Noen som har dårlig samvittighet pga jobben? Og har en irritert sjef?

[Anonym bruker]

Jobben er ikke positiv til min graviditet, noen som opplever det samme. Er blitt gravid i prøvetiden:o(

[superbabe007]

jeg var vikar igjennom manpower, rakk å jobbe knappe to og en halv mnd før jeg fant ut at jeg var gravid.. da var det ikke mange blide fjes, hverken på manpower eller på jobben der jeg var. skulle være vikar på dette stedet fram til august, kanskje lenger, så de var litt sure for at de måtte finne en ny når jeg blei sykemldt..

[Anonym bruker]

sjefen min ble ikke særlig blid da jeg kom å fortalte at jeg var gravid, det hun sa var "hvordan skal jeg klare å skaffe vikar så lenge, og jeg som hadde regnet med deg i full jobb i sommer".

jeg har jo mulighet til å jobbe noe i sommer, men pga blødninger har jeg blitt rådet til å ikke jobbe så ofte. Jobber som hjelpepleier på en ganske tung sykehjemsavdeling, og derfor ga jeg beskjed i god tid synes jeg, men hun var absolutt ikke noe glad på mine vegne...

[Anonym bruker]

Jeg har mest lyst å slutte men jeg må holde ut til august for å sikre meg og for å få fødselpenger. Men jeg organiserte meg for jeg tror nemlig jobben ønsker å kvitte seg med meg.

 

Er så forbanna og ønsker ikke å være på obb når det er sånn.

[Anonym bruker]

Jeg har det akkurat på samme måte, jeg er direkte redd for å miste jobben. Alle sier lissom at det må jeg ikke tenke på for det er kvinners rett osv osv, men alikevel, her er det ingen sympati/medfølelse/glede på mine vegner. Fy søren så lyst jeg har å slutte, og som jeg hater kyniske mennesker!!

Det verste er at jeg sliter endel med kvalme, er veldig sliten og tom for energi (sjefen gjør det ikke akkurat bedre), men tør ikke be om sykemelding eller noen ting, for da blir det ekstra bryderi.. Og hvem vet hva han kan finne på da!?

 

Til deg som er i prøvetid på jobben; Prøvetiden kan ikke vare så lenge vel? Får du ikke bare til å la være å si noe før den er over og kontrakten er underskrevet? Husk, du er IKKE pliktet å fortelle noe om graviditeten.

 

Stå på kravene deres!!)

[Anonym bruker]

Jeg har beklageligvis sagt det på jobb, men har god dialog med legen. Så er jeg organisert og det hjelper på. Men det er så vondt å bare bekymre seg, har fast lønn og provisjon men ønsket jeg kunne sluttte. Men jeg må ha permisjons penger, vil ikke leve på samboeren min.

 

Håper det ordner seg for deg å, og du må bare sykemelde deg om du trenger det. Jeg har vært sykemeldt pga kvalme osv. Han er sur fordi jeg er borte fra jobb men bryr meg virkelig ikke om det. Organiser deg.

[Anonym bruker]

Får du lønn i permisjonstiden da? Man må jobbe 6av de ti siste mnd så dvs at jeg må jobbe til august...... I en jobb som er sure på meg. Fy F

 

ikke lett med sånne sure arbeidsgivere...

[Mamma TB]

Jeg har kjempe dårlig samvittighet,begynte i fast stilling på nattevakter i januar å nå er jeg gravid.Tenkte jeg skulle gi beskjed jeg også i god tid men det var ikke poengi det hele tatt.Ingen gratulasjoner eller noe bare et sukk om å finne en ny. Synes det gjør meg vondt også å lese at dere har akuratt den samme opplevelsen! Men vil bare legge t noen gode ord til dere,en kollega av meg sist natt sa til meg.(når hun fikk vite at jeg var gravid) Det skal du vere stolt av du har et lite barn imagen å den skal du passe godt på ikke la de på jobb påvirke den store gaven du har fått. Opp med hodet damer vi skal ha barn og vi skal være sterke å stå på! Lykke til alle sammen=)

[Anonym bruker]

Der burde alle sammen skrive deres historier ned i en kort mail til likestillingsombudet!

 

Det er jo helt utrolig at det er så mange steder hvor en graviditet blir mødt med negative holdninger! Det er faktisk ikke lov ifølge arbeidsmijøloven å "klandre" en gravid for arbeidssituasjonen som oppstår eller lignende.

 

De brude fått seg en ordentlig smekk over fingrene alle disse sjefene.

 

Noen føler kanskje at de har planlagt graviditeten sin selv, men man kan ikke vite på forhånd om man kommer til å bli gravid med en gang man legger fra seg prevensjonen eller det kommer til å ta et halvt år, et helt år eller som i mitt tilfelle 2 år. Så dere kan ikke klandres for noe uansett hvordan man snur på det.

[~chess~]

Jeg gruet meg litt til å fortelle sjefen at jeg er gravid, for det er ikke mange månedene siden jeg begynte der. Jobber bare noen timer i uka nå, men planen var å gå over i litt større stilling til høsten når sønnen min begynner i barnehage. Nå rekker jeg bare å jobbe i et par måneder før jeg går ut i permisjon. Sjefen min tok det heldigvis mye bedre enn jeg hadde fryktet. Han innrømmet at det var en strek i regningen for hans del og det har jeg jo forståelse for. Men ellers var han glad på mine vegne. Særlig da jeg fortalte at førstemann er prøverørsbarn og at jeg nå uventet ble gravid med naturmetoden. Så det finnes heldigvis forståelsesfulle og empatiske arbeidsgivere også..