Babykos71

[Løvemor07]

Hei!

 

Har ikke sett deg her inne på noen dager nå, men leste at du hadde vært på ul på tors/fre pga blødning...og da begynner jeg å bekymrer meg vettu!Håper imidlertid alt går bra med deg og at jeg bekymrer meg helt uten grunn!

 

Klem

 

[babykos71 med en flott PRINS.]

Tusen takk for savnet Løvemor07. Alltid hyggelig å bli savnet......

Jo da alt nesten vel.

Er litt deppa over å ha fått bekkenløsning så tidlig..Måtte til nabon på lørdag å låne krykker. Da var jeg nesten ikke gangbar.

Aldri hatt det før......Og så tidlig da. 11 uker på torsdag......Uff a mej. Er sykmeldt p.g.a lettblødelig livmortapp og har et tungt yrke, men at jeg må holde sofaen for det meste og er bare trist.

Er vant til å være aktiv og glad, men nå synes jeg ting stritter vel i mot. Det går ut over humøret.

Holder jeg på i vanlig tempo, er jeg helt ødelagt.

Det startet i ryggen og er nå gått over i symfysen. På vonde dager kjennes det ut som kniver som skjærer seg inn igjennom hele underlivet...

Akkurat nå er ikke babykos glad og sprudlende, men heller trist,lei,føler gubben ikke helt forstår..

Han holder jo på med sitt. Jobb,trener aktivt og har sine hobbyer.

Føler meg litt forlatt

Han sier jo han skjønner meg, men jeg føler han burdet tatt mere vare på meg.

Han ringer hjem om dagen og spør hvordan jeg har det, men jeg føler han ikke skjønner meg alikevel.

Uff...... Og jeg vet jeg er full av hormoner...Er så innmari lei meg og sliten liksom.........

Snakket med mamma og pappa i Trondheim lørdag, og noen timer senere kom det bukett på døra. Nydelig kort og flott tulipanoppsats. Synes samboer kunne gjort slik og, men han sier jeg maser om blomster eller andre små oppmerksomheter så da gidder han ikke.

 

Ja ja det var godt du savnet meg Løvemor07, så fikk jeg dele frustarasjonen min med deg ihvertfall.

Tusen takk...

[Løvemor07]

Hei igjen babykos71!

 

Nå synest jeg faktisk veldig synd på deg. Har aldri hatt bekkenløsning selv, men vet at det gjør vondt, vondt, vondt...og med graviditetshormonene i sving i tillegg er nok det en utfordring ja. Har du smerter når du sitter/ligger også eller er det bare når du prøver å gå? Med noen kan det faktisk gå over - bli litt bedre utover i svangerskapet (gjorde det med vennina mi) men dersom det ikke gir seg synest jeg du skal du gå til lege og få diagnostisert dette. Da har du nemlig rett på gratis fysikals behandling i opp til 6 mnd etter fødselen, for ikke å snakke om at du kan få noen hjelpemidler i huset...

 

Uff litt av en trøst dette da, forespeiler jo deg den fremtiden med rullator og dusjstol jeg:-/

 

At dette går utover humøret ditt skjønner jeg innmari godt. Det er jo noe med at når du til vanlig er et aktivt menneske med 1000 baller i lufta (sånn jeg har oppfattet deg det da) så blir jo fallhøyden så mye større når du plutselig blir lenket til stolen og sofaen. Er man sofasliter fra før bli jo ikke forskjellen så veldig stor om du skjønner hva jeg mener.

 

Når det gjelder gubber så har jeg lite råd å komme med gitt, der har jeg nok med å feie for egen dør. Løvemannen er snill nok han, men graviditets og blomsterkoden har han heller aldri skjønt. Heldigvis har han forgudet barna våre når de endelig har kommet ut, men i svangerskapene har jeg også følt litt på denne aleneheten..

 

Litt artig at du har en sånn jobbe, trene og hobby gubbe du også for akkurat sånn er løvemannen. I mitt forrige svangerskap begynte han faktisk å trene til maraton ( ler litt for meg selv jeg nå) og det har han jo aldri gjort før eller siden. Når jeg klaget og maste på at han så og si var borte støtt så sa han " jammen vil du ikke at jeg skal gjøre det bra i maraton da?" Akkurat som om jeg brydde meg han sprang maraton eller ei:-))

 

Oj, ble en helt epistel dette, men skulle nå liksom være en liten trøst da. Jeg håper du får en fin ettermiddag i alle fall og at solen skinner inn gjennom vinduet ditt og glitrer litt ekstra til akkurat deg i dag..

 

 

 

[babykos71 med en flott PRINS.]

Kjære Løvemor07.

Tusen takk for et fantastisk innlegg.

Det hjelper veldig at folk synes litt synd på meg nå.Jeg føler jeg trenger litt dulling.......

Jeg vet at om jeg går,shopper,vasker hus,farter med jentene blir det vondt. Og det vet jeg såååååå innmari godt!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Derfor har jeg for en gangs skyld prøvet å roe ned tempoet siden jeg IKKE vil ha disse plagene etter svangerskapet. Har 3 skjønne jenter fra før og ikke hatt slike plager i det hele tatt.......

Det er vel gutten som kommer for jeg ønsker meg så veldig en liten PRINS

nå, blir nesten helt forelsket i han før vi har bekreftet at det er en gutt men jeg stoler på magefølelsen og det er jeg 200 prosent sikker på.

Jeg har til og med begynt å strikke en blå jakke......

Jeg har ikke så vondt når jeg ligger.....Det er best.

Var i vinklubb(drakk claustaler jeg da) på fredag, spiste ost og kjeks og satt noen timer på en stol ved bordet.

Var helt ødelagt etter på, så sitte og gå er det VERSTE.

Gubben måtte hente meg her på torsdagen.Hadde tatt buss for bilen min er på versted, og jeg måtte hentes. 50 meter fra huset .

Hadde lyst å grine og hyle der jeg stod. Var dritt lei.......og oppgitt over min sunne kropp som ikke er med helt lengre....

Jeg er ikke så stor 164 cm og 62 kg så det er ikke så mye å dra på heller men bekkenet mitt er et møkkahøl akkurat nå.....

Er trøtt også . har sovet 1 time nå, og jentene kommer fra skolen snart.

Er så glad i dem...De svikter mor aldri og er der bestandig...

Det er jo gubben og han elsker meg jo...Det er hans første barn, og han har ivrig vært med på ul`er og gleder seg han og......

Men jeg savner at han skal forstå hvor vondt og jævli kjedelig det er å ligge på sofaen.........Piss møkk altså.

Det er ikk meg i det hele tatt. Mister jo helt livsgnisten.

Ringte legen i dag og hun skulle ringe meg i morgen............

Får vel hjelpemiddler.........Håper ting blir bedre........Jeg er veldig deppa nå!!!!!!!!

Gråt i 3 timer i går, og gubben skjønte vel litt nå at jeg faktiske var fortvilt.

Jeg måtte jo holde sofaen første tiden og pga blødninger, og så ble heldigvis kvalmen litt bedre og så kom bekkenløsningen.....jau det..

MARATON ja.......Herremin di er rare disse gubbene......Det er enkelt for dem...Ingen smerter,ingen sykmeldt,ingen sofaliv,ingen kvalme,ingen hormoner,ingen bevegelsesvansker........

Skjønner at du synes det var teit at han begynte med løping........og da som du trengte han mest........Vi er jo veldig sårbare nå, og da er det godt at de steller pent med oss og magen.....

Tror ikke de helt skjønner jeg.........Men tror og håper han vil elske prinsen vår........

 

 

Klem

[Løvemor07]

God morgen frøken!

 

Må bare titte innom jeg da før jeg går i gang med dagens prosjekter (driver med eksamen...).

Så spennende at du er så trygg på magefølelsen din da? Jeg kan ikke si at jeg har den evnen for her i gården har jeg bommet hver gang tidligere både på kjønn og anntal barn i magen!!!!! Lar meg vel styre mer av ønsker og fantasier enn magefølelse jeg, men jeg har drømt at jeg fikk en gutt så tiden får vise hvor sanndrømt jeg er. Stemmer jo at jeg skal få et barn da:-)))

 

Er så fint å høre at du elsker barna dine så høyt. Det er vi alt for lite flinke til å rope ut her i nord (egentlig er vi for lite flinke til å rope ut i det hele tatt faktisk spør du meg), men er vel forskjell på folk også da..... du er "ækt trønder" ettersom jeg forstår? Gubben min er "skaptrønder" (far fra Trondheim, mor fra Steinkjær og han har usedvanlig godt barteanlegg på overleppa:-)))))) Jeg imidlertid er innbarka sunnmøring og har mitt svare strev med å blåse liv i hyggelige men rolige og trauste gudbrandsdøler!!.. Nå må jeg jo tilføye at jeg har vendt meg til livsstilen her da og tviler på at jeg flytter så langt på meg med det første selv om jeg savner havet, foreldrene mine og fersk fisk innimellom.

 

Nei, nå må jeg suse avgårde da studie makkeren min venter på meg. Håper imidlertid at det kommer noe positivt ut av legetimen for deg i dag, og at du får en bedre dag enn i går...