Gå til innhold

Tabu å være alenemor???!!


Keiko&Sivert Nikolai<3

Anbefalte innlegg

Vi e jo i år 2007, men allikavel så oppleve eg at d e litt tabu å bli alenemor.

Veit ikkje heilt kordan eg skal forklare d, men d e nesten som at eg føle at fålk prøve å unngå å prate om at eg skal bli alenemor, fordi at de mener at slikt prate man ikkje om.

Og hvis eg møte på nån gamle kjenninga som ikkje veit at eg e gravid, så gratulere dem meg, og spør kem den andre heldige e osv, og når eg sei at vi ikkje e ilag så blir dem heilt stum.

Og nesten litt sånn *illeberørt* eller nåkka... og de tar d som en selvfølge at d e han som forlot meg!

Åg når eg da sei at d va eg som forlot han da blir dem stooor i øyan.

D enesten som at d ikkje e akseptabel å bli alenemor med mindre man har blitt slått eller missbrukt av barnefaren:p hehe, neida så ille e d nok ikkje.

Men allikavel føle at d fortsatt ikkje e heilt akseptabelt å bli alenemor, og føle at d e masse snakk bak ryggen min om dette.

 

Eg e så gla for at eg har gode venna og venninne som støtte opp:)

Og ikkje minst ho mamma, og han pappa som har hvert de beste foreldran man kan ha gjennom denna tida!:)

 

Men e d fleire som oppleve litt sånn *rarheita/motstand* fra utsia??

 

 

Fortsetter under...

Vet akkurat hva du snakker om :(

Er selv alenemor, å jeg valgte å gå ut av forholdet. Å det virker som om det er skikkelig tabu ja. Når jeg møter gamle venner å de får vite at jeg har et barn men er alene, så får jeg alltid en klem å de syntes synd på meg. Skjønner egentlig ikke hvorfor.............. er jo ikke synd på meg, har jo verdens nydeligste lille prinsesse.

Ja d e jo sånn eg ågså føle d, eg skal jo bli mamma, og eg e overlykkeli!

Møtte ei venninne som eg har mista litt kontakt med de siste årene, men vi va bestevenninner når vi var små og har kjent hverandre siden eg va 2år, og hun var 1år.

D første hun sa når hun fikk vite at eg va gravid og ble alene var.

*Å herregud så trist, hvordan skal du klare deg, nei d va jo triste nyheite osv*

E blei så lei meg når ho reagerte sånn, for eg glede meg jo kjempe masse!

Hadde blitt så gla for bare en vanlig gratulasjon...

Gjest anouschka with Love

Hei jenter!!

Jeg har også fått noen sånne...hehe, i tillegg til det så har jeg en på 10 år fra før som jeg var alene med fra han var 2 år. Men jeg tror det er desto viktigere hvordan vi tar det utad. Mine venninner får endel kommentarer men de svarer på samme måte som meg, at jeg har det supert! Dette skal gå bra. Dessverre så reagerer folk på det også! haha, jante Norge. Man kan liksom ikke være lykkelig når man er gravid alene?

Men la dem være. De som reagerer mest er de med mest frykt selv. Jeg synes mye mer synd på alle de i ulykkelige forhold. Jenta mi slipper å vokse opp i et hjem uten kjærlighet men en fin fasade utad. Hos oss er hun ventet og ønsket av ekte kjærlighet, og den skal hun lære er genuin :-)). Unga våre får det topp jenter, det vet jeg! Og den dagen vi er klare for det så kommer drømme mannen, den beste matchen :-))

mamma satt å leste i brosjyra til emmaljunga i dag og sa; jeg skjønner ikke at de bare har sånne her bilder (bilder av par som holder rundt hverandre osv), det er jo like vanlig nesten å være alene.

 

Hun syntes det var teit. og jeg vet at selv om jeg ikke hadde vært alene så er sjansen STOR for at hun fremdeles hadde sagt det.

 

så er litt de som lager brosjyrer osv som setter standaren tror jeg. folk tenker liksom ikke over at det ikke er så uvanlig å være alene.

 

Jeg har kjøpt masse babyting om dagen og er kjempe glad jeg får velge selv ;)

Hei hei!

 

Må bare kommentere det din mor sa om bilder etc- jeg reagerer på det samme med blader fra libero, bam etc: venter man nr to skrives det ALDRI noe om hvordan det er alene. Det står avogtil der man venter nr en om en alenemor, men venter man nr to, tre, fire el mer, nei da MÅ man være to da. Irriterer meg!

