Gå til innhold

Bekymret igjen, med god grunn


nicco

Anbefalte innlegg

Har skrevet innlegg lenger ned her om mine blodprøver. Kort fortalt: Som et ledd i utredning fordi vi ikke ble gravide, tok de diverse prøver. Hadde da "litt" lave verdier av B12(106) Tok en kontroll tidlig i svangerskapet, og det var da sunket til 101. Så maste jeg meg til en kontroll til over påske, som viste seg¨å være 63. Legen min har vært i kontakt med fødeavd. ved sykhuset, og prøver nå å få tak i en ekspert, men han får hun i alle fall ikke tak i før over helga. Imellomtiden blir ingenting gjort.

 

Tenkte jeg skulle ta å sjekke litt i dag, og fant utrolig mye om B12 mangel. Alle steder står det at verdier mellom 90 og 250 er i grenseland, under 90 er helt klart lavt og krever rask behandling. Det sto også at gravide har økt behov for B12, og mangel på dette kan få følger for fosteret, bl.a. nevrologisk utvikling!!!! Blir litt matt. Jeg hadde altså verdier før svangerskapet som var i grenseland, var hos gynekolog som selvfølgelig visste at vi prøvde å bli gravide, uten at han gjorde noe. Tidlig i svangerskapet var verdiene også i grenseland, og fortsatt var det ingen som reagerte. Nå er de ifølge legen "kritisk" lave, og ennå tar det tid å få vite hva en skal gjøre. Jeg er nå 24 uker og har altså gått hele svangerskapet med grenseverdier(lave sådan) og nå dette.

 

Fortalte til legen at jeg var utrolig trøtt, hadde nummenhet i armene og høy puls(180 bare jeg går opp trappa til 2.etg) Hun spurte da om jeg hadde lagt på meg mye, noe jeg ikke har gjort, 4 kg. Spurte da om jeg hadde mye vann i kroppen, som jeg heller ikke har. Hun kan jo rett og slett ikke ha kjent til at dette er klassiske symptomer på B12 mangel. Ved siden av demens(!) nerveskader, lammelser, muskelsmerter, depresjon osv.

 

Jeg har hele tiden hatt den tanken, at bare det er bra med barnet, så tåler jeg utrolig mye selv. Men nå virker det jo som om dette er noe som absolutt vil kunne skade barnet, og da blir jeg lettere hysterisk. Blir også litt overrasket over at legene ikke kan gi meg et raskt svar og starte bahandling. Ut fra det jeg har lest meg til, burde jeg ha startet med behandling FØR jeg ble gravid. Leste om ei som hadde 194 og planla graviditet, og fikk sprøyter hver uke.....

 

Jeg blir også litt satt ut av alt en må passe på selv....hadde ikke jeg stått på selv, hadde ikke de to siste prøvene blitt tatt. Hadde ikke jeg mast hele uka på legen, vet jeg ikke hvor saken hadde stått i dag. Nå vet jeg jo at en spesialist vil bli kontaktet, håper bare det blir mandag, så jeg får gjort noe snart. Både for min egen del og babyen.

 

Uff, ble langt, men måtte bare få ut bekymringen min nå.

Fortsetter under...

Nicco, ble bekymret for deg når jeg leste overskriften.

Forstår at det er frustrerende at det er du selv som hele tiden må passe på.

 

Men prøv å ikke ta alle sorgene på forskudd - det er ikke sikkert det er så ille som du frykter. Man blir jo lett skremt av alt man leser på internet.

 

Du får for sikkerhets skyld ta ny kontakt med legen på mandag så du er sikker på at du får fortgang i saken.

 

Tenker på deg.

Hei

skjønner bekymringen din, og dette bekrefter bare det jeg også har følt på hele tiden: man må passe på ALT selv, mange fastleger er alt for sløve nå det gjelder å følge opp. Har stoffskiftesykdom selv og har selv måttet be om å få tatt prøve for dette i svangerskapet, sagt fra til fatlegen om at jeg mener jeg ligger for lavt, men neida, "det er riktig bra". Helt til jeg kom til sykehuset for ultralyd forrige uke og legen der bekrefter at jeg ligger for lavt og ber meg begynne på høyrere dose med en gang. Klart man får tanker om at dette kan ha påført barnet noe, man er jo så sårbar for å tenke det verste om alt som ikke ligger innenfor normalen når man er gravid. Mest sannsynlig går det jo bra, men det er ikke opp til en tilfeldig fastlege å sette egne standarer for slike ting! Og når de blir gjort oppmerksomme på det, er det ikke mye ydmykhet å spore. Men det er jo ikke deres kropp og barn det går ut over.

