Gå til innhold

noen andre som føler seg aleine


Anbefalte innlegg

Alt har vert i hundre frem til nå. Jeg har jo også vert kvalm og vanvittig lite energi. Men jeg jobber 85 % natt og lager middag kver dag passer på å holde det ryddig sånn noe lunde. Mens mannen min jobber nede å lager vaskerom. Jeg er så trøtt at jeg kunnet ha sovet heile døgnet. Ibegynnelsen forstod han at jeg til tider var trøtt og hvorfor men nå mener han snart at d må gi seg. Så nå er det mye krangling å tårer hjemme her. Hvis han spør meg om noe jeg absolutt ikke orker skjeller han meg ud å sier at jeg ikke skjemst!!Han sier jeg er lat og burde snart tatt meg i sammen.Synes det er kjempe trist å blir redd for hvordan det vil gå,,,,,Jeg sitter faktisk å gråter mens jeg skriver dette vet ikke hvilke ende jeg skal begynne i, Sorry å måtte bry dere andre me dette, Men krangler dere mer elle mindre enn før?

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/9100546-noen-andre-som-f%C3%B8ler-seg-aleine/
Del på andre sider

Fortsetter under...

hei.

Jeg har det slik som deg. jobber 100%. e trøtt hele dagen. har ett barn fra før. men har en mann som hjelper meg i de værste trøtte periodene Eg har ikkj overskudd te å treffe venner eller någe. siden eg e så sliten, men det får eg ta igjen når eg har overskudd.

 

eg fikk et tips fra legen min om å ta omega 3 gjennom hele svangerskapet. har prøvd det og det funka.

 

 

 

Når har du tremin da????

 

 

 

 

 

 

 

hei.

Jeg har det slik som deg. jobber 100%. e trøtt hele dagen. har ett barn fra før. men har en mann som hjelper meg i de værste trøtte periodene Eg har ikkj overskudd te å treffe venner eller någe. siden eg e så sliten, men det får eg ta igjen når eg har overskudd.

 

eg fikk et tips fra legen min om å ta omega 3 gjennom hele svangerskapet. har prøvd det og det funka.

 

 

 

Når har du tremin da????

 

 

 

 

 

 

 

Lege ved rikshospitalet Gro Nylander har skrevet en fin bok som handler om svangerskapet.

Jeg anbefaler at du kjøper den.

Der står det om tretthet i svangerskapet og det er også fine historier "fra virkeligheten" blandt annet om en "Tornerose" som sliter med trøtthet under svangerskapet og at mannen synes det er litt kjedelig.

Få mannen din til å lese litt i den boken, så forstår han kanskje bedre hvordan du har det og at du må sove mye i denne perioden.

 

Jeg tror dessverre det er litt vanskelig for mannen å forstå alt vi er igjennom og kanskje særlig tidlig i graviditeten hvor det ikke engang synlig fysisk.

Annonse

har også en mann som synest at "d kan jo ikke vere så vanskelig å gå gravid , når jeg er så kort på vei". nå er jeg ei kjeftesmelle uten like når han kommer med slike komentarer. han har ikke noe han skulle ha sakt før han har prøvd sjøl... jeg er den som kjenner på kroppen. å d går ikke å lese i ei bok at den å¨den eksakte plagen slutter den å den uka. fordi det er individuelt... ikke finn deg i idiotiske komentarere fra ham. d fortener du ikke. det er hans barn å du må ta det rolig for din egen å barnets skyld. det må han forstå...

 

 

Det er heøt sant som det går ann å få det.....Til tider er jeg så trett at jeg ikke orker å frese når slike kommentarer kommer men tro meg jeg kan frese når jeg får energi til det! Det virker som om det er det som skal til=)hehe vi har det mye bedre nå det var bare en liten fase tror jeg.Hvordan har du/dere det da?

Jeg vet akkurat hvordan du har det. Hadde en SA i beg av januar og i løpet av den tiden jeg var gravid følte jeg at samboeren min forstod meg veldig godt og var veldig snill og tålmodig. Nå er jeg gravid igjen og har ikke følt at han har vært like flink denne gangen. Kanskje jeg virkelig forlanger mye av han men føler at jeg ikke gjør det. Nettopp vært innlagt på sykehuset i 5 dager pga svangerskapet og har fått intravenøst alle dagene. Den dagen jeg endelig skulle hjem ringte jeg og sa nå får jeg endelig dra hjem da jeg fikk den beskjeden at jeg skal jobbe sammen med pappa(dette var da en lørdag), også begynte vi å krangle for at jeg syntes det var helt urimelig at han skulle det den dagen jeg endelig fikk komme hjem, han kom å hentet meg men stemningen var liksom ikke helt på topp, gråt hele bilturen hjem og han la all skylden på meg.

 

Det viktigste er at man setter seg ned å prater sammen og at man prøver å forstå hverandres meninger og synspunkter om ting. Jeg vet at det er veldig fort gjort å si en ting også blir det misforstått av den andre parten og da er krangelen i gang. Men som sagt anbefaler alle å virkelig sette seg ned å snakke om ting og forklare akkurat hvordan du føler om ting og forklare at man virkelig sliter om dagen med alt det man føler man burde gjøre men rett og slett ikke orker. Jeg gjorde det og det har hjulpet så utrolig mye, nå forstår han meg mye bedre og er igjen den snille gode gutten jeg er så glad i. Lykke til:)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...