Gå til innhold

Gjør jeg det riktige?!


Anbefalte innlegg

Etter en 2 ukers ferietur i utlandet, hvor jeg møtte en kjempehyggelig gutt der siste kvelden før jeg skulle reise hjem! Jeg kom hjem til kalde nord igjen, gikk tilbake til vanlige rutiner og begynte etterhvert å lure litt...skulle egentlig hatt mensen den dagen jeg kom hjem..men ingenting skjedde.. Og 3 uker etterpå--> Joda, positiv gravtest viste at de symptomene jeg har hatt, som økt matlyst å ømme bryster de siste dagene stemmer gitt....joda, til og med legen bekrefter dette...

Kanskje ikke akkurat en drømmesituasjon...at en BITTELITEN ferieflørt skulle bli til noe så stort!

En god del tanker raser gjennom hodet når en kommer opp i en sånn situasjon...men jeg har endelig klart å tatt en endelig avgjørelse, jeg beholder barnet! :) Ikke den enkleste avgjørelsen å ta, siden foreldra mine mener noe annet....men nå har jeg tenkt mye, å jeg er snart 25 år, har fast jobb og en utdannelse, så jeg ser ikke noe galt i det?!

 

Ut fra menstermin, så er den 3 desember!

 

Synes noen at det jeg gjør er galt? Han får dessverre aldri vite hva som skjer...Litt dårlig samvittighet over dette da...

 

Men likevel gleder jeg meg stort over det som skjer! Har ihvertfall noen kjempegode venninner som støtter meg!!:)

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/9052419-gj%C3%B8r-jeg-det-riktige/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hei. Gratulerer! Selv om det kanskje ikke er drømmesituasjonen, så er det sånt som kan skje. Jeg syns du skal gjøre det som føles riktig for deg.

Foreldrene dine vil også sikkert støtte deg selv om de er uenig i avgjørelsen din nå. De er nok bare bekymret for deg. Når babyen kommer vil de sikkert være glade for at du valgte å beholde det:-)

 

Høres ut som du har tenkt nøye gjennom dette. Støtt deg på de gode vennene dine både gjennom graviditeten og når barnet kommer, så skal det nok gå bra

Det er vel bare du selv som kan avgjøre om du gjør det rette. Man vet jo aldri hva som skjer i fremtiden. Jeg tenkte på noe når jeg leste innlegget ditt, og det er at du er heldig som er gravid og kan få barn(er selv gravid igjen etter MA),men har en vennine som har prøvd i over 2 år uten å lykkes. Det er jo mange som bare kan få ett barn av ulike grunner,du vil sikkert ha barn med tiden likevel,når det hadde blitt aktuelt så hadde du kanskje funnet ut at du ikke kunne få flere barn,og du hadde valgt å ikke beholde dette barnet. Skjønner at det ikke er en drømmesituasjon,men jeg ville ha tenkt på dette om jeg kan få flere barn,og om jeg har klart å leve med det valget å ta abort. Jeg tror nok at foreldrene dine vil være glad for det barnet som kommer, utrolig hvordan folk kan endre mening når de ser det lille nurket for første gang. Lykke til!

Hei

 

Hvorfor skal faren ikke få vite? Jeg synes ikke du har rett til å holde det hemmelig hvis du har den minste mulighet til å finne ham. Han bør få muligheten til å følge opp sitt eget barn, på lik linje med deg, du kan velge abort eller ikke, han kan velge å være tilstede eller ikke.

 

 

 

Annonse

Hei igjen

Jeg synes også du skal tenke på hva barnet vil tenke når han/hun blir eldre. Jeg hadde hatt problemer med å tilgi moren min hvis jeg fant ut at hun aldri hadde fortalt faren min om meg.

 

Ellers så synes jeg du er flott og modig som velger å beholde barnet!

Hei å tusen takk for alle som har svart!

