er AD/HD?

 

AD/HD er egentlig tre diagnoser:

AD(D):

Attention Deficit (Disorder) eller betydelige vansker med oppmerksomhet.

HD:

Hyperactivity Disorder: Betydelige vansker med hyperaktivitet og impulsivitet.

ADHD:

Betydelige og vedvarende vansker både med oppmerksomhet, impulsivitet og hyperaktivitet

 

 

Oppmerksomhetsforstyrrelser

I forhold til alder og modenhet ses mange slurvefeil og vansker med detaljer.

Å være oppmerksom over tid er særlig vanskelig. Problemer med å organisere, unngåelse av oppgaver som krever mental anstrengelse, avledbarhet og glemsomhet,

er andre eksempler.

 

Vanskene viser seg i liten grad i forhold til selvvalgte og lystbetonte aktiviteter.

 

Hyperaktivitet

Utpreget småuro, overdreven løping og klatring i situasjoner der det er upassende, oppføre seg som drevet av en indre motor, snakke i ett kjør, og problemer med rolig lek, er eksempler på hyperaktivitet hos barn. Hos voksne vil ofte rastløshet og indre uro dominere.

 

 

Impulsitivitet

Vansker med å vente på tur, forstyrre og trenge seg på andre, plumpe ut med svar før spørsmål er stilt, er eksempler på impulsivitet. Å handle uten å tenke seg om, kan stå som en fellesbetegnelse.

 

 

Ulike betegnelser

AD/HD, som er betegnelsen i det amerikanske diagnosesystemet DSM IV,

står for attention deficit / hyperactivity disorder, og er internasjonalt den mest brukte betegnelsen.

MBD - Minimal Brain Dysfunction -

er en eldre betegnelse som mange er kjent med. Betegnelsen oppfattes i dag som for vid og upresis.

 

Hyperkinetisk forstyrrelse (HKF) er betegnelsen som brukes i diagnosesystemet ICD 10. Kriteriene er svært like de som gjelder for AD/HD.

DAMP: (Dysfunction in Attention, Motor control and Perception) brukes i Sverige, til dels også i Danmark.

Kriteriene for DAMP er AD/HD samt vansker med motorikk og / eller med tolkning av sanseinntrykk (persepsjon). I klare tilfeller ses også spesifikke lærevansker.

 

 

Tilleggsvansker

Om lag halvparten av de med AD/HD har minst en betydelig tilleggsvanske (diagnose). Atferdsavvik,lærevansker, motoriske koordinasjonsproblemer, språkproblemer, Tourettes syndrom, angstlidelse, søvnvansker og depresjon finnes langt oftere hos personer med AD/HD enn hos andre.

 

 

Diagnose

Symptomene ved AD/HD finnes i noen grad hos alle fra tid til annen. Bare når et tilstrekkelig antall av disse atferdstrekkene er tilstede i markert større grad enn vanlig, har vart ved over lang tid, har oppstått før sju års alder, og innebærer betydelige problemer for den enkelte og/eller omgivelsene, er det grunnlag for å stille

 

en diagnose. Det finnes ikke noen enkelt test eller laboratorieprøve som avgjør diagnosen. Den stilles av kompetente fagfolk, og baserer seg bl.a. på utviklingshistorie, data fra sjekklister og tester, og en vurdering av karakteristiske atferdstrekk i ulike situasjoner. Fordi tilleggsvansker er vanlig, og symptombildet kan likne andre tilstander, må det foretas en bred vurdering før diagnose settes. Det er ikke uvanlig at tilstanden finnes sammen med andre diagnoser.

 

 

Årsaker

Arvelighet er den viktigste årsaksfaktoren i de fleste tilfellene. Fødselsskader, svært lav fødselsvekt og ervervede hjerneskader kan også gi et liknende symptombilde. I mange tilfeller vet en ikke noe sikkert om årsak.

Ved hjelp av moderne forskningsmetoder har en kunnet påvise at hjernen til personer med AD/HD i visse områder er litt annerledes anatomisk og biokjemisk enn det vanlige.

 

Det er lite som tyder på at psykiske og sosiale vansker er en vanlig årsak til AD/HD, men slike forhold er av stor betydning for hvilke følger tilstanden får for det enkelte barn.

 

Hyppighet

Det er vanlig å regne at 3 – 5% av alle barn har AD/HD i lettere eller alvorlig grad. Forekomsten ser ut til å være om lag den samme i ulike land og kulturer.

