blir sprø, tenker på det hele tiden!

[alex83]

Har delvis bestemmt oss for å prøve i mai, men alt er opp til meg. Sluttet på p-pillen forige måned, må si det var helt herlig følte meg så proppet full med hormoner. Klarer ikke tenke på noe annet nå enn om jeg vil eller ikke, sjekker ut alle websider, tips om hordan bli gravid, hva man burde gjøre osv osv.

Noen flere som er i denne situasjoene???

Blir jo små sprø av dette....

 

baby baby baby uhh skumelt

[Lotta med novembergutt]

hehe, kjenner meg så godt igjen! Det er veldig ønskelig og veldig fritende å få barn - SÆRLIG når sambo ikke vil/ikke føler seg klar. Men så fort man får klarsignal fra ham, så blir det hele dritskummelt!

 

Vi har hatt det sånn lenge; Jeg har villet, mens han vil vente. Også ble jeg faktisk gravid, i oktober i fjor. Det var ikke planlagt, men jeg trodde hele tiden at hvis det skulle skje, så ville jeg blitt kjempe glad. Da slapp jeg liksom å planlegge. Men jeg ble kjemperedd, og følte meg ikke klar i det hele tatt. Desverre mistet jeg, vet ikke hvordan innstillingen min hadde utvilklet seg dersom det ikke hadde skjedd, men sannsynligvis hadde jeg vel blitt glad etterhvert. Det er veldig stygt å si det, men jeg følte meg nesten lettet for at jeg mistet. Da var det kanskje ikke ment at vi skulle få barn enda?! Uansett - nå vet jeg at jeg var klar. Og at jeg er klar. Jeg vet ikke hvordan jeg vet at jeg er det, men den følelsen er veldig sterk. Jeg er fortsatt student, så ideelt sett burde jeg ventet til jeg ble ferdig. Men nå har jeg funnet ut det at jeg vil prioritere barn foran studiene. Så får problemene takles etterhvert som de oppstår...

 

Tenker på det hele tiden jeg også. Tror ikke du er alene der:) Sluker alt jeg kan komme over av litteratur etc - er jo nesten blitt ekspert på området. Kom ikke til "snart klar" forumet før for 3 dager siden, men jeg er utrolig glad for at dette forumet finnes! Kjempedeilig å dele litt glede og frustrasjon med damer i samme situasjon.. Sambo er liksom ikke like entusiastisk:)

[alex83]

gla det er flere enn meg. Fant først disse sidene for en par dager siden jeg også, fint å se at det er mange som er i samme situasjon som meg å se hvilke erfaringer folk har. Samboeren min har villet hatt barn i over to år nå, mye av grunnen er at hans venner har fått allerede. Alt har liksom alltid vært opp til meg. Altid tenkt jeg skulle vente til etter studiene, men når man ser på det er jo det meste lagt opp til at du kan ha iløpet av studie tiden. verre å havne midt imellom studie å jobb. Blir ofte lenge å vente vis man skal ha høyere utdanning og ut i fast jobb først, føles iallefall sånn ut for meg. Virker ikke som det er lagt opp til å gjøre alt i "riktig" rekke følge, Høyere utdanning, jobb, hus,gift barn= 30 år før du kan tenke familie. Men alt ordner seg vel likevell, å alt forandrer seg vel når det lille nurket kommer. Synd med barnet, men tror vis jeg har vært i samme situasjon for noen år siden hadde jeg vel følt en vis lettelse jeg også. Rart hvor mye ting kan forandre seg på et par år bare.

[Skrekkblandetfryd75]

Ja, jeg kjenner meg godt igjen jeg også. Jeg skal liksom fungere på jobben og lese til to eksamener nå i mai, men alt jeg tenker på er: kan jeg være gravid alt? Går det an? Kjente jeg noe? Er det eggløsning? Tenk hvis det ikke går bra? Om et år nå så kan vi ha barn. Skal jeg si det til noen? Hvordan skal jeg fortelle det til mamma og pappa og venninner og alle? Osv osv. Det er jo bare fem dager siden jeg tok ut spiralen, så jeg er jo selvsagt ikke gravid, men det er så absurd allikevel. Alle andre blir jo gravide og får barn, men er det liksom meningen at JEG skal igjennom det? Hmm - ja - kanskje - hvis jeg kan så.... Derfor er jeg også veldig glad i disse sidene, ettersom jeg ikke tør å si det til noen og tenker på det hele tiden. Jeg kan jo liksom ikke gå helt fra konseptene sånn i all offentlighet bare fordi spiralen er ute?

 

Jeg synes at man skal kline til selv om man er student, man er utrolig tilpasningsdyktig selv og jeg tror det er lettere å leve med at det blir litt flere utfordringer når man ikke er blitt så satt. Og så tror jeg det er en ubetingen fordel å være (relativt) ung mor. Lykke til!

[Lotta med novembergutt]

huff, ja - sånn tenker jeg også. Om alt går bra så er jeg høygravid om ett år:D Tenk det a!!!

 

Tror det går bra med studier. Må jo ta permisjon uansett, så ting får heller ta litt lenger tid enn beregnet. Selv om jeg er voksen, så tenker jeg likevel på hva foreldrene mine vil si. Tror de synes det er veldig ufornuftig å få barn i studietiden. Men, det får bare være. Jeg vet at de ikke er klar over alle fordelene man får som gravid og student, så jeg får vel oppdatere dem litt når den tid kommer.