Jeg må si jeg har tenkt gjennom dette i dag etter at jeg leste flere innlegg her, og spesielt fra deg skyttemor...

Helt ærlig så tror jeg at jeg er mest redd for hvordan han kommer til å reagere..å det som jeg er mest redd for er nok det at de har en helt annen kultur der enn her...Det raser en god del tanker utover den situasjonen! Å ja, jeg er helt enig med deg i at han bør få muligheten til å følge opp sitt barn på lik linje som meg...men hva om han er av den formening at faren skal ha ansvaret..og kan komme å kidnappe sin egen onge..greit nok at det blir kidnapping i følge norske lover, men fra der han kommer fra så kan dette være lovlig, da har jeg ingenting å stille opp med...

Altså, misforstå meg rett...nå har jeg satt dette virkelig på spissen!!

Men jeg tenker utrolig mye på hva jeg skal gjøre å ikke!!! Er nok ikke ferdig med den avgjørelsen enda nei!

Har nok vært en smule egoistisk tanke fra meg tidligere, men det er rett å slett fordi jeg er redd for at det verste kan skje!

Vanskelig situasjon ja! Føler med deg.. Vet ikke hva jeg hadde gjort om det var meg, men så tenker jeg som følger:

 

Vi er begge i midten av 20årene, med fast jobb og utdanning. Er det ikke da på tide å være ærlige og stå for hva man har gjort? Hadde hatt store vansker med å takle omverdenen, men det er vel slik man må av og til..

 

Så jeg mener det er kjempe tøft av deg å ta det valget du har gjort!!

 

Det første som dukket opp i hodet mitt når jeg leste han var fra "syden" var kidnapping. Men det er ikke alle som er like må vi huske på!

Hei,

syns du er moden og klok som velger å få dette barnet. Tror aldri noen virkelig har angret på at de valgte å få et barn, men det er mange i motsatt situasjon.

 

Og om du ønsker kontakt med faren må være ditt valg. Jeg forstår veldig godt at dette er noe du gruer for. Har selv hatt ferieflørt med en ifra Marokko (for endel år siden) - og tror nok aldri at om jeg skulle blitt gravid ville ha meddelt denne personen dette (og jeg var forelsket og hadde kontakt en stund i ettertid også). Har mange venninner som reiser både til sør-amerika og andre land der kulturen er som du sier veldig annerledes. En ferieflørt er ofte bare det det er. Kanskje gjør du best (både for deg og barnet) i å ikke ta kontakt. Det er naivt å tro at "kanskje dere passer kjempegodt sammen', som noen skrev. Og utifra det du skriver får jeg ikke inntrykk av at dette skjedde i "syden" som noen andre her hadde "lest". Europa har da ikke så forskjellig kultur eller lover. Om du er redd for kidnapping og at kanskje i det landet du har vært er dette ansett som lovlig, da tolker jeg det som om du har vært i litt fjærnere strøk. Vær realistisk og smart. Tror at det beste du kan gjøre her, må være å følge instinktene dine. Tror at magefølelsen ofte forteller oss hva som er den riktige avgjørelsen. Men tror uansett det er viktig å være ærlig overfor barnet om dette i ettertid.

 

Lykke til. Håper du får et fint svangerskap. Foreldrene dine vil komme til å elske barnet når det er født uansett - det er tross alt deres barnebarn.

 

 

Hei, synes du gjør det riktige jeg!!!! ;) Var selv i en litt liknende situasjon (men var 22 og hadde vært sammen med fyren en liten stund, men det var slutt og skulle akkurat flytte hjem til Oslo den dagen jeg fikk vite det... Bodde to år på sørlandet...) Min familie er kristne og jeg gikk i et alright kristent miljø her i Oslo. Var vanskelig å fortelle det til noen. Mine foreldre fikk vite det da jeg var 5 og en halv måned på vei, og alle andre først 4 uker etter atr jeg hadde født... Gikk opp 40 kg (fra 56) og klarte likevel å skjule det.... Alt la seg på magen...;) I dag er jeg overlykkelig for at jeg beholdt barnet, for uansett hvor vanskelig det var å velge det jeg hele tiden mente var riktig var det kjempetøft. Men uansett, alle har støttet meg fra den dagen de fikk vite det, til og med de aller stereiteste i kirken. Tror vi er mer redd for det som kommer og for at folk skal mene sånn og slik, men tror alt blir mye bedre enn vi noengang tør å tro...;) Sånn, da håper jeg at du er mindre redd for det som kommer. Lykke til og velkommen inn hit vennen!!!

