Liten oppdatering fra meg:-)

[snøfilla - mamma til 2]

Hei damer!

 

Her i snøfille-heimen går livet sin vante gang. Mensen kommer og mensen går, men jeg klarer ikke å motivere meg for nye forsøk... Takket nei til forsøk på Aleris i forrige uke da dr. Holst ville ha meg inn for bl.prøve + UL annen hver dag fram til uttak, for tanken på det fixa jeg ikke. Mannen støttet meg på det, han var ikke klar han heller.

 

Tror det er beskyttelses-instinktet mitt som setter inn. Jo visst vil vi ha barn, men etter 1 1/2 år med regelemssige nedturer (3 misklykke AIH, 1 avbrutt IVF + 3 mislykka ICSI) kjenner jeg at bunnlinja ligger rett under føttene mine. "Ja, vi er sterke og vi gir oss ikke, vi står på videre" leser jeg stadig vekk her inne, og ære være dere som klarer det! Den sterke klarer det utrolige! Men her jeg sitter, uten barn og med dystere fremtidsutsikter, er det ikke like lett å finne denne styrken.

 

Skulle så gjerne blir gravid å få barn.... Få lov til å

- se det blå krysse på pos. test

- se spiren på 1. UL

- glede meg over kvalme og ømme bryster

- komme med glad-meldingen til venner og familie

- vente i spenning på UL i uke 18

- glede/grue meg til fødselen og telle ned uker til termin

- handle de første baby-tingene

- drømme om navn

- føde, amme og gråte salte tårer fordi jeg ikke har sover på 4 netter

- det første smilet...

- den første tannen...

 

... uff, lista blir bare lengre og lengre. Dere som er så utrolig heldige og har barn fra før: Ta vare på dem - de er det dyreste dere eier! Selv drømmer jeg om en dag å få oppleve det samme som dere: Å bli mor.

 

Men først må jeg visst ta litt vare på meg selv og skape avstand til alle nedturene infertiliteten har gitt meg de siste årene. Om det tar 4 uker eller 4 mnd. vet jeg ikke, men jeg stikker hodet innom av og til og ønsker dere alle masse lykke til så lenge:-)

 

Klem

[sunsen]

Hei Snøfilla

Jeg føler virkelig med deg. Det er tøffe tak det vi går igjennom, og det er ikke lett å motivere seg for hver gang, fordi man er redd for at det ikke skal lykkes denne gangen heller.

Jeg har ett mislykket IVF forsøk bak meg, en spontan abort nå i påsken i uke 7, og setter igang med 1.fryseforsøk nå i mai. Og jeg er livredd!!!! Redd for at det ikke skal gå og tenker på alle muligheter for at det skal gå galt. Det er veldig tøft både psykisk og fysisk. Jeg hadde ømme pupper, kvalme, kick på farris....... og var overlykkelig. Og tok jenvlige tester fordi jeg bare måtte få det bekreftet.Etter SA ringte jeg til klinikken med en gang, og ble rådet til å ta fatt på ny og det gjør vi nå.

 

Ønsker deg masse lykke til og håper at du orker å starte på ny

Det lykkes snart

 

klem

 

[lys i mørket]

hei snøfilla skjønner godt at du ikke orker mer,dette er tøft.mista for 11 dager sia ,skal ha fryseforsøk i mai .går ikke det,ser jeg mørkt på en runde til,så forstår deg veldig godt. lykke til.

[Ann-ch.]

Hei snøfilla!

 

Lurte på hvor det var blitt av deg nå,men skjønner jo nå at ting er fryktelige tunge.Men sånn er livet,desverre. Noen er sterke og holder ut forsøk etter forsøk,men andre orker rett og slett ikke alle nedturene. Det tærer på både fysisk og psykisk.

 

Jeg er jo en av de som er utrolig heldig å ha et barn,men veien dit var jammen lang.Desverre ble det ikke flere på oss,men jeg koser meg med han vi har.

 

Jeg håper innderlig at du får oppleve dette en dag,snøfilla.Om det blir gjennom prøverør eller adopsjon. Men få ting litt på avstand,så kanskje du får motivasjon til å prøve igjen.

 

Ønsker deg alt godt snøfilla.

Kjempeklem fra meg:-)

[♣ Christiane ♣]

Hei Snøfilla.

