Greier ikke å være optimistisk...

[* vannmamma *]

Har alltid vært så fokusert på å tenkte positivt i disse prosessene, og mener det har vært godt for meg. Men nå tror jeg det er brukt opp for en periode... Er på rugedag 9 i dag og bare gruer meg til å teste. Da jeg fikk datteren min (på første IVF-forsøk), testet jeg faktisk positivt denne dagen. Første søskenforsøk i julen gikk i vasken og jeg ble mye mer skuffet enn jeg trodde jeg skulle bli. Nå forventer jeg det absolutt verste og har faktisk ikke lyst til å teste en gang... I går begynte jeg å få mensmurringer. Det har jeg vanligvis ikke så mye av såpass mange dager før forventet mens, men jeg hadde det under forsøket i julen også. ...og så vet jeg jo selvsagt at det er tegn på både mens og graviditet...

 

...sutre, sutre, sutre...