Forteller dere det?

[Lotta med novembergutt]

Forteller dere omverdenen, venner, familie etc. at dere snart skal prøve?

 

Selv får jeg jo ganske ofte sprøsmålet om når det er min tur osv, men jeg har bare pleid å svare at jeg skal bli ferdig med utdanningen min først. Jeg tror jeg kommer fra en utorlig konservativ jentegjeng, der alle tar høyere utdanning og ingen får barn før de er ferdig utdannet og gift. Så det blir litt rart å være først ute... Men er jo ikke sikkert jeg blir det da.

 

Men uasett - forteller dere noen at dere skal prøve snart? For meg blir det veldig rart å fortelle, så tror ikke jeg kommer til å gjøre det. Mulig jeg forteller det til mamma dersom vi kommer inn på tema, men tviler på det...

[Skrekkblandetfryd75]

Hei,

Jeg forteller det ikke - ennå. Tok ut spiralen 6 uker før planlagt i forrige uke, legen min har forsøkt å overtale meg i et halvt års tid, men jeg hadde bestemt meg for juni. Og så ble det april. Uansett - jeg er snart 32 og har ingen barn, sambo blir 36 og har heller ingen, så jeg tror legen (og jeg) så for seg en endeløs rekke med mislykkede forsøk... Nok om det.

 

Siden jeg er så gammel, har vært i jobb i noen år, har samboer, hus og to biler(!) er alle veeeeldig obs på oss, og det er litt slisomt. Siden jeg er så gammel og har kronisk høyt blodtrykk, tror jeg at det er stor risk for at det kommer til å gå galt. Jeg tør liksom ikke si det, jeg tør nesten ikke tenke på det selv engang. Mistankene og spørsmålene kommer til å hagle idet jeg ikke skal ha et glass vin til maten, og da blir det jo ekstra leit for både meg og sambo og omgivelsene om det ikke går bra.

 

Når det er sagt kunne det egentlig vært like greit å si det, for alle kommer til å skjønne det med en gang. Plutselig skal jeg ikke ha alkohol, drikker grønn te istedet for kaffe, ikke være med på yoga etc etc...

 

Foreløpig - som prøver - blir det mellom meg og sambo og dere som er anoyme her...

 

[Lotta med novembergutt]

Ja, det er godt vi kan dele det med hverandre her inne. Sambo er liksom ikke like entusiastisk... Og tror ikke jeg hadde greid å holde deg heeelt for meg selv!

 

Ja, skjønner godt hva du mener. Her går ryktene fort også. Dersom jentegjengen samles, og det er en som kjører, begynner mistankene med en gang. Det er nesten litt slitsomt... Lurer på om jeg skal teste ut det der før jeg virkelig må. La være å drikke alkohol på neste jentefest, for så å se hva de sier, om blikkene er rettet på magen etc. For skulle de spørre da, så kan jeg forhåpentligvis svare uten å bli helt rar i ansiktet... Så får jeg en liten prøvesmak på hvordan det faktisk kommer til å bli:)

[april d.]

Da jeg var gravid fortalte jeg bare folk at jeg gikk på en antibiotika-kur mot perioral dermatitt. Det er et slags utslett man kan få rundt nese og munn som jeg faktisk har hatt. Hvis noen sier at de ikke kan se det, så sier du bare at kuren funker greit, og derfor er det ekstra viktig at du ikke drikker nå. He he. Folk henger seg bare opp i at lidelsen har et rart navn,- jeg lurte alle trill rundt på denne måten.

 

 

[smuffe og fruen]

Vi har pratet om det her hjemme, og kommet fram til at vi i utgangspunktet ikke vil fortelle noen om prøvingen vår.Vi tenker det kan bli veldig slitsomt med familie, venner og kollegaer som kan spørre ganske mye, særlig om man ikke lykkes. Vår tanke er at vi vil fortelle når vi har lykkes - og kommet over første par måneder i allfall, dersom ikke noen ser det før... finns jo noen som ser slikt tidlig.

 

Lykke til!

[alex83]

hei.

kjenner meg virkelig igjen i det du sier. Jeg å min samboer har tenkt å prøve om en månedstid, å det virker som alt fam og venner snakker om er om vi ikke skal ha barn snart. Tar selv høyere utdanning å det er vel et ikke tema i skole gjengen. Har snakket med en vennine om at jeg tenker på å få barn, er jo så oppspillt selv så noen må jeg jo lufte tankene mine til. Planen var å ikke fortele det, men det gikk ikke så bra;) Men dette er vel den eneste personen jeg kommer til å fortelle det til, er redd for regla va med jobb er det så lurt osv. Vanskelig å ikke glippe det ut da men. kan jo ta lang tid før man blir gravid å kjipt vis folk spørr hele tiden da blir man jo iallefall stresset.

