jeg blir rett og slett vettskremt (langt)

[Anonym bruker]

når jeg tenker over hvilken makt nikotinet har over meg.

Når jeg røyker er jeg full av selvforakt, og mange ganger har jeg prøvd å "bare bestemme meg", kastet all røyk og stplsatt meg, men det gåt ikke lang tid før jeg er oppløst i tårer over filleting, kjefter og smeller og oppfører meg som en rebelsk fjortis:(( sånn holder jeg på helt til sambo (som er antirøyker!!) oppgitt sukker: ta èn røyk nå vær så snill..

 

Jeg må virkelig være helt monster for at sambo skal kunne si noe slikt, jeg hater å røyke, jeg har SÅ lyst til å slutte, men noen timer uti slutteforsøket er det som jeg blir ett annet menneske,.

 

Jeg fatter det ikke, har virkelig røyken så mye makt over meg, har den hatt det hele tiden uten at jeg har merket det.. jeg tenker på babyen i magen og føler meg som en barnemisshandler, men når røyksuget når De høydene, er det nesten så jeg greier å fortrenge at magen er en del av meg..

 

Jeg har trappet ned, jeg røyker lyseblå barclay (tidligere lucky strike!!) men det virker som det er så langt som jeg greier å komme, og det skremmer meg at jeg har så liten kontroll;(

 

Jeg måtte bare få det ut...

[Anonym bruker]

Forstår deg godt, jeg er nok av samme type. Når jeg har vært uten en stund og røyker er det som å komme i himmelen. Får en utrolig rus/lykkefølelse og så er jeg kjempedeppa og gråter når jeg prøver å slutte. Røyker en del jeg også. Kronisk dårlig samvittighet og redsel, men redsel gjør at jeg røyker mer selv om jeg vet. Helt tragisk.

[Anonym bruker]

Huff helt enig.... men hvis man er helt ærlig, så klarer man jo å leve uten nikotinen fysisk sett, men det er som om det skjer noe mentalt... det er som jeg overtaler meg selv til å røyke, om noen forstår hva jeg mener?... og det er den mentale biten som er problemet for meg iallefall.... Har klart å kutte ned fra 15-20 om dagen, til ca 5, men den dårlige samvittigheten gjør at man bare blir mer oppsatt på røyken, og man bare røyker mer.... Huff ja, dette er virkelig tragisk....

 

[Anonym bruker]

Sorry, men jeg kan bare ikke forstå at du reagerer sånn, hvor lenge har du klart og holde deg unna da?

Når jeg slutta var det som å komme til himmelen, jeg følte jeg hadde sittet i fengsel da jeg røyka. Må gå å ha meg en røyk, jaget var der hele tiden da jeg røyka.

Har du prøvd hypnose, røyke-boka osv?

I bunn og grunn er jo røyk en helt unødvendig ting for kroppen, mat er jo helt nødvendig... derfor forstår jeg ikke hvorfor folk reagerer slik som deg.....

[Oh'rly]

Har ingen erfaring i å være gravid - enda, men jeg var krampeaktig innbitt storrøyker i 15-20 år før jeg tilfeldigvis fikk tilbud om et online slutt-å-røyke-kurs på jobben. Det er 3,5 år siden nå, og jeg har vært røykfri hele veien etterpå :-)

 

For min del var det kurset (http://www.happyending.no/) sammen med hardangersøm som gjorde susen, og det var mye enklere enn jeg trodde på forhånd siden jeg hadde klare løsninger for hva jeg skulle gjøre når trangen meldte seg. Jeg sier ikke du må begynne å brodere for å klare å slutte, men det er et must (for de fleste) å ha en god plan for hvordan du skal håndtere alle situasjoner, og en hobby eller lignende er kjekt for å ha andre ting å tenke på enn røyk.

 

Håper du klarer å slutte, for det er bare så deilig å slippe å føle seg som en slave av de teite små pinnene! :-D

[Anonym bruker]

Jeg er så enig med deg,sliter sånn med det jeg og. Er i uke 32 nå,og hadde en lang periode der jeg klarte meg uten røyken. Så kom fødselsangsten og panikken å tok meg. Så nå røyker jeg ca10 om dagen,selv om hver røyk gir meg verdens verste følelse,jeg blir livredd for att jeg skader barnet,men klarer jeg å la være? NEI