Ang. skuffelse

[Moltekrem]

Leste ett innlegg her der en var skuffet over at barnefaren hadde sagt han ble skuffet om det ikke ble gutt.

 

Jeg må bare ærlig innrømme at om jeg får gutt kommer jeg til å bli skikkelig skuffet. Har gutt fra før og ønsker meg intens en jente. ER DETTE SÅ ILLE DA???

 

Så klart vet jeg at skuffelsen går over og at jeg bare håper ungen er frisk og alt det der man sier. Og jeg mener det seriøst Men det hadde vært så kjekt med en jente denne gangen.

 

Ingen flere som føler det slikt eller har tenkt slikt?

[babykos71 med en flott PRINS.]

Man kan jo ikke si man blir skuffet for å få kjønnet man ikke hadde tenkt, men det er jo lov å ønske.

Alle babyer er jo hjertelig velkommen inn i vår verden, men jeg har selv 3 jenter fra før og håper jo nå på prinsen.....

Men det viktigste er jo selvfølgelig at alt er bra der inne, så man blir jo glad uansett.....

Det er nok mange som går rundt og ønsker seg gutt eller jente, og har et håp på det " riktige" kjønn......

Det må jo være lov å si........eller.........

Ser ikke noe galt i det jeg ihvertfall.

Skjønner jeg deg.

[Anonym bruker]

Ingenting er forbudt, men la aldri barnet som kommer få høre at man eventuellt egentlig ønsket seg et annet kjønn.

 

Mange har sikkert ønsker og håp om kjønn, men jeg ville holt det for meg selv. Tenk hvis venner eller slekt en gang i framtiden forsnakker seg og barnet får høre det.

 

Selv har jeg mistet et barn sent i svangerskapet pga sykdom - så jeg bryr meg overhodet ikke om kjønn, ønsker bare at det skal gå bra.

[inakvad]

Det du sier her er veldig viktig. Jeg har en pappa som veldig gjerne ville ha en sønn, men så fikk de bare meg. Det var nok ikke så ille at jeg var en jente, men for meg hadde det vært mye bedre ikke å vite at han hadde dette ønsket. Jeg følte på en måte at jeg ikke bre bra nok. Heldigvis har jeg skaffet han et guttebarnebarn.

[Moltekrem]

Huff, får det jo til å høres stygt ut det jeg tenker.

 

Jeg uttrykker meg kanskje bare helt feil her.

 

Det jeg mener er at: Ja, jeg ønsker meg en jente og kommer til å føle en skuffelse om det blir gutt. Men det spiller ingen rolle hva det blir, for glad og lykkelig er og blir jeg uansett, både for graviditeten og i ungen.

Men jeg mener at det må være lov å ytre ønsker Både for far og for mor. Og det er det jeg mener at flere må da vel føle?

 

Og ja, jeg er helt enig i at man kan ikke si til barn at man heller skulle ønske de var motsatt kjønn eller at de ikke ble som man ønsket. Det er jo helt feil og kan ødelegge små barnesinn.

[Anonym bruker]

Her er en ting disse samboerne deres som ønsker seg så en sønn kan tenke over. Jeg er førstefødt i en søskenflokk på 3. Min far ønsket seg veldig en sønn, men så kom jeg. Tror det hele med at det ikke var en gutt gikk over like etter jeg ankom denne verden. Så kom jente nr. 2, tre år etter meg. Men 11 år etter meg, da kommer endelig gutten, en herlig liten attpåklatt så ble alles lille gullgutt.

Vi har alle hatt en helt normal oppvekst, med to fantastiske foreldre, men fakta er at jeg var mer "guttete" enn min bror er, eller noen gang kommer til å bli. Jeg spilte fotball og sto på snowboard, min bror valgte håndball og hip hop-dansing. Jeg jobbet med pappa i hans rørleggerbedrift da jeg var ung, mens min bror jobber i gartneri. Så en gutt blir ikke alltid den tøffingen en pappa ser for seg. Og nå tenker nok alle homofil, men det er han heller ikke. Han er sammen med verdens herligste jente og er verdens beste bror! Så uansett hva som svømmer rundt der inne i magen min, mamma og pappa elsker deg allerede:o)

[bomper`n]

veldig fint sagt "anonym";) er enig med deg i det du sier!

og en annen ting jeg kan fortelle av erfaring, som også er nevnt tidligere her oppe, men jeg synes ikke det kan bli nevnt nok er.... si for all del ikke noen gang til noen at dere egentelig ønsket dere det andre kjønn. jeg og søster`n har alltid hørt at de ønsket seg gutter og det har vært sårende mang en gang! de mener ikke å såre når det blir nevnt i visse sammenheng, men for meg er det vondt og tenke på... kanskje jeg er hårsår, men det er ihvertfall min opplevelse!!

[Moltekrem]

Man er absolutt ikke hårsår når man opplever slike ting!!!!

 

Men jeg mener ikke at man skal si det til unga. Som jeg har sagt flere ganger før, mener jeg at Å HA ET ØNSKE om et visst kjønn må være lov.. Samtidig som jeg sier at det ønsket vil gå over om det ikke blir slikt. Feks etter første UL til og med.. Og dermed tror jeg at, i allefall for min egen del, at det ikke er et tema etter ungen er født.

 

Jeg har en sønn fra før, og dette kom jeg på akkurat nå: Jeg husket at jeg ønsket meg en jente allerede da. Men på UL ble det gutt og jeg tenkte ikke over det en gang. Gikk rett ut og kjøpte gutteting og ville ikke byttet han mot en jente for alt i verden. For han er det skjønneste og mest verdifulle jeg har i verden

[bomper`n]

skjønner godt hva du mener "moltekrem". og inne i hodet vårt har vi sikker alle ett "bilde" av babyen vi venter. det er spennende og ikke vite;) skal du vite det på ul? det skal jeg, er alt for nyskjerrig til og la være;) gleder meg til og finne ut hva det er og kunne begynne og planlegge navn, kjøpe litt klær... ha en fin dag videre!!