Fragmin og keisersnitt

[lillieri]

Er det noen som har tatt keisersnitt etter å ha gått på Fragmin her? Øker Fragminen i stor grad faren for blødninger under inngrepet?

 

Jeg engster meg veldig for fødselen som enten blir igangsatt eller utført ved keisersnitt om ca 14 dager. For 14 mnd siden hadde jeg et hastekeisersnitt. Jeg har derfor et forholdsvis nytt arr på livmoren. Jeg er derfor engstelig for at arret skal sprekke dersom jeg blir igangsatt og får maserier eller ekstra heftige rier. Er det noen her som har erfaring med dette?

 

Jeg blir helt utkjørt av å engste meg for dette og synes fødselen er skremmende uansett om det blir ks eller igangsettelse. Sukk.

 

Glad om noen svarer.

[Steinbukk77]

Hei!

Jeg kan ikke svare deg ordentlig, men tror vel kanskje du må slutte på fragminen noen dager før inngrepet. Tror det er anbefalt når man blir satt igang iallefall, og jeg skulle tro det samme gjaldt da man evt skal ta keisersnitt. Så sant ikke det skaper store farer for deg selv med tanke på blodpropp.

 

Kan jeg få spørre deg hvorfor du er planlagt å settes igang, og hvor langt du er på vei da dette skal gjøres?

 

Jeg går selv på fragmin pga av tidligere morkaksvikt. Og lurer på om jeg kanskje skal bli satt igang eller om jeg må vente på vanlig fødsel om jeg er heldig og morkaken fungerer ut svangerskapet, eller om det blir keisersnitt (håper ikke det). Skal spørre om dette selv ved neste kontroll. Er 23+6 i dag jeg.

 

Kanskje noen andre vet litt bedre enn meg!

[*Maggi*]

Hei.

 

Jeg har hatt to keisersnitt, det siste for ca. 1 mnd siden.

Gikk på Albyl E frem til 3 dager før KS (måtte ta KS også denne gangen fordi de valgte å gjøre et T-snitt i livmoren første gangen), blødde ikke mer enn 400 ml (100 ml mer enn forrige KS).

Etter det jeg har skjønt, holder det å slutte med blodfortynnende noen dager før slik jeg gjorde, uansett om det er tabletter eller sprøyter man går på.

Jeg har for øvrig bare godt å si om det å ta planlagt KS (nå har jeg jo ingen erfaring med vanlig fødsel da), begge mine har vært svært så ukompliserte. Etter det jeg skjønner er det stor forskjell på hastesnitt og planlagt snitt.

Tør ikke si om livmoren din vil tåle heftige rier, men jeg mener å ha hørt at 14 mndr er lang nok tid til at den skulle ha grodd ordentlig sammen igjen, så lenge hastesnittet ditt ble utført som et ordinært tverrsnitt tvers igjennom.

Anbefaler å sjekke dette med en lege, for jeg antar du blir ekstra fulgt opp siden det er snakk om fragmin, igangsettelse eller KS??

Lykke til: )

[lillieri]

Hei - og takk for to fine svar!

 

Så fint å høre at du ikke blødde mer enn 400 ml til tross for at du har gått på blodfortynnende, Maggi.

 

Jeg hadde et hastesnitt i fjor pga total morkakeløsning. Det hele tok en dramatisk vending fordi jeg utviklet en tilstand (DIC) hvor jeg ikke sluttet å blø. Denne tilstanden oppsto pga total morkakeløsning og hadde ingenting med keisersnittet i seg selv å gjøre. Men, det var såvidt de ikke måtte ta livmoren min fordi de trodde det var den det blødde mest fra. Under min første fødsel opplevde jeg også at livmoren var litt treg med å trekke seg sammen, noe som førte til at jeg misten ca 1200 ml blod. Det virker derfor som om jeg har en slags blødningtendens til tross for at jeg også har Leiden mutasjon som jo gjør at blodet har en tendens til å levre seg (komplisert dette her).