 

Men jeg opplever det ikke som tabu å bli alenemor. Ikke her hvertfall. Tror det varierer litt fra sted til sted. Broren til ei venninne bor i bergen, og han hadde kommentert da han var hjemme i jula at det var så mange alenemødre her. De er jo ikke alene når babyen blir født, men etterhvert er det mange forhold som ryker! Men det holder fødselstallene oppe i alle fall, og det er jo positivt - her er ikke akkurat overflod av barn... :-)

Annonse

Hallo?! Har dere ikke fulgt med i media? Folk reiser jo til Danmark, Finland og USA for å få sæddonasjon, og i USA er det jo skikkelig poppis å være alenemor. Vi følger jo bare en trend, men gamlelandet Norge er så treig pga alle fordommer! Det er jo bare å se på andre ting som er litt annerledes; en lys jente og en mørk gutt som holder hender blir jo beglodd av "alle", og folk som skiller seg ut med hår eller klær blir sett på som utskudd! Kanskje vi er litt sånn selv også?!

 

Nei, altså trendy er kanskje å dra det litt langt, men hvis vi fortsetter å være "stereotype" alenemødre som mange ser på som sytete og slemme, som bare skal kjempe om egne rettigheter og frata mannen alt, da blir ikke ting bedre. Klart det er tøft å være alenemor, og vi må kjempe for bedre vilkår, men det kommer vel ikke som et sjokk på deg at du må klare deg med lite når du blir alenemor? Du vet jo hva du går til hvis du aldri har jobbet. Det er jo ikke akkurat til å bli rik av dette.

 

Vi må vise at vi klarer oss selv, at vi kan å oppføre oss og at vi kan ta vare på barnet vårt. Som barnehageansatt ser jeg dessverre så mange eksempler på det motsatte...

 

Men jeg sendte en mail til de som gir ut Svangerskapsboken og sa at jeg syns det er ganske dumt at det ikke står ett eneste ord om det å være alene der. Syns flere burde gjøre det ;-)

E e såå enig me deg matja!

Og som singelmamma sier så trur eg også at d kommer litt ann på hvor man bor henn i norge.

 

Eg bor ikkje akkurat i nåkka stoorby, så her e d ikkje så vanlig som f.eks bergen, trondheim osv.

Men blandt de fleste e d jo ikkje så mange som reagere:)

 

Eg e bare så sjokka over de som reagere vi e jo i 2007, og ca 40% av alle ekteskap ende i skilsmisse her i landet, hallo i luken:P

Men jaja, d e jo egentli bare syns i dem sia dem har sånne fordomma da.

 

Og når d gjeld de katalogan osv, så har eg også lagt merke til d, lykkelige par som skal ha baby, d e ikkje realiteten for alle, de burde bli flinkere.

Men de jo nesten bare vi som kan få dem til å bli flinkere, med å si ifra, flott å engasjere seg:)

Ja, det er lov å engasjere seg! Egentlig syns jeg også at jordmor burde vært litt mer på banen. Hva med å formidle kontakt på helsestasjonen for eksempel. Jeg bor midt i Oslo, og tviler på at jeg er enste alenemor her. Det hadde jo vært kjekt å møte noen som bor i nærheten. Vi kunne gått turer sammen, og delt erfaringer og bekymringer og tanker.

Jeg får jo gjort det her inne, men det er noe annet å møte folk liksom.

 

Vi får bare stå på! :)

Barselgruppe med nr to, da var jeg eneste alenemor, og da var det litt kjipt å være der da det ble snakket om å gjenoppta sexuallivet... Selv om det er mange alenemødre her i området er de fleste i forhold når barnet fødes. Skulle gjerne hatt mer kontakt med de som er alene rundt meg, men eneste jeg kjenner er sjefen min, og han har liksom ikke gått gravid alene og sånn da... (ler)

Ja det er jo nå du skal føle deg som en prinsesse og partneren din skal gjøre ditt og gjøre datt. Vel, jeg gjør ditt og gjør datt selv jeg, men å plukke opp leker fra gulvet gjør jeg ikke lengre - jeg har fått ho på snart sju til å rydde etter ho på tre i stedet... ;-) Men ho kan ikke gjøre vordende pappas jobb da, ærlig talt. Men så lenge jeg er oppegående skal det gå greit, er jo ikke vant til at noen hjelper til, da jeg hadde sambo før nr en var det som å ha et ekstra barn...