Blir først ute i gjengen jeg også, skummelt men spennende:)

[Hemmeligheten]

Forventingene er store nok som de er for meg altså. Hans foreldre som gjerne vil bli besteforeldre og mine som gjerne vil ha flere. Når du er nyutdanet og begynner i fastjobb er det liksom ventet. Vi sier ikke mer til familien enn at om en stund blablabla. Men jeg har ett par nære venninner som jeg har sagt det til. En av de er også snart klar til å prøve så da håper jeg vi får samtidig:)

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

Hehe.. som så mange andre her er spørsmålene alt begynt å komme og man kjenner på forventningene.. Men vi har jo bare vært sammen i 1 1/2 år så skylder foreløpig på det og sykdom. Men merker mange rare blikk. Har en god venninde som selv prøver så tror nok jeg kommer til å dele litt prøving med henne. Er selv av typen som er sprekkeklar!

 

Hehe.. kjørte i 30års dag lørdag og det gjorde sambo og.. da skal jeg si jeg fikk mange blikk!!! Og ble skikkelig i forsvar da folk spurte.. Har nettopp ligget rett ut med bronkitt i 2 uker så var jo derfor jeg kjørte (sant) men likevel.. rødma nesten.. som om de vet hva jeg planlegger..

 

De andre får nok bare vente til 2-3 mnd er gått og alt er vel dersom jeg blir gravid da(har ofte hatt en følelse av at jeg ikke er fruktbar etc.. men tror det også er ganske vanlig..=) Vet om en del som har hatt SA så skal prøve å passere 1 trimester før alle vet!

[Blåbærmuffins]

Jeg har sagt det til mamma og bestevenninnen min. Hun fortalte plutselig at de skulle prøve til høsten (samtidig som oss) så da måtte jeg jo si det. Kommer ikke til å si det til noen flere.

[Mumiluvu]

Jeg sa det til venninnen min og hu sa bare:jeg vil bli bedt i dåpen hehe. tror jeg holder fred til det sitter før jeg sier det til familien.

[Saga Sol *6 mnd til prøving*]

Jeg har fortalt det lil en ganske god veninnde om akkurat når,så har jeg fortalt det til min stesønn sin mor om ca.... at det blir i 2008 engang...hehe (hun er oxo en god veninde) Ellers så kommer jeg ikke til å si det til noen før spiren sitter, men bare til en veninde jeg jobber med, slik at hun kan hjelpe meg å "lyge" om hvorfor jeg er sykemeldt fra jobb:) Må ut i sykemelding samme dag jeg finner det ut, så det er kjedelig siden alle går utifra vi jenter er gravide med en gang vi ikke er på jobb:)

[En snupp - og en knert i magen]

Nei, vi kommer ikke til å fortelle det, men kommer nok til å ha en del blikk på oss da, siden vi skal begynne å prøve rett etter vi har giftet oss

Men helt ærlig tror jeg en del rundt oss har begynt å vente litt allerede, ingen som sier noe da

[Thea født feb09. Termin mai11]

Jeg har fortalt til min beste vennine at vi nå har bestemt oss og at det trolig er like rundt hjørnet, det er det eneste jeg/vi kommer til å fortelle, jeg liker den spenningen og holde det skult og få den "Neeeei er det sant!!! GRATULERER!!!" reaksjonen når det hele er i boks og så sikker som den kan bli. Også er vi jo ennå unge og jeg har en lillebror som ble en liten "attpåklatt" som man kaller det (bare 12 år) så jeg tror ikke egentlig det er i mammas tanker at hun snart også vil få et barnebarn. Hadde jeg fortalt dette til henne(og pappa selvfølgelig) på forhånd så hadde hun sikkert kommet med en fin preken om at hun ikke er klar for å bli bestemor når hun ennå ikke ferdig med og være en mor selv hehe, men jeg kan jo ikke vente på at andre skal være klare det er jo meg og mitt liv det er snakk om i denne sammenhengen:) Deilig og kunne dele med andre her inne da, for man får til tider ganske mange tanker og spørsmål man vil dele med andre enn bare samboeren.