 

Det er minst like tøft å innrømme at man trenger en pause, og ikke bare fortsette til man er helt psykisk ødelagt.

Du kjenner dine grenser best, og det er sikkert positivt og bruke våren/sommeren til å bare ta vare på seg selv.

 

Klarer ikke forestille meg hvordan det er etter så mange forsøk og fremdeles ikke noe positivt resultat, men tanken på at jeg kanskje ikke lykkes selv ligger som en ulmende svart ball i hodet stort sett hele tiden. For jeg vet jo at det ikke finnes noen garanti for at man lykkes.

 

Nå skal det sies at jeg er kun på mitt første icsi forsøk om dagen, har hverken gått på pergo, hatt aih eller ivf da mannens dårlige svømmere gjør icsi til eneste mulige løsning for oss.

 

Forøvrig har jeg vært inne på nettsiden til Nordica og lest om både assisted hatching og spindel mikroskopet etter tidligere innlegg fra deg, og resultatene er jo utrolig bra. Andelen positive tester har gått fra 26 -44% pga dette.

 

Hvis du etter en pust i bakken skulle samle krefter til å prøve på nytt, er kanskje dette et godt alternativ, siden jeg har fått med meg at du sier det er eggene dine som har problemer med å feste seg.

 

Uansett så håper og tror jeg at du opplever å få ønsket ditt oppfylt.

Kan ikke skjønne annet en at du blir en strålende mor.

 

Ønsker deg lykke til fremover.

 

Klem fra rookien,

som gjerne tar imot gode råd du måtte ha og som setter pris på engasjementet ditt her inne på bim.

[Coma]

Hei snøfilla:)

 

Uff, skjønner at du har det tungt om dagen.. Jeg føler virkelig med deg.

Det er en tung prosess å gå igjennom dette...

 

Du og mannen får ta godt vare på hverandre, kose dere gjennom våren:-)

Om ikke lenge er det ferietid , og dere blir kanskje motivert for å ta fatt igjen. Det er jo fortsatt mye uprøvd i utlandet:)

 

Stor klem fra

 

[tonemor72]

så trist å lese om deg og at du ikke skal lykkes. Er det ikke URETTFERDIG livet??

 

[Torres76]

Hei Snøfilla.

Keept å lese dette da, når jeg først var inne her igjen etter lang tid på Fub. Blir liksom ikke det samme å lese om adopsjon her. men jeg MÅ bare lese hvordan det går med dere.

Håper at dere en gang vil lykkes, og forstår godt at det må jobbes med alle nedturene dere har hatt. Husk jeg tenker på dere.

 

Klem fra

[tonemor72]

sorry, rakk ikke å skrive ferdig før jeg kom borti lagre-knappen. Livet er sååå urettferdig. Du må føle deg hjelpesløs...... Jeg synes du er tøff som er her inne og forteller om din og mannen din sin historie. Tilbake til at livet er urettferdig..... selv har jeg fått min gullgutt, og er veldig lykkelig. Men jeg er kronisk syk, har MS. Og innimellom synes jeg livet er så urettferdig. Hvorfor skulle jeg få MS?? Hvorfor skal du slite sånn med å gravid?? Uff ja, livet er ikke rettferdig. Vil skrive et dikt til deg som jeg leser innimellom når ljeg føler livet er urettferdig. Det heter "å være sterk". Jeg elsker det diktet

 

Å være sterk er ikke

å aldri falle

å alltid vite

å alltid kunne

 

Å være sterk er ikke

å alltid orke le

å hoppe høyest

eller ville mest

 

Å være sterk er ikke

å løfte tyngst

å komme lengst

eller alltid lykkes

 

Å være sterk er

å se livet som det er!

å akseptere dets kraft

å ta del i det.

 

Å falle til bunnen

slå seg hardt

og komme igjen.

 

Å være sterk er

å våge å håpe

når ens tro er som svakest.

 

Å være sterk er

å våge se et lys i mørket

og å alltid kjempe

for å nå dit...