Annonse

Jeg syns egentlig det er rart at det ikke finnes bøker om akkurat dette å være alene. Det må da være noen oppegående alenemødre som er flinke til å skrive?! Kanskje jeg skal gjøre det? ;-)

 

En jeg har blitt kjent med her inne var på treff med sin terminklubb og hun sa at det var helt grusomt! Hun er alene, og alle satt og snakket om hvor omsorgsfull mannen var og hvor godt han tok vare på henne og masserte og sånn. Jeg tror jeg hadde følt meg så sinnsykt ensom etter et sånt treff!

 

Jeg har mange venninner som er gravid nå, men heldigvis er det ingen av dem som har snakket om hva mannen gjør og ikke gjør!

 

Så jenter, kanskje jeg intervjuer dere en dag til boken min om alenemortilværelsen. Da må dere bare være klare altså! :)

Er enig i at det burde finnes mer stoff om aa bli aleneforeldre. Men maa bare si at det stemmer IKKE at det er in aa vaere alenemor i Usa! Det gjelder bare de rike Hollywoodstjernene som Sharon Stone o.l. som adopterer og har uendelig med ressurser og hjelp. Hvis du faar barn alene her (jeg bor selv i LA) blir du sett ned paa i samfunnet generelt, dessverre. Det er selvsagt store regionale forskjeller,- paa oest- og vestkysten er det mer liberalt enn ellers, heldigvis. Hvis du ikke har en mann synd folk synd paa deg fordi ingen mann vil ha deg, lissom. Det er mye verre enn i Norge. Alle som faar barn utenfor vanlig ekteskap blir sett litt ned paa her. Samfunnet har blitt skikkelig konservativt etter at Bush ble president, og naa kan ikke kvinner ta senabort (om mors liv er truet, alvorlig funksjonshemning o.l) lenger engang! Kvinners rettigheter er virkelig paa vei tilbake til middelalderen her, og det vil gjoere det enda verre for alenemoedre. Dere har det uendelig mye bedre i Norge!

Det var en god ide! Det med boken altså! Sett i gang å skriv!!!! Jeg bladde gjennom bam bladet som jeg fikk av jm på første kontroll, med litt av dette i bakhodet, og jada, 3-4 sider om den gravide mannen, og ikke ett eneste ord om å bli alene, og under rettigheter som foreldre stod det ikke noe om overgangstønad, bidrag el noe...

 

Bare å spørre oss ut det!!!! Kan jo samle en del av trådene her inne og utgi det :-) en del som er både interessant og underholdende - og så kan jeg skrive noen sider om hvordan organisere turen til føde og barsel når man i tillegg har to andre barn som også skal avgårde... :-)

Gjest anouschka with Love

Jeg har vært inne på å skrive en bok for alenemødre, der vi legger vekt på at vi er sterke og klarer oss selv. Ingen syte og klagesider, men litt ironi og mye humor.

 

Lykken avhenger ikke av om man er i et forhold. Det er de færreste forhold hvor mannen masserer føtter, nakke og pleier sin gravide kjæreste ustanselig. Og hvorfor skal man misunne de som har en mann som er så kjærlig? Er det ikke bare å nyte det eksempelet og tenke at det unner man virkelig den kvinnen som forteller? Hva er vitsen med å ta seg nær av å være alene, hva med å finne lykken og tryggheten inni seg selv? Ingen lykke kommer med andre personer.

Nei, jeg unner alle all den kjærlighet og lykke de har uten misunnelse -det er da nok til alle :-)))

Og jeg er evig takknemlig over at mitt ufødte barn har en snill pappa. En som er kjærlig og har klart å godta at han skal bli pappa, selv om han ikke er sammen med mammaen. Jeg er takknemlig for barnet i magen og for all kjærligheten som finnes omkring meg :-)).

Da skriver jeg en bok! Skal begynne i morgen, for akkurat nå orker jeg ikke ;-)

 

Jeg vet jo selvfølgelig at Norge er det beste landet å få barn i, enten man er alene eller i forhold. Usa er jo ikke akkurat kjent for å være så veldig liberale hverken på den ene eller den andre måten. Er glad jeg bor i Norge jeg:)

Selv om det kunne vært mer informasjon om det å være alenemor!