 

I tillegg til at jeg er redd for at ks såret skal sprekke (noe jeg forstår hender ytterst sjelden) er jeg redd for at morkaka skal løsne dersom riene blir for harde. Det er plutselig så mange farer som lurer og som jeg må forberede meg på selvom jeg som tror at ting helst går bra.

 

Jeg forstår at det må leger til for å kunne gi meg et grundig svar på disse spørsmålene, men det er også greit å høre personlige erfaringer på området. Jeg suger til meg alle gode ks historier og tilfeller der alt har gått bra selvom svangerskapet og fødselen i utgangspunktet har vært komplisert.

 

Jeg hadde aldri trodd at det å få barn skulle bli så utfordrende, men hva gjør vi vel ikke for å få disse barna?

[lillieri]

Hei Steinbukk77,

 

Jeg blir satt i gang fordi jeg hadde total morkakesvikt i uke 32 der barnet døde. Denne gangen skal jeg settes i gang i uke 37+3, er nå i uke 35+1, så det er ikke lenge igjen. Jeg tror det er vanlig å settes i gang ca tre uker før termin ved tidligere morkakesvikt el.

 

Jeg kan forsåvidt velge forløsningsmetode, men føler meg mest komf. med igangsettelse da det gikk så galt under ks sist (selvom det egentlig ikke hadde noe med ks å gjøre).

 

Hvordan gikk det med barnet da du hadde morkakesvikt?

[Steinbukk77]

Hei Lilleri!

 

Så trist å høre at barnet ditt døde.

 

Mine to morkaksvikter endte like tragisk som din. Forskjellen er at mine to gutter dødde av morkaksvikt før det var mulig å redde dem ut. Den ene døde i uke 21 (i feb 2005) og den andre i sv.uke 22 (i mai 2006).

 

Nå går jeg som jeg nevnte i sted på Fragmin og det ser foreløbig greit ut. Barnet lever iallefall. Skal til doplerundersøkelse i trondheim på St. Olavs førstkommende tirsdag. Er da 24+2.

Jeg krysser fingrene for at dette går fint og at de ikke finner noe motstand. De finner ingenting galt med blodet mitt. Men det er flere med Leiden mutasjon i min familie.

 

Jeg forstår at du kvier deg for fødsel og evt keisersnitt. Men det er som du sier at det er kun leger som kan gi deg et betryggende svar da det er så mange kompliserte ting inne i bildet.

 

Men dette går nok bra skal du se

De gjør alltid det beste for oss.

 

Klem

[motherO]

Hei, jeg hadde planlagt keisersnitt i oktober-06. Jeg gikk på Fragmin og Albyl-E i svangerskapet. Albyl-E sluttet jeg med omtrent i uke 36, og Fragmin kunne jeg gå på helt frem til 12 timer før keisersnittet. Dette snakket jeg med anestesilegen som skulle være med under inngrepet om. Det må gå minst 8 timer siden siste Fragminsprøyte ble satt før ks kan gjøres. Ellers kan du ikke få spinalbedøvelse. Noen andre forholdsregler enn dette ble ikke tatt. Lykke til!

[Anonym bruker]

Hei. Beklager at jeg bryter inn men lurte på noe. Jeg mistet mitt barn pga morkakesvikt for en stund siden, jeg var 38 ukerå vei så det var litt av et sjokk. Lurte på dette med leiden mutasjon, er det en vanlig årsak til dette? Vet dere om evt andre årsaker? Håper på svar på 6 ukers kontrollen men lurer veldig...

[lillieri]

Hei igjen Steinbukk77

 

Så leit å høre at du har mistet to ganger så sent i svangerskapet, men gratulerer med å ha kommet til uke 24 nå! Det må være et veldig tungt svangerskap for deg. Jeg hadde det supertungt rundt uke 32, men nå som jeg har kommet meg forbi den magiske uka er formen og optimismen kommet tilbake. Håper det samme gjelder deg!

 

Jeg har den milde formen for Leiden, men det virker som om den har påvirket morkakefunksjonen de to siste svangerskapene. Det er derfor betryggende å gå på Fragmin nå.