 

 

Jeg ønsker deg og din mann lykke til på ferden videre til å få barn, en dag vil dere også oppleve lykken med å få barn

 

Varm klem fra Tonemor

[mlkt]

Hei

xxx for at du får ditt høyeste ønske oppfylt, ikke lett å skulle takle gjentatte nedturer.

dette er en hard prosess som man virkelig må være innstilt på. ta en pause og samle krefter, så håper jeg at den lille spiren sitter ved neste forsøk.

sender en god klem

[Brumm]

Å kjære deg:o)

Nå renner tårene mine... Jeg er ufattelig lei meg på dine vegne og ønsker virkelig av hele mitt hjerte at du skal få oppleve alt dette,alt dette du savner. Det er helt sant som du skriver,hvor glad vi skal være som har barn fra før. I begynnelsen av vår ivf prosess, skulle alle rundt meg minne meg på hvor heldig jeg var som hadde et barn.Egentlig ble jeg utrolig irritert over alle som sa det, for ønsket var like sterkt om å få en til.Når en har en forestilling om at en vil ha 2 barn.....Men etterhvert som jeg har hørt på erfaringer og tanker fra dere her inne, har jeg virkelig lært meg å virkelig sette pris på prinsessen vi har. For jeg vet vi har klart å få en, og det er bedre enn ingen. Men sorgen er utrolig tung og veien er utrolig vanskelig når en møter motgangen vi har gjort. Da vi har et stort ønske vi foreløpig ikke har klart å oppfylle. Jeg vet hvordan følelsen er ved en fødsel, og jeg vil så sårt kunne oppleve den bare én gang til....

 

Har jo blitt skrevet mye om dette før også, og det er jo ingen som fortjener å bli gravid mer enn andre her. Om en har prøvd i 1 år eller 10. Alle her inne på ass befr fortjener dette. Men jeg må jo innrømme at jeg føler at du "fortjener" mer enn meg, da du ikke har barn fra før. Men har kanskje ikke helt med ordet "fortjene" å gjøre. Men at noen med høyere makter kunne prioritert litt bedre.... Vi har jo alle hørt om de som sier: "Vi er i 2pp og ennå ikke blitt gravide..." "oi jeg er visst gravid jeg....skjønner ikke hvorfor".

 

Du har all min sympati snøfilla. Jeg skjønner godt du har det vondt, dette er ikke et lett spill.... Og det er nok store påkjenninger med å skulle møte opp annenhver dag til ul. Men ikke si at du ikke er sterk, for det er du!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Men selv om en er sterk, kan man ha sine dårlige dager, være langt nede osv..... Det er ingen som kan være super-woman hele tiden. Det er desverre umulig. Jeg synes du er en tøff jente med ben i nesa jeg:o) For dere er det litt vanskelig fordi Riksen har sagt at eggene dine er "rare". Det er en vanskelig kneik å komme over, å skulle komme videre, fordi dere ikke vet hvor dere skal gå....... Jeg våger å komme med et forslag, eller hva jeg villle prøvd... MIsforstå meg rett, dette er et forslag, vi er jo alle forskjellige og ønsker forskjellige ting. Jeg ville dratt til utlandet, Sverige,Danmark eller Finland. Der de har muligheten til å forske og studere eggene dine. Tenk om de ikke er rare?! Det vil du aldri få vite om du ikke får sjekket:o) Går dere for et nytt forsøk og får snakket med noen på en annen klinikk, vil dere få vite hva som er best for dere. Og jeg er sikker på at dere blir tatt godt i mot og de vil bruke tid på dere, som dere fortjener. Dette kan vireklig være en god mulighet. På Aleris, blir det mer forskning og sikkert mer belastning. Vet du har snakket om å dra til utlandet, og det synes jeg virkelig. Når du først får bestemt deg på hva du vil, kommer hverdagen til å bli bedre også. Det er all denne uvitheten som gjør oss paranoide...

 

En dag skal det ordne seg for dere snøfilla. En dag skal du få se det blå krysset, du skal få være kvalm i 9mnd, du skal få oppleve søvnløse netter:o) Når du har tatt et skritt videre, kommer du nærmere målet ditt!!! Jeg vet du klarer dette vennen!!! Og du har lov til å være langt nede. Sånn er det i denne prosessen. Jeg håper motet kommer tilbake og at du fortsetter prosessen. Du har all min støtte!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

 

Sender deg mange varme klemmer:o)

[anonimo & gullprinsen :o)]

Tårene mine renner nå (

 

Forstår utrolig godt hvordan du har det og har full respekt for ønsket ditt om å ta vare på deg selv.