 

 

Særtrekk i ulike aldre

Førskolealder: Uro, konflikter med andre barn, vansker i samlek, og flakking fra en ufullført aktivitet til den neste, er typisk.

Skolealder: Mange får store problemer når de i skolen møter krav om ro, impulskontroll, konsentrasjon, og dessuten må følge regler. Mange har også motoriske forstyrrelser og læreproblemer

som gjør skoledagen vanskelig og tærer på selvtilliten. Om en også sliter med å forholde seg til sosiale spilleregler, blir ikke situasjonen bedre.

Ungdom og voksne: Om lag 70% av barn med AD/HD har også diagnosen som ungdom, og ca. 50% som voksne. Tydelig hyperaktivitet dempes gjerne rundt puberteten, mens oppmerksomhetsvansker og impulsivitet varer ved. Psykiske problemer som angst og depresjon øker ofte. En stor prosent greier seg likevel ganske bra.

 

Kjønnsforskjeller

Av barn og unge som henvises til hjelpe-apparatet er det 6 – 9 ganger så mange gutter som jenter som ender opp med AD/HD diagnose. Man regner med at den virkelige kjønnsforskjellen er ca. 1:2 eller 1:3.

Jenter med AD/HD diagnose kan ha like store vansker med oppmerksomhet og vennekontakt som guttene, men viser gjerne ikke samme

grad av hyperaktivitet.

Noen av jentene med AD/HD er imidlertid like impulsive og overaktive som guttene. Noen gutter har også oppmerksomhetsvansker uten å være hyperaktive. (ADHD – foreningen har egen brosjyre om jenter/kvinner med AD/HD).

 

Konsekvenser

Barn med AD/HD er ofte vanskeligere å oppdra enn andre. Samspillsproblemer i familien er vanlig, og kan lett mistolkes som årsak til AD/HD symptomene. Om det ikke blir forstått at personer med AD/HD har en funksjonshemning, kan betegnelser som slem, egoistisk og lat lett bli brukt ukritisk.

 

 

Tiltak

Tidlig diagnostisering, grundig kartlegging og individuelt tilpassede tiltak er av stor betydning. Informasjon, spesialundervisning, avlastning og foreldreveiledning er andre viktige stikkord. En personlig veileder kan være viktig for ungdom og voksne. Medisinering er for mange en viktig del av behandlingen.

 

[Gjest]

Hei.jeg vet ikke hva jeg skal svare hvordan han er på skolen jeg..vi har akurat flyttet og han har begynt på en ny skole. på den gamle skolen var han "snill" på begynnelsen,helt til han ble varm i trøya.da begynte han å komme i slåsskamper til stadighet.han fikk leksehjelp på sfo og da var han rasende når han fikk hjelp med leksene( det var ekstra ressursj til han både på skole og sfo),han ville helst greie de selv.En gang var han så sint at han rev i stykker skolebøkene sine.Nå når han har begynt på ny skole har jeg ikke fått snakket med læreren enda.men i går så jeg i ranselen hans og læreren hadde laget en ukerapport.og der stod det ok på alt,til og med oppførselen.men han har vel kansje ikke blitt varm i trøya enda da kansje..håper han ikke blir sånn som før på den gamle skolen.håper det var fordi han ikke trivdes på den gamle skolen han var vanskelig..og at han trives nå..men rektoren har ikke greid å finne ekstra ressurs til han enda,dessverre.sønnen min innrømmer det merkelignok at han savner assistent.at han følte seg tryggere da.men det var da han hadde gått på nyskolen i bare noen dager han sa det.jeg vet ikke hva han mener nå.11 april han begynte på nyskolen.han har vært vanskelig lenge men virkelig ille sånn som nå har han vært i ca 1 uke nå.syns han blir verre og verre.tror kansje han har begynt å få lav selvtillitt.han tror vi ikke er glad i han mer..hvis han ikke har blitt sjalu på sin lillesøster på 1 1/2 da,i går dyttet han henne fordi hun ville inn på rommet hans.han har alltid vært så snill og god mot henne,flink og leke med henne..på barnehagen var han også vanskelig.en gang da ungene skulle sette seg og spise satt han ved siden av ei jente,da la han hendene sine helt plutselig rundt halsen hennes og tok kveletak på henne og sa han ville drepe henne...Han kunne være ganske sint.barnehagetantene måtte til stadighet bære han inn på et annet rom for at han skulle roe seg ned.