Folsyre, kan man ta for mye??

[Tjukkemagen *m/jente 1.mai*]

Hei!

Lurer på om det er fler enn meg som tar både trankapsler med multivitaminer (inneholder 200 mikrogram folsyre) OG spiser folsyretablett 0,4 mg samtidig? Har lest at anbefalt dose er 0,4 mg/dag. Med det jeg spiser er dosen pr dag 0,6 mg? Er det ok, eller kan det være skadelig??? Noen som vet?

[Athene75]

Jeg lurer også på om en kan ta for mye folsyre. Jeg har gått på folsyre siden august 2003 siden jeg mangler folsyre selv og kroppen min ikke får nok av det gjennom mat og slikt. Har da brukt 0,4 mg daglig. Nå som jeg prøver å bli gravid tar jeg i tillegg 0,4 mg ekstra. Jeg tar altså 0,8 mg jeg da....men siden jeg selv mangler og må ta tilskudd for meg selv så må jeg vel likevel ta litt ekstra hvis det skal hjelpe det kommende barnet.

[lioevr- Verdens lykkeligste]

kroppen tar bare til seg det den trenger, og skiller ut resten, så ingen fare

[Gjest]

Dette er sakset ut fra www.folat.org. Videre under linken Helsepersonell.

 

Hvis du ikke gidder å lese hele, les den helt nederste avsnittet. Der står det at det anbefales å ta 200 mikrogram Folat i resten av svangerskapet og i ammeperidoen. Det var nytt for meg! Det ser ut som det er sunt for hjertet også.

 

UnderFolat er et B-vitamin som forekommer i en rekke former. Andre betegnelser som blir benyttet er folacin, folinsyre og folsyre. Folsyre er den syntetiske formen av vitaminet, og virkestoffet i vitamintabletter. I matvarer og intracellulært i kroppen er det en annen form for folat som dominerer - polyglutamatforbindelser. Den sirkulerende formen er monoglutamatet 5-metyl-tetrahydrofolat. Folat er den anbefalte samlebetegnelsen for alle disse ulike formene av vitaminet.

 

Folat finnes i grovt brød og andre grove kornvarer, brokkoli, spinat og andre dypgrønne grønnsaker, tørre bønner og sitrusfrukter.

 

Folatmangel fører til forstyrret celledeling og forandringer/reduksjon i proteinsyntesen. Dette kan særlig gi utslag i hurtigvoksende vev, for eksempel tidlig i fosterutviklingen. Celledeling og proteinsyntese er nødvendige prosesser for dannelsen av nevralrøret.

 

 

Nevralrøret og nevralrørsdefekter

Nevralrøret omfatter hjerne og ryggmarg. I fosterlivets første to - tre uker blir nevralrøret anlagt som en plate. Omtrent fire uker etter befruktningen er platen omdannet til et rør. Den forreste delen blir til hjerne, og den bakerste til øvre del av ryggmargen. Etter vel 30 dager er nevralrøret lukket.

 

Nevralrørsdefekter er alvorlige medfødte misdannelser som skyldes forstyrrelser i lukkingen av nevralrøret. Nåværende viten tyder på at både arv, folatmangel og andre miljøfaktorer kan spille inn. Mekanismene som ligger bak er ennå ikke klarlagt.

 

Det er tre hovedtyper av nevralrørsdefekter:

 

Anencephali - manglende utvikling av hjerne og skalle

Encephalocele - hjernebrokk

Spina bifida - ryggmargsbrokk

De to førstnevnte nevralrørsdefektene er uforenlige med liv.

Ryggmargsbrokk er den vanligste nevralrørsdefekten, og den utgjør om lag halvparten av tilfellene. Ved ryggmargsbrokk er det en manglende lukking av ryggmargen. Dette opptrer som forskjellige typer av utposninger av sentralnervesystemets hinner med eller uten huddekke, og med et varierende innhold av nervevev. Rygg-margsbrokk varierer i alvorlighetsgrad, og kan både være assosiert med lettere funksjonsforstyrrelser og med alvorlige lammelser kombinert med tap av kontroll over vannlating og avføring.

 

I Norge meldes det om rundt 60 tilfeller av nevralrørsdefekt per år. Dette utgjør 1 tilfelle per 1000 svangerskap etter 16. uke. Forekomsten har holdt seg relativt stabil de siste 30 årene.

 

Folatanbefalingene i sin helhet

Kvinner som planlegger graviditet eller som kan regne med å bli gravide, anbefales et folatinntak på minst 400 mikrogram daglig. En slik mengde kan via kosten oppnås ved et høyt inntak av matvarer rike på folat, som brokkoli, spinat og andre dypgrønne grønnsaker, tørre bønner, samt appelsiner og appelsinjuice. Grovt brød og andre grove kornvarer er også viktige folatkilder.

For mange kvinner vil det være vanskelig å oppnå 400 mikrogram folat i kosten. Dessuten er det holdepunkter for større risikoreduksjon ved et ekstra folattilskudd. På denne bakgrunn anbefales derfor kvinner som planlegger graviditet eller som kan regne med å bli gravide, et ekstra folattilskudd på 400 mikrogram daglig. Folattilskuddet bør tas i god tid før graviditeten, fra siste måned før forventet befruktning og i svangerskapets første to til tre måneder. Et slikt tilskudd er uten kjente bivirkninger.

 

For kvinner som ikke har tatt folattilskudd før graviditeten, anbefales folattilskudd så snart graviditeten antas eller oppdages, og i svangerskapets første to til tre måneder.

 

For kvinner med antatt økt folatbehov p.g.a. sykdom eller bruk av medisin (f eks ved epilepsi) og for kvinner med nevralrørsdefekter i egen eller partners nærmeste familie, anbefales det å konferere med lege om tilskudd i høyere doser enn 400 mikrogram daglig anses nødvendig.

 

Kvinner med særlig økt risiko. Kvinner som tidligere har hatt graviditet med nevralrørsdefekt eller som selv eller hvis partner har nevralrørsdefekt, anbefales et ekstra folattilskudd på 4 milligram per dag fra siste måned før befruktning og i svangerskapets første to til tre måneder, under tilsyn av lege. Brukt over begrenset tid er det ingen kjente alvorlige bivirkninger ved et slikt tilskudd.

 

Resten av svangerskapet

Gravide og ammende kvinner anbefales i følge de norske næringsstoff-anbefalingene et folat-inntak på 400 mikrogram per dag gjennom hele svangerskapet og i am-meperioden. Det er imidlertid realistisk å forvente at en stor andel gravide og ammende bare får om lag 200 mikrogram folat per dag via kosten. Derfor vil det for mange være behov for et folattilskudd også resten av svangerskapet og i ammeperioden. Et alternativ er da å ta et tilskudd på 200 mikrogram folat per dag i de 6 siste månedene av svangerskapet og i ammeperioden.