Jeg vil føde slik som pusen min:) Nesten...

[Småbarnsmor med frysespire]

I går kveld fikk pusen vår sitt andre kull med kattunger. Hun gikk rundt her og malte og higet etter vår oppmerksomhet og kos. Så ble hun plutselig borte og da vi gikk for å lete hadde hun lagt seg på den plassen vi hadde ordnet til. Her lå hun og malte og "koste" seg, velger jeg å tro da... Etter en liten stund la hun seg litt bedre til rette og fikk et ekstremt konsentrert uttrykk i ansiktet. Jeg kunne se hvordan bevegelsen startet høyt i magen og jobbet seg bakover, mens hun presset i vei. Innimellom kom det et lite pip fra pusemor, men stort sett hørte jeg bare små sånne "ta i lyder" Sånn lå hun et lite kvarter, før hun gikk opp på alle fire og tydeligvis følte at nok var nok. Da presset hun skikkelig og det kom et lite mjau, så veltet hun over på siden og ut kom en liten, småslimete pusekatt... Åååå, så søtt. Hun stelte, vasket og styrte på med denne lille en stund før hun igjen reiste seg opp og tok sats. Utrolig nok begynte hun å male mellom alle slagene, virket nesten som om hun likte det hun holdt på med:)

 

Altså... Jeg sier jeg vil føde som pusen min... Da tenker jeg på den roen hun hadde, og den behagelige og lite stressende følelsen jeg og (kanskje) hun følte underveis. Jeg ble litt fødeklar rett og slett. 10 uker går fort... hehe... Men det skal virkelig sies at underveis og etter at ungen er kommet ut så får andre ta seg av vask og stell. Katter er jammen renslige dyr. Nesten ikke en flekk på håndkle hun lå på, men det får da være måte på da... hehe..