 

Et forsøk består av både oppturer og nedturer. Så lenge et forsøk ender som mislykket er det ekstra tungt å takle alt som følger med... Hadde håpet vi alle her inne hadde sluppet dette, men det ser dessverre ikke sånn ut.

 

Dere er begge sterke og et oppegående par, så jeg er sikker på at dere "vil reise dere fra asken igjen". Kanskje det er lurt å reise til utlandet da de kan gjøre så mye mer enn her hjemme?!

 

Bruk tiden fremover og ta godt vare på hverandre!

 

 

 

 

[Andalucia]

Støtter deg på alle punkter. Hadde selv mitt første IVF-forsøk i slutten av mars og mista for ei uke siden. Har nå hatt 5 SA og er ikke topp motivert for en ny runde, men jeg er satt opp til nytt forsøk i uke 27... så vi får vurdere hva vi gjør.

 

Ta godt vare på deg selv og la din kjære ta godt vare på deg også. Jeg er så heldig at jeg har en fantastisk samboer som er der for meg - og så har vi en hund som er til god hjelp nå i den første tunge tiden.

 

God klem

[UngVoksen-over termin]

Hei kjære snøfilla...

 

Føler med deg, og tenker på deg.

Det finnes ett godt liv uten barn også - selv om det ikke hjelper at jeg sier det... Nå husker jeg ikke hvorfor dere ikke kan få barn - men har dere vurdert adopsjon? Begynt prosessen i allefall?

Selv har jeg nettopp gått en annen vei - refertilisering..

Jeg har jo store barn -men alikevel er ønsket om en bebi med min nye mann ett stort ønske. Så etter 3 misslykkede ivf forsøk - har vi valgt å forsøke å reparere egglederene... Fikk utført dette i forgårs... de sier det ble vellykket - så nå får vi bare vente å se om det kommer ett nurk eller ikke... kan ikke prøve før om 6 uker - og det er slettes ikke sikkert det kommer noe - for eggene mine var jo elendig - alle 3 gangene... men - nå er i allefall muligheten der.

:-)

 

Vit at jeg tenker på deg, og ønsker dere allt godt!

 

Klem fra

[Høst72]

Hei snøfilla

 

Som flere her inne allerede har sagt, jeg fikk også tårer i øynene da jeg leste dette! Skjønner deg godt etter alle nedturer, og det høres voldsomt ut med UL annenhver dag. Bruk tid på å skape avstand til alle negative forsøk, gjør masse positive ting sammen med mannen, så kommer nok lysten på nytt forsøk tilbake. Det er jo viktig at ikke frykten for mislykket forsøk er den fremtredende følelsen når man skal i gang på nytt.

 

Tenker på deg, og håper og tror at dere kommer tilbake og at dere vil lykkes i å nå deres høyete ønske - ønske om barn!

 

Ta vare på deg selv, og forsøk å nyte våren!

 

Mange klemmer fra

 

[lita78ღ]

Hallo snøfilla

Flott å høre fra deg, selv om jeg kunne ønske det var positive nyheter du kom med. Unner deg virkelig bebis i magen nå...

 

Krysser fingrene for at du får samlet mot og krefter til nye runder!

Stor klem fra meg

[*Lenn* :-))]

Hei vennen:)

Det er ikke enkelt dette her......

Det er som en karusell.....som bare går rundt og rundt og man klarer ikke hverken hoppe av eller å stoppe den....Vet hvordan det er....

 

Har du snakket med noen profesjonelle? Har du vurdert det? Kan hende det ville vært gull verdt for deg? Sortere tanker og følelser og fått noen råd om hvilken ende du skal fortsette i...? Jeg vet jo ikke helt hvordan du tenker der..., kanskje er det uaktuelt for deg, vet bare at jeg selv har tenkt på det mange ganger gjennom min "fase"......

 

Jeg er fryktelig lite her inne nå, men jeg er innom for å oppdatere meg på gamle kjente.. Jeg følger deg til mål vettu vennen Det blå krysset skal ikke være langt unna!!

 

Ønsker deg alt godt framover, håper du får igjen "gutsen" til å ta nye tak, og her kommer iallefall mange klemmer med babystøv fra meg!!!

*******************************************************************************

[snøfilla - mamma til 2]

Tusen takk for medfølelsen og skjønne svar alle sammen - dere er gull verd!