 

Lykke til videre!

[lillieri]

Hei,

 

Leiden mutasjon finnes i to varianter: Heterozygot og homozygot. Den heterozygote varianten er mildere enn den homozygote da den bare finnes hos en av foreldrene til den som har arvet Leiden. Jeg har hørt at mellom 10-15% av befolkningen har den ene eller andre varianten - og det er jo ganske mange. Jeg har den milde varianten som de ikke ville ha brydd seg om dersom jeg ikke hadde hatt morkakeløsning. Det virker på legen min som at det er ganske nytt at de gir Fragmin til kvinner med heterozygod leidenmutasjon, så de er ikke helt sikre på effekten.

 

Men, det virker som om det er enighet om at dårlig morkakefunksjon/ morkakeløsning ofte skyldes små infarkter i morkaka, noe som jo kan ha sammenheng med at blodet ikke strømmer som det skal og det kan jo ha en sammenheng med den heterozygote leidenmutasjon.

 

Jeg regner med at legen din tar prøver som vil vise om du har leiden eller ikke på seks ukers kontrollen?

 

Ellers så virker det som om det ofte er vanskelig for legene å komme frem til en klar årsak til morkakesvikt, bortsett fra at faren øker nærmere terminen og over termin. Jeg har jo ikke akkurat så veldig god greie på dette, men jeg har snakket med andre som har mistet pga morkakesvikt og det høres ikke ut som om de har fått en god begrunnelse for hvorfor de mistet barnet sitt på slutten av svangerskapet.

 

Jeg har vært til undersøkelse på Ulleval en gang i uken etter uke 24 hvor vi har tatt ul og doppler (undersøkelse av blodgjennomstrømning)hver gang. Til tross for at alt virker bra understreker de at morkakeløsning kan skje når som helst og uten en tydelig grunn elller symptomer. Ikke akkurat beroligende og det viser jo bare at de vet så overraskende lite om morkakeløsning og svikt. Tenk alt det de kan og vet innen andre medisinske områder! Men jeg tror likevel at vi gravide kvinner kjenner vår kropp og at vi kan, når vi er observante fange signaler som gjør at vi kan være føre var. Det hjelper jo også med god oppfølging. De har vært fantastiske på Ullevål!

 

Lykke til med graviditeten!

 

 

 

 

[*Maggi*]

Jeg har hatt morkakesvikt i mine to svangerskap sannsynligvis fordi jeg i utgangspunktet har såkalt "essensielt høyt blodtrykk" (dvs. at blodtrykket mitt er moderat forhøyet uten at det er en medisinsk grunn til det), det er arvelig - både bestemor, mor og tanter har forhøyet blodtrykk.....

 

Det som gjør det så vanskelig å fastslå hva som er årsaken til at morkaken svikter, er hvis det oppdages i det det er for sent.

Selv om man ofte ser at det er infarkter i morkaken som er årsaken til at babyen ikke får den næringen den skal, så er det som regel umulig å si hva som er årsaken til infarktene (hvis det er en blodsykdom eller andre sykdommer man også har når man ikke er gravid, burde det jo være mulig å finne ut da).

 

I mine to svangerskap har det ikke vært infarkter i morkaken, men morkaken har vært liten, og de mener at det er blodtilførselen mellom min kropp og morkaken som har vært dårligere enn normalt. De kan bare anta at det er mitt moderat forhøyede blodtrykk som er årsaken til dette. Dette til tross for at jeg har vært medisinert og blodtrykket har vært på et svært bra nivå under graviditetene.

Jeg har to friske barn takket være en fornuftig fastlege som tidlig sendte meg til ekspertene, og svært god oppfølging på Ullevål sykehus, som har gjort de grepene som har vært nødvendig i tide begge gangene. Nå har jeg imidlertid strukket strikken langt nok, så flere enn to barn blir det ikke på meg.....

Lillieri; hvem har du gått til oppfølging hos på Ullevål?

Jeg tar av meg hatten for legene der, både på kvinneklinikken og på nyfødt-intensiven, hvor mine to premature barn har tilbrakt sine første uker...

