Trenger og lufte meg litt...

[Lykkeliten *På overtid*]

Ja nå må jeg få luftet meg litt.. Je ghar endelig fått mensen og kan begynne på vår 3 pp.. (mensen var borte i 120 dager) Så nå ser jeg endelig frem i mot og virkelig begynne og prøve, men nå har gubben fått noe problemer "der nede".. Uff.. Han klarer ikke få utløsning, og ikke klarer han og holde den oppe gjennom hele samleie... uff.. Syns jo så synd å han, siden han liksom blir lei seg og flau og greier, men jeg blir jo så frustrert oppi alt dette oxo da. Det kan jeg jo naturligvis ikke si til han, og jeg vil helst ikke prate med mine venninner om dette siden det er flaut for han.. Så da kommer jeg hit.. Er liksom så greit når vi ikke veit hvem vi er på en måte... Veit ikke hva jeg skal gjøre, blir jo så lei meg oxo da... Vi veit at dette bare er noe som kommer til å gå over, men når det veit vi ikke... Han har depresjoner pga jobben og slikt så det er nok det som har gått skikkelig inn på han.. Men skal jeg liksom legge babyplanene på hylla i mens da?? Oxo akkurat nå som vi endelig kan begynne og prøve ordentlig og greier..

 

Jeg beklager at dere får denne klaginga mi, men visste ikke hvem andre jeg kunne si det til...

[Gjest]

Ja oss kan du regne med hehe:-)

Jeg synes du skal gi ham litt tid jeg, han blir bare mere deprimert og saken blir bare verre dersom du får så veldig lyst på en spire nå....for da kommer han til å tro at han ikke kan fulleføre DET heller...

[Gullblomst]

Hei

 

Dette var en kjip situasjon å havne i, og jeg skjønner din fustrasjon og ditt dilemma. Du kan jo ikke bli irritert på sambo. Da blir jo alt bare enda værre, og du har jo ikke lyst å gi opp babyplanene heller....

 

Mitt råd er at du ikke skal undervurdere prestasjonsangsten. Min samboer har aldri hatt noe problemer i den retning. Han er alltid klar og er ikke vanskelig å be inntil vi hadde prøvd å bli gravid en stund.

 

Etter mange pp og mye snakk om el og kritiske dager opplevde vi for første gang en lignende problemstilling. Han klarte ikke komme. Lysten var der, men tanken på at han MÅTTE prestere akkurat der og da ble for stressende og ingen utløsning kom....

 

Vi bestemte oss derfor for å tone ned praten om når el er og lignende og da fungerte det mye bedre.

 

Stress på jobb ol kan skape samme reaksjon. Det er lite å gjøre med dette, annet enn å la det hele skje i din samboer's tempo..

 

Lykke til!

[Yaddaline ❤ ♀04/05 ♂02/09]

Uten at jeg har opplevd det selv så skjønner jeg skuffelsen din godt. Så frustrerende når ting bare ikke vil "samarbeide"! Men tror nok som solrik over her også at det kan være lurt å "late som" du/dere legger prøving på hylla ei stund, sånn at han ikke føler at han ikke strekker til på det området også. Gjør det dere kan og liker med de begrensningene som har dukket opp og kos dere. "Prøvepresset" kan ødelegge utrolig mye når man er litt ekstra sårbar... Føler jeg har prøvd i en evighet nå (ca 14pp?) og har en liten pause (deilig) så en pp til eller fra (nå har jeg riktignok veldig stabile, gjennomsnittlige sykluser da, hadde kanskje stilt meg annerledes hvis jeg hadde 4mndssykluser) for velværets del kan jeg holde ut. Alltid lettere sagt enn gjort :o/ Men deilig når man får det til, og kanskje får man en bonus av det også? )

[Lykkeliten *På overtid*]

Jeg trur nok det er best og legge babyplanene på hylla ja... men man har det jo liksom i bakhodet hele tida.. Har jo hørt om de lykkelige historiene der de har gitt opp og da har det gått!

Men det er kjedelig slik det er nå.. trur nok jeg får ta litt vare på han i fremtiden og ikke mase s mye om barn og slikt! Vanskelig, men får bare se på det i en annen vinkel. Da blir det bedre tid for oss selv og bare oss.. Da skal du se han kommer igjen! heheh..

 

Tusen hjertelig takk for svar dere! Føler meg mye bedre nå