 

 

Tusen takk for svarene!

Godt å høre at noen mener det samme som meg! :) Bli kjempeglade for alle synspunkter her!

Og til deg Anonym, jeg skrev ikke noe om hvor jeg hadde vært på ferie, men det var i syden ja..men typen jeg møtte er da fra Marokko! Veit ikke helt hvordan det er med lover og regler der i forhold til her jeg, men likevel tror jeg nok valget blir å holde dette for meg selv ihvertfall til etter ongen er født tror jeg!

 

Hei sweetchicita!!

Tusen takk for svaret ditt!

Du virker som en utrolig tøff jente som velger å klarer å holde det skjult så lenge! Å attpåtil med at du gikk opp så mye! hehe ;) Det står det respekt av!

Jeg er veldig glad jeg har tatt valget om å beholde barnet ja! Å foreldra mine begynne å roe seg de å nå, så blir nok mer støtte fra de etterhvert tenker jeg!:)

Jeg får håpe at alt blir bedre en vi tror!:) Foreldra mine er jo kanskje litt redde for at barnet skal få annen hudfarge enn meg da å alt sånn, men som jeg sier, at det er jo ikke noe unaturlig i dette! Barnet blir like fullt mitt uansett det! :)

 

Å tusen takk til alle sammen!:) Er utrolig godt å høre hva andre mener å bli tatt vare på her inne ja!:)

Annonse

Hei

 

Nå må du huske på at det er ikke alle utlendinger eller muslimer som kinapper sine barn.. Dessvere er det noen som gjør det,og det blir store oppslag i avisene. Men man kan ikke dømme alle ut i fra hva noen gjør. og det finnes europeiske mannfolk og kvinner som har kinappet sine egne barn også..

 

Jeg har barn med en muslim og jeg har ikke sett snurten av ham på mange år,og jeg bekymerer meg heller ikke over at han skal komme og ta datteren min.

Men man kan jo uansett ta noen forholdsregler,hvis man er litt redd.

 

Men mest sannsynelig så er det mulig pga kulturen til barnefaren din og at dere ikke er gift,at han ikke kan ha kontakt med dere. Men kommer jo annpå ham som person,men er nok ikke så lett og vende ryggen til familien av flere forskjellige årsaker.

 

Men gjør det du føler for,hvis du vil fortelle ham det,så gjør du det,men hvis du føler det er feil så ikke gjør det.

Husk kultur forskjellen er stor nok her i Norge blandt norske og utlendinger.

Uansett lykke til:)

Hei hei!

 

Å tusen takk for innlegget ditt!

Jeg veit at en ikke skal dømme alle under ett...å jeg har selv forsvart han med dette fra dag en jeg møtte han der! Ut i fra det inntrykket som jeg fikk av ham, så tror jeg nok ikke han ville gjort noe sånt! Men jeg kjenner han ikke i det hele tatt da!

Å jeg forstår hva du mener! :)

 

Det er noe med det å vende familien ryggen, han mente da at jeg bare kunne flytte fra alt her hjemme å flytte ned til han å begynne å jobbe sammen med han der...men som jeg sa så tror jeg nok ikke alt er så enkelt som det!

Men men,,,får se hva jeg finner ut!

 

Nå følger jeg magefølelsen tenker jeg, så blir det alt! :)

 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...