Hvordan sa du til mannen at du var gravid?

[Fruen77.mamma-igjen.nr3]

........

 

:-)

 

Spennende å høre historiene.

 

*jeg hylte ut :det er 2 streker-det er 2 streker!!!!!*

 

Skikkelig romantisk-NOT.men veldig impulsivt da ;-)

[Baby s'il vous plaît*HØYGRAVID]

Hei! Har vel ingen historie, men forteller likevel hvordan jeg sa det:

 

Gubben var på jobb, så jeg tok en telefon og fortalte at testen var positiv. Og han ble glad, men var ikke overrasket i det hele tatt! Litt kjedelig reaksjon, så da jeg hadde lagt på begynte jeg å strigråte, så skuffet var jeg! Han er ikke av den typen som hopper i taket verken av sinne, sorg eller glede, men jeg hadde forventet meg en litt mer overstrømmende reaksjon enn som så...

 

Men litt senere på kvelden fikk jeg en søt tekstmelding da, hvor han uttrykte hvor mye han gledet seg, så da var det i orden, synes jeg. Og i ettertid har han vært veldig oppmerksom mot meg, så skal ikke klage :-)

[Fruen77.mamma-igjen.nr3]

Hihihi-disse hormonene er ikke greie altså :-)

Koselig at du fikk melding da :-)

 

Jeg hadde forventet meg blomster og kort men etter 2 dager ingen blomst el kort blei jeg skikkelig sur......og sa det til han i sinne at det hadde da vært koseli med en oppmerksomhet!!!!Hihihi-hormontroll-ja!!!!!

 

Fikk blomster tilslutt :-)

ja og kort da.

[slitelita er mamma til 3!!:)]

hehe,jeg tok testen på lillejulaften kl kvart på 6 på morgenen...når jeg så der sto gravid,sprang jeg inn på soverommet med den å skrudde på lyset,hoppet oppi senga til samboeren min å hylte bre: se! se!

han stakkars greide jo ikke se noenting da,trøtt som han var,hehe!

 

han syns no selvfølgelig det var like kjekkt som meg,men sikkert ikke så lett å vise det akkurat da:)

[Gøril og Jesper :)]

Jeg tok testen like etter at min kjære hadde dratt på jobb.

Vi hadde vært sammen de to første forsøkene, og han ble så utrolig lei seg og knust da han hadde sett de negativ testene, og klarte da ikke dra på jobb. Denne gangen så måtte han derimot på jobb, og jeg sa jeg ikke skulle teste før han kom hjem (var da på rugedag 14, så tenkte ikke så mye på morgenurin og sånn da, svaret ville jo komme uansett.)

 

Idet jeg hørte at ytterdøra gikk igjen så måtte jeg bare ta en test.

jeg klarte ikke holde meg, i allefall ikke når jeg så testen ligge på badet og lyse mot meg..

 

Jeg følte meg litt slem mot mannen min, men tror han visste at jeg kom til å gjøre det sånn.. Jeg er veldig utålmodig av meg..

 

Det blåe krysset kom frem før kontrollstreken og jeg begynte å skjelve og gråte.. Satt å så på testen lenge, og var helt fra meg av lykke..

Ringte mannen min og ropte i tlf "den er positiv, den er positiv"..

 

Han skjønte jo med en gang at jeg hadde tjuvtestet, og han ble så utrolig glad.Han hyla av glede på tlf "er det sant??" Sendte han etterpå et bilde av testen, for jeg var litt usikker på om han turde å tro på meg..

Selvfølgelig var det sant Tror nesten han ble mer glad enn meg (om det går an) da..

 

Så var ikke akkurat så romantisk dette heller må jeg si, men det var i allefall slik det ble hos oss