Gå til innhold

ÆRE


STRAW

Anbefalte innlegg

jeg måtte gi tapt med mitt foster i uke 21 pga barnets far. han kom plutselig tilbake i begynnelsen av feb og krevde mitt foster vekk, jeg ville så sårt beholde d siden jeg i utgangspunkte aldri trodde jeg kom til å få barn, d var en stein hard feb mnd og ting blei så ille at min nye kjæreste gikk i *illen* for meg, havna på sykehus. noen som kan hjelpe meg med skyldfølelsen selv om jeg vet jeg på en måte gjorde d riktige??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Skjønner ikke helt hva du mener jeg? Tok du sen abort eller mista du? hva mener du med at den nye kjæresten gikk i ilden for deg? hvorfor aborterte du? ville DU det eller ekskjæresten?

 

Ble litt mange spm her, og det er opp til deg om du vil svare altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, jeg tok en sen abort i uke 21. ekskjæresten min ville ikke ha barnet, var av utenlandsopprinelse og i følge koranen ære og div måtte barnet mitt bort, d var en hard kamp og hans sine venner gikk løs på min nåværende kjæreste med spark slag osv... de trua meg på livet, er så vannskelig og fortelle alt i bare noen få ord, men kanskje du *skjønner* litt mer nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...huff da.

 

men bare et lite spørsmål; var din ekskjærestes ønske om ikke å beholde barnet god nok grunn for at du fikk lov til å ta sen abort? Trodde det var uhyre vanskelig å få gjennomført en slik sen abort, og at det kun ble gjort der fosteret hadde sterke skader/ikke var levedyktig?!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja d stemmer, men denne saken var for alvorlig til at nemnda ikke så mulighet til at mitt barn var levedyktig, og på bakgrunn for d som kunne skje når barnet blei født,

 

barnets far var kurder,

argumentet fra nemda på rikshospitalet var:

drapsforsøk, ett liv i isolasjon, bortførelse av barnet, i værste fall var far til barnet villig til å ofre d ufødte barn på bakgrunnen av koranen, om han ikke gjorde d måtte han ofre ett av sine barn pga han blir sett på som urein av sine egne.

han var også gift under vårt forhold noe som jeg overhodet ikke var klar over.

han var villig til å drepe meg for å oppnå sitt mål for å ta barnet, jeg levde i konstantfrykt, med null hjelp av rettsystemet.

 

jeg har en så grusom *hat* ovenfor disse menneskene nå, som bare kan komme til landet vårt å gjøre som de vill, tru at de fortsatt bor i irak eller hvor de enn er i fra..

jeg kommer aldri til å glemme dette, aldri til å glemme de vonde dagene redselen når d tar i døra på kvelden, banking i veggene, ett slags hat jeg fikk til d lille uskyldige jeg hadde i magen, pga d var en bit av han.

aldri til å glemme følelsen og gleden jeg følte før dette, dagene på sykehuset og ikke minst hvordan d var d lille jeg klarte å se jenta mi når d var "over"..

 

vet dere hva barnefaren og hans venner gjorde dagen etter inngrepet??

ringte til min nåværende kjæreste og sa: tusen takk, fikk 23 tlf den dagen, helt sykt.

 

Noen som har hørt om lignende historie som min, ta gjerne kontakt.

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke hva jeg skal si! Dette er jo bare helt sykt! Og ufattelig trist. Skjønner på en måte at det ble som det ble - ting kunne kanskje vært mye verre om det ikke hadde skjedd. Men jeg skjønner egentlig ikke at du ikke fikk noen andre tilbud, og at dette var "god" nok grunn for nemda.

 

Det er visst masse vi ikke ser, vi som bor i Norge. Ting skal være så fint og flott og trygt, men bak lukkede dører skjer det masse vi kanskje helst ikke vil vite...

 

Kan ikke si så mye til deg - annet enn at jeg håper du på en eller annen måte greier å komme deg gjennom dette! Et sår vil det jo alltid være der, men du vil jo etterhvert lære deg å leve med det. Det vil bli en del av den du er, og kanskje også gjøre deg sterkere og mer bevisst ovenfor omgivelsene!

 

Lykke til til deg - kanskje du og din nåværende kjæreste får en liten spire snart også:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vil bare si at jeg føler med deg. Det må være vanskelig for deg, og jeg håper du lærer å leve med dette og kanskje en annen gang får muligheten til en spire i magen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg blir satt ut av din historie. føler med deg og syns det er veldig trist det som skjedde med deg!!

denne kurdereren som ba deg ta abort har visst ikke lest koranen nøye... herregud, jeg blir såååå pissed på folk som har null og niks kunnskaper og som bruker koranen som unnskyldning for sine grufulle handlinger.

Jeg, som en oppegående muslim, og en gravid kvinne, kan med 100 % sikkerhet si til deg at det er bare BULLSHIT det han har sagt!! Dette her dreier seg om kultur. I islam så er det ikke lov å ta abort,akkurat som i andre religioner. Det er et liv som vokser i magen din, og det skal ikke "drepes". At han brukte koranen som unnskyldning..argh..jeg blir sååå forbannet på slike mennesker. de svartmaler religionen vår og fremstiller oss muslimer som dyr!!

Ære og alt det tullet.. det er kulturbetinget.. det ligger ikke i religionen..

håper det ordner seg for deg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...