Føler med deg, Nicco. Som mamma-i-juni sier, man må passe på alt selv. Har hatt tre risikosv.skap selv, der en endte leit, og nå når jeg er gravid for 4 gang sier jordmor at siden jeg var hos legen i uke 6 og fikk bekreftet sv.sakp, og jeg var på ultralyd pga. blødninger i uke 12 trenger jeg ikke komme igjen før uke 24!!!! Utrolig, eller hva? Virker på meg som om legene ikke vet nok om B12 mangel i sv.skap- dra til sykehuset og krev B12 injeksjon med en gang.

Takker for svar igjen. Pussig nok ringte legen min nå nettopp, har sikkert vakt. Hun beklaget at hun ikke hadde fått tak i spesialisten på sykhuset, og hadde diskutert det med flere andre leger. De var alle enige om at de ikke turte å vente med behandling, så på mandag får jeg resept, og da får jeg vel første sprøyta tirsdag, hvis jeg ikke bare setter den selv. Jeg skulle i tillegg få henvisning til spesialist på sykhuset, for en skikkelig sjekk. Så jeg kan vel ikke klage på behandlingen jeg får nå, men det burde kanskje litt gjort noe før.

 

Det som er litt pussig, er at som grunn for B12 mangel sto bl.a. lavt stoffskifte. Jeg har vært litt i grenseland før, men trengte ikke behandling. Etter MA for 1,5 år siden, gikk jeg i løpet av 4 mnd opp 10 kg. Jeg tok dette opp med legen og lurte på hva som skjedde. Var bl.a. syk med lungebetennelse og høy feber og oppkast, og gikk opp 1,5 kg på 10 dager.....Fikk beskjed om at de hadde tatt prøver 4 år tidligere, så det var sikkert bra. Lo litt av det, og sa at det hørtes ut som vanncyste!!?? (dette er ikke samme legen). Så det jeg lurer på nå er jo om det kan ha vært noe med stoffskiftet. Kan jo ha mange andre grunner, for all del.

 

Pga. alder fikk jeg vite av jordmor at jeg var risikogravid. Likevel fikk jeg først time med henne i uke 21, og skal tilbake i uke 28. Ikke akkurat tett oppfølging. Har jo legen innimellom, men det er egentlig mest for ryggen og sykemelding, prolaps. Det som er litt pussig nå, er jo at B12 mangel kan ha mange symptomer som er sammenfallende med det vi tror kommer av prolapset i ryggen, muskelsmerter, lammelser, prikking i tær og fingre osv.

 

Ja, noe skal det alltid være. Er nå lykkelig over å få være gravid, en merker at bekymringsnivået er større enn det har vært før.

Annonse

Uff jeg blir gal på denne portable PCén jeg har lånt..Skrev innlegg som bare ble slettet..pröver igjen..

 

Hei Nicco,

Lenge siden jeg var her, ser at du haft en bekymringsfull tid. Du må jo også vaere veldig sliten pga den B12 mangeln? Jeg er enig med lillpusen: det er slitsomt at man må passe på tingen selv. Ibland föler man at man ikke blir lyttet til. Jeg synes også man burte få tettere kontroll når man er eldre, og serdeles hvis man er risikogravid. Skjönner din uro, men jeg håper og tror din lille venn i magen har det bra. Er du med i Gullsmokken her på BiM? Jeg er ikke det, dessvaerre, men der kan man jo få hurtii

ge svar fra lege og jordmor Nå må du få hjelp mandag, fra spesialist som kan gi deg fakta og informasjon, og med injeksjonene.

Mange tanker,

Hei mamamimmi,

 

Om jeg er trøttt og sliten? I går fant mannen min meg sovende over spisebordet, mens minstejente prøvde å forsyne seg med juice selv!! Jeg er skikkelig sliten, trøtt, høy puls, er anpusten osv. Jeg ser det er ekspertsvar på mandag, skal ta å spørre da, takk for det tipset, er medlem, men har helt glemt den muligheten.

Hei Nicco, skjønner veldig godt at du er bekymret og oppgitt over at dette ikke ble tatt fatt i tidligere. Men prøv å ikke ta bekymringene på forskudd, som oftest tar jo babyene til seg den næringen de trenger, og så blir det heller værre for moren... Fint at du oppdaget dette nå slik at du kan ffølge opp om du trenger tilskudd. HOld oss orientert om hva legen sier.

 

Oppmuntringsklem fra

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...