 

Ble nesten litt giret jeg ;-)

Her i USA blir det ikke gitt noe info om sex på skolen lenger, for Bush har bestemt at det bare skal snakkes om avholdenhet. Det er ikke lov med kondomautomater på skoler lengre heller, og de fleste fattige har rett og slett ikke råd til prevensjon. Så blir de gravide, får ingenting i støtte, og fordømmelse fra samfunnet rundt dem. I tillegg gjentar de hele tiden på tv at USA er det beste landet i verden, det vet jo alle. Det er ikke uvanlig å se hjemløse mødre med spebarn i armene i gatene. Det er uendelig trist. Dere burde sette pris på den informasjonen og tryggheten dere har i Norge, men det tror jeg de fleste gjør også.

Det har tilogmed vaert masse debatt om hvorvidt man burde gi den nye vaksinen mot livmorhalskreft til unge jenter, for hvis de faar den er det som aa oppmuntre dem til aa ha sex. -Saa de burde heller doe selv om det finnes en vaksine. USA er et kvinnefientlig land paa mange maater.

Men det burde ikke bli en bok som får det til å høres ut som en dans på roser heller. Jeg er alene med to barn, og sliter veldig. Jeg valgte ikke selv å bli alenemor, men typen sitter i fengsel (uskyldig), så jeg må vente i to år til..Det er tross alt best med en mor OG en far!

er jo ikke snakk om å glorifisere det å være alenemor men heller det å inkludere oss i samfunnet på lik linje med de som ikke er det.. at det skal være likt for oss og muligheter for oss til å vite hva vi kan gjøre eller ikke gjøre.. om du ser på den andre tråden min om bok ser du hva jeg tenker på om en sånn bok:)

Nå har det skjedd mye her...

 

For det første:

Bush bestemmer da ikke alene i usa, så den er vel litt drøy? Det er jo en grunn til at han ble gjenvalgt?? Blir ikke valgt til president og gjenvalgt hvis du har under 50% oppslutning, vet du! De er dobbeltmoralistiske så det holder der borte, men de får vel bare fortsette å styre på!

 

For det andre:

Når det gjelder en sånn bok, så tror jeg det er VELDIG viktig hvordan ting blir lagt frem. Å få barn er et valg det KUN er vi kvinner som kan ta. Det er INGEN som har tvunget oss til å bli alene, og jeg syns det er stor forskjell på de som har gått fra hverandre, og de som velger å gjøre alt alene fra starten av. Hvis mannen din sitter i fengsel, driver med dop, er kriminell, har 4 andre barn med 4 forskjellige kvinner, er sosialklient uten annet mål i livet enn tippekampen på lørdag med øl og pizza, så tror jeg faktisk ikke at vi får så veldig mye sympati, så det må ikke være noe fokus på det.

 

Hvis du som alenemor sitter hjemme hele dagen og ser på tv fra morgen til kveld, sitter på utekafe og røyker, eller innekafe og pøser på med boller, brus og is til barnet ditt, mener at påsken ikke er ferie fordi barnehagen var stengt og du måtte være hjemme med barnet ditt, eller du er sosialklient som har funnet ut at du ikke trenger å jobbe fordi du vil tape penger på det, så tror jeg heller ikke at vi vinner frem. Eller hvis du gang på gang kommer i barnehagen uten matpakke til barnet ditt fordi du ikke har penger til mat, men alltid har nok røyk og en take-away-kaffe i hånden, og spiser lunsj på kafe med venninnene dine hver dag?!

 

(Disse tingene er ikke noe jeg har diktet opp, men helt reelle meninger fra alenemødre jeg har møtt i jobben min)

 

Og jeg vet at det er noen som er uføretrygdet, sykemeldt o.l. som gjør at de ikke kan jobbe akkurat nå, men det handler uansett om å ta grep om sitt eget liv.

For hvorfor klarer noen seg kjempebra, mens andre ikke klarer seg i det hele tatt, og de har 100% samme utgangspunkt??

 

Norge er et lite land, "alle kjenner alle", og det florerer av fordommer her!! Sånn er det bare, og uansett hvor mye vi syns det er koselig å sitte på senterkafeen hver dag, så blir vi lagt merke til og ryktene går, snakket begynner og vi får et stempel. Sånn er det bare!

 

Huff, dette ble langt, men jeg er så redd for at vi skal bli sett på som stereotyper!!

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...