September: Tanker rundt barn nummer 2

[futte (tm)]

Sitter her 6 måneder gravid og lurer på om dette i det hele tatt var noen god ide. Gleder meg jo til ny baby, men sliter med dårlig samvittighet ovenfor Tim. Her har han gått rundt i halvannet år med universet snurrende rundt seg og fråtset i mors, fars og resten av familiens kjærlighet og oppmerksomhet og så går vi henn og lager ny baby. Tim er jo babyen, er det virkelig plass til en til?? Føler at en ny baby vil stjele fra kontoen hans.

 

Men det var jo mye for Tim sin del at vi har såpass kort mellom barna. Liten aldersforskjell er en god ting og søsken må man vel ha, ikke sant?

 

Samtidig bekymrer det meg med arbeidsmengden med 2. Gruer meg å begynne å amme igjen. Amming var utrolig koselig sist (da det til slutt fungerte), men det var så godt å få kroppen min tilbake og bare være min igjen! Og nå skal alt begynne på nytt igjen. Mange måneder uten å sove mer enn et par timer i strekk. Det er vanskelig nok som det er å stimulere en halvannet-åring, hvordan skal det gå med en liten baby som må tas hensyn til?

 

Er litt redd for å gå på en smell denne gangen. Er mye mer nervøs og skeptisk denne gangen enn jeg noen gang var da jeg gikk med Tim. Plutselig kan jeg få små tak av panikk og angre på hele greia. Samt andre dager gleder jeg meg fra lilletåa og opp når jeg tenker på å få ny baby til meg og lillebror til Tim. Gleder jeg meg til la Tim "hjelpe" meg med babyen. Er sikker på at han kommer til å bli en topp smokkevakt.

 

Distanserer meg litt fra babyen og er redd for at jeg ikke greier å bli like glad i ham som jeg er i Tim. Er vel bare en unge som kan være den beste ungen i hele verden???

 

Vet ikke helt om det var noe spørsmål her. Følte bare behov for å lette litt på tankene på tampen av kvelden.

[2nj♥]

Kjenner meg litt igjen i det du skriver...... Følte litt på det da jeg gikk gravid jeg også, og panikk hadde jeg rett som det var. Angret som bare det og tenkte at dette greier jeg ikke, rett og slett. Så fikk jeg dårlig samvittighet overfor den lille inni magen fordi jeg angret, for det gjorde jeg jo egentlig ikke, samtidig som jeg gjorde det litt likevel......hmmmmm

 

Nå er lillebror 5 mnd og vi har litt erfaring med 2 små. Jeg var helt fra starten av veldig bevisst på at Trym skulle få mye tid og oppmerksomhet fra meg på ettermiddagene og frem til leggetid. Babyen fikk mat når den skulle det, ellers var mamma der for Trym. Så koste jeg meg heller med babyen mens Trym var i barnehagen på dagen og etter at han hadde lagt seg på kvelden.

Nå er jo lillebror blitt så stor at de begynner å få glede av hverandre. Det er så kjekt å se.

Der var det en som var våken og sulten.... jaja....ble det jeg rakk da.

 

Men iallfall: mye går av seg selv med andremann, ammingen fikk jeg til med en gang mot masse slit sist. Synes bare dagene går så utrolig fort, så nyt nyt nyt for det er ikke lenge de er så små gitt.