 

- sunsen: Veldig leit med SAen din, forstår godt at du gruer for nytt forsøk. Men bare det at du har egg på frys er et godt tegn - husk det:-)

 

- ys i mørke: Ønsker deg masse lykke til med fryseforsøk snart:-)

 

- Ann-ch: Så koselig å høre fra deg - og takk for trøsten. Som jeg har sagt før så står det respekt av at dere gav dere etter 4. forsøk på Riksen. Jeg kan levende forestille meg at det ikke var noen enkel beslutning å ta, men av og til "tvinger" livet oss til å ta de tyngste valgene - dessverre. Klem til deg:-)

 

- Christiane: Takk for tilliten, det er hyggelig å vite at jeg er til hjelp. Jeg har stor tro på at par med dårlig sædkvalitet lykkes med prøverør. Du er sikkert fruktbar til tusen, og da er det bare å *krysse* for mange fine befruktede egg som vil trives i livmora di:-)

 

- Coma: Takk for klemmen! Håper det går bra med dere om dagen - hvor er du i løypa, nærmer det seg sprøyter & UL? Jeg lover å følge med:-)

 

- Brumm: Kjære vennen - takk for langt og flott svar. Jeg vet du ønsker søsken litt gull-ungen din, og ingen ting ville gjort meg gladere enn om teste din var pos. i dag. Håper du vet det. Utlandet er absolutt et godt alternativ, men jeg er redd for flere dårlige nyheter og derfor skal vi vente til over sommeren med nye forsøk sånn at jeg får bygd opp selvtillitten igjen og ikke går helt ned for telling om det viser seg at eggene mine ikke er "liv laga". Håper vi treffes om ikke så lenge, det er alltid koselig å møte deg:-) Klem

 

- Tonemor72: JA - livet er urettferdig! Leit å høre at du har MS, jeg kan ikke forestille meg hvordan det er... Det setter ting i perspektiv. Sånn sett er jeg opptatt av å lære å leve med barnløsheten. Det er tross alt ingen sykdom, og i det daglige har jeg ingen fysiske smerter. Jo, det gjør vondt i hjertet og sjelen, men livet er også godt på mange måter. Tusen takk for svaret & diktet ditt:-)

 

- Torres76: Velidg hyggelig at du titter innom. Jeg var på fub-dagen i Oslo i mars og gjorde meg noen tanker om adopsjon da. Pr. i dag er det bare på tankestadiet, og jeg vet at også det er en lang prosess, men jeg er glad for at det finnes alternativer og at det er mange måter å bli mor på. Vet du hvor lenge dere må vente på gull-ungen? Håper det ikke tar så alt for lang tid - lykke til:-)

 

- Tiger ''n: xxx og klem til deg osgå:-)

 

- Andalucia: Leit å lese om SAen din. Synes det er alt for mange som nesten lykkes her om dagen, men som dessverre mister. Det er klart at motivasjonen og troen på pos. resultat er viktig, og forhåpentligvis finner vi tilbake til dette begge to:-)

 

- UngVoksen: Så spennende med refertilisering - hyggelig å lese at legene er pos. på deres vegne. Tenke om det kunne klaffe hjemme i egen seng, DET hadde vært noe det! *krysser* for deg:-)

 

- Høst72: IVM krever visst tett oppføligng, og Holst ville nok at vi egentlig skulle vente enda en sykluss etter neg. forsøk... Jobben min er hektisk de neste mnd. og derfor er det greit å ha fokus på den en stund og så får baby-lagingen komme etter hvert. Håper du er i fin form og at du får et fint svangerskap videre:-) Klem

 

- Lita78: Hvordan går det med deg om dagen? Blir det nytt forsøk før sommeren? Nytt forsøk gir nytt håp - jeg ønsker deg masse lykke til framover:-)

 

- Lenn: Kjære deg - ja, jeg vurderer prof. hjelp, og har forsåvidt kontakt med en coach som jobber spesielt med barnløse par. Men innerst inne vet jeg at det ikke er hun som kommer til å gjøre meg gravid, og da føles det litt meningsløst... Akkurat nå har vi det fakstisk bedre enn på en stund (mulig det har med våren & sola å gjøre), men blir det for tungt igjen vurderer vi en samtale for å se hvor det fører oss. Tusen takk for omtanken, håper alt går bra med deg og magen din:-)

 

Klem & god natt til alle fra

[Gjest]

Føler med deg snøfilla. Jeg har fulgt deg så lenge jeg har vært her inne. Selv har jeg hatt mange nedturer og et par "nesten-oppturer". Stort sett har det vært over 5 år med nedturer måned etter måned.