[Aprilskatten min.]

Hei. Tusen takk for svar lillieri og maggi. Jeg som var anonym her oppe. Fikk beskjed om at de skulle ta endel blodprøver på seksukerskontrollen. Jeg får også svar da om de har funnet noe i morkaken. Er bare så utrolig redd for at det er noe jeg har gjort... Jeg har to friske barn fra før og hadde ukompliserte graviditeter med de og en forholdsvis ukomplisert graviditet nå så jeg hadde ikke akkurat ventet dette. Rart å tenke på at nå skulle jeg hatt en liten her... Veldig ufattelig. Hvor langt var dere på vei da dere mistet? Godt dere får oppfølging.

[Aprilskatten min.]

Kan forresten legge til at barnet var velfødd og såg ut som om han har hatt det helt utmerket til morkaken løsnet, den løsnet fullstendig så de mener det hadde vært umulig å redde barnet selv om jeg hadde vært på sykehuset når det skjedde. Jeg ville ikke se morkaken selv men jordmor sa at den såg fin ut og hadde fin farge.

Vennlig hilsen meg. (burde kanskje skifte nick...)

[*Maggi*]

hei igjen.

 

Leit å høre at det ikke gikk ikke gikk bra med babyen din.

 

Jeg har heldigvis ikke mistet, men fått to premature barn, den første i uke 27 (er 3,5 år og frisk & rask) og den andre i uke 31 (er en mnd i dag, og ligger fortsatt på nyfødtavd. på Ullevål...)

 

Tror du kan slå fra deg tanken på at dette er forårsaket av noe du har gjort - kroppen er underfundig, og vi har absolutt ikke kontroll på hva den foretar seg i en rekke tilfeller. En akutt morkakeløsning tviler jeg på at du kunne gjort noe for å forhindre, og det er vel så godt som umulig å oppdage at en slik løsning er i ferd med å skje.

Det er noe annet med morkakesvikt som oppdages i tide; der hvor morkaken ikke nødvendigvis slutter totalt å fungere, men at den får en nedsatt funksjon, og legene kan (om det oppdages i tide) kontrollere gjennomstrømning i navlesnoren og tilvekst på babyen frem til de finner skjæringspunktet der hvor de mener at babyen vil ha det bedre utenfor magen enn de har det inni magen. Jeg har hatt "flaks" to ganger, og legene har gjort jobben sin utmerket. Det har imidlertid vært noen nervepirrende uker frem til forløsning der jeg har vært livredd for at noe akutt skulle inntreffe, men heldigvis har det gått bra.

 

[Aprilskatten min.]

Takk for svar. Gratulerer med babyen, håper alt går bra. Min gutt hadde vært 4 uker i dag så da fikk vi nesten samtidig.Vet jeg vil få nøye oppfølging i et evt neste svangerskap og at de vil sette i gang fødselen før tiden og det er betryggende å vite selv om tanken på et nytt svangerskap ikke akkurat er fristende. Kan tenke meg at det var nervepirrende for deg ja...

[motherO]

Uff, jeg synes så fryktelig synd på dere som har mistet så sent ute i svangerskapet. Selv hadde jeg hele 5 MA (missed abortion) i 1 trimester, før jeg vha Fragmin og Albyl-E greide å gjennomføre siste og vellykkede svangerskap. Jeg har fått påvist Leidenmutasjon, den lette jeg også. Første barnet mitt ble født etter et relativt ukomplisert svangerskap der jeg ikke gikk på medisiner, hadde bare lettere utvikling av preeklampsi på slutten, men ble fulgt nøye opp på Riksen. Så kom de uforståelige abortene på rekke og rad, det var fryktelig å miste så mange ganger. Etter 2 aborten ble jeg fulgt opp av privatklinikk og oppdaget raskt at 3 gang også gikk dårlig. Etter dette ble jeg fulgt opp fra Ullevål og det var de som fant ut at jeg hadde Leiden og satte meg på medisiner. I disse graviditetene fikk jeg UL hver uke fra uