Til Sandvik forlag - ønske om en bok for alenemødre!

[Matja]

Da skriver jeg et brev til Sandvik forlag. Dere må selvfølgelig si det dere vil om dette, og så trekker jeg fra og legger til. Alle får si sin mening, og jeg lover å ikke komme i forsvarsposisjon eller bli hårsår! ;-)

 

----------------------------------------

Til Sandvik forlag!

 

Vi er en gruppe alenemødre, og kommende alenemødre som savner en bok om det å være i vår situasjon. Det er mange bøker om det å være gravid, men hvis det i det hele tatt står noe om et å være alene, så er det kortet ned til et lite kapittel.

 

Alenemødre er som alle andre jenter veldig forskjellig. Noen har familie og venner rundt seg, mens andre er helt alene. Det er også veldig ulike grunner til at vi er alene. De fleste har tatt et valg etter å ha vært sammen med en mann, mens noen har vært utenlands for sæddonasjon. Spørsmålene og tankene kan være de samme.

 

Svangerskapet kan være vanskelig for oss som ikke har noen der. Vi må ringe til mamma eller en venninne, som sannsynligvis vil være opptatt hele dagen med jobb, og vi sitter ofte alene med angsten og fortvilelsen. Det er ikke sikkert det er noen som kan være med oss på en akutt lege- eller ultralydstime, og mange har det virkelig tøft!

 

Noen av oss sliter med dårlig samvittighet overfor barnefaren og hans familie. Vi føler at vi har påtvunget barnefaren noe som han ikke vil, men må ta ansvar for resten av livet, kanskje bare ved å betale bidrag til en han verken vil eller kan ha kontakt med.

For hva med barnebidrag hvis man ikke vet hvor mye faren tjener, hvis man ikke vet hvem faren er, hvis faren bor i utlandet, hvis han ikke vil betale... Kan vi unngå å oppgi farens navn hvis vi ikke vil?

 

Hvilke rettigheter har egentlig barnefaren?

Hva kan han kreve i forhold til omsorgsrett og foreldreansvar?

Hva med pappapermisjon?

Er det opp til oss mødre?

 

Det er ikke alle som har tilgang til internett, og det er uansett veldig vanskelig å finne frem, og jordmødre sitter på lite eller ingen informasjon om temaet og henviser til nettet eller Amathea. Sistnevnte er en fin organisasjon, men noen opplever å ikke få tilstrekkelig med hjelp der heller. Undertegnede fikk feks opplyst at 500,- var nok å be om i barnebidrag det første året. Det er jo veldig rart når jeg ville fått rundt 1200 hvis jeg skriver "far ukjent" på alle papirer. (Det skal her tilføyes at far er engelsk statsborger, men likevel...)

 

På babyverden.no står det en kjempefin artikkel om det å være enslig forsørger (http://www.babyverden.no/templates/Article____421.aspx), men vi trenger mer, og helst i bokform. Det er vanskelig å navigere seg rundt på nettet.

 

Vi ser for oss at boken vil være delt i to, en for svangerskapet og en for tiden etterpå. Den kan da være til hjelp for menn som får barn via surrogatmødre og mødre som har opplevd samlivsbrudd.

 

Vi skjønner at det tar tid å bestemme seg for å lage en bok om det å være enslig forsørger, men vi vil gjerne at dere gir dette en sjanse ved å diskutere det i de rette foraene hos dere.

 

Vennlig hilsen

...

[ღFiskenogPrinsessa2007ღ]

kjempe, kjempe bra skrevet Matja!

[Gjest]

Flott....

[Singelmamma og banden]

Signerer! Jammen har mye skjedd etter at jeg dro til tannlegen :-)

[Matja]

Du bør helst unngå sånne trivielle ting som tannlegen nå som vi holder på å skrive bok ;-)

[Singelmamma og banden]

Det tenkte jeg også på, men da hadde mitt bidrag til boken blitt: Hvordan drepe en tannlege som nekter å gjøre som jeg sier uten å bli tatt for det? Eller: Hvordan slippe unna med å bite tannlegen hardt i fingeren? Eller: Hvorfor det er så viktig at alenemødre utdanner seg til tannleger? Eller: Skjønner? Nå er jeg en tann fattigere (på tide!!!) og samtidig også en hodepine og en øreverk fattigere, og om noen dager er nok ikke kjeven så øm lengre heller :-) Lykkelig jeg nå!

[Gjest]

supert formulert:)

[Lunas gutt f:11.06.07]

VELDIG BRA SKREVET MATJA!

 

ryddig - god struktur og argumenter - very nice indeed.