 

Tenkte med meg selv at jeg skulle holde ut like lenge som deg...

du var på en måte min styrke her inne :-)

Nå tenker jeg å ta en pause her inne.

 

Jeg håper og tror at dere vil lykkes til slutt. Jeg vil også råde dere

til å dra til utlandet og prøve litt til når dere er klare for det.

Det kan være den store forskjellen. Selv ønsker jeg å gjøre dette, dersom vi ikke lykkes på siste icsi.

 

I mellomtiden skal min mann få behandling for infeksjon.

Han har vært hos Purvis etter oppfordring fra nettopp deg.

 

Du har vært enormt hjelpsom, kjærlig og villig til å hjelpe oss andre her inne gjennom å bl.a. dele egne erfaringer. Måtte du bli velsignet rikelig for det!!!

 

Takk for all støtte vi har fått! og lykke, lykke til videre samme hva dere bestemmer dere for.

 

 

[Emma*den lykkelige venter]

Kjære snøfilla

 

Det er forferdelig at det skal være så jævlig dette livet her. År etter år med babylaging uten resultater.

Skjønner deg godt at du sier stopp en stund. Noen ganger trenger kropp og sjel en liten pause fra alt.

Når man er i forsøk er det håp, men med håp kommer også skuffelse. Og vi vet jo hvor jæ*** skuffelsen er. Så ja, uten forsøk - ingen håp og heller ingen skuffelse, bare en selvbestemt pause.....

Endelig noe man selv kan velge og kontrollere!!

 

Jeg er sikker på at når du får slappet litt av i sommer, nytt en pils eller to i vår/sommersola, er du klar for ny runde i hormon-karusellen.

 

Du er ei flott, sterk, tøff, snill og god jente snøfilla.

Håper du klarer å koble ut litt mens du har pause.

 

En dag skal du bli mamma, på en eller annen måte.

Først må forsøk på egne barn unnagjøres, og hvem vet, kanskje et av egga dine fester seg:-) Vi håper på det!!

Men hvis ikke, så må tankene modnes. Det nytter ikke å hoppe inn i et annet prosjekt før tankene er klar for det.

 

Vi må bare fortsette å håpe. Å si noe annet vet både du og jeg at blir klisje!!!!

 

Ønsker deg alt god snøfilla, og vit at jeg tenker på deg

 

Klem

 

[Aguin]

 

 

Kjære Snøfilla.

 

Er bare innom såvidt. Har vel lagt inn årene iallefall på assistert befruktning.

( Selv om kroppen min fortsatt jobber litt med en liten exu).

 

Jeg ønsker deg lykke til videre og håper dere finner en felles vei som dere kan leve med og bli lykkelige med.

 

Jeg er superheldig og har ei jente som blir 4 år i morgen!

Men mener at jeg kan forstå andre uten barn allikevel.

 

En ting vil jeg si da. Det går så utrolig fort. Og det er ikke så lett å huske så godt disse tingene du nevner som første smil og spark i magen.

Tingene jeg opplever med jenta mi nå er sterkere.

Om man velger adopson, tror jeg ikke man kommer til å savne at barnet ikke har vært i magen, og at man kanskje ikke var der helt i starten.

 

Dette er selvfølgelig deres valg, og jeg skal ikke selge inn den ene eller andre løsningen.

 

Lykke til uansett Snøfilla.

Ta vare på deg selv.

 

 

[snøfilla - mamma til 2]

Hei Liljekonvall, Emma* og Augin!

 

Tusen takk for koselige svar alle tre. Ja, adopsjon er absolutt en mulighet, men når "alle andre" får det til og får oppleve det å gå gravid og få sin egen lille bany føles det blodig urettferdig at vi ikke skal få oppleve det samme. I hvert fall én gang...

 

Selvfølegelig må alle få lov til å ønske søsken og få så mange barn de vil, men jeg like vel mener jeg at det er forskjell på å "bli mor" og på å "bli mor igjen".

 

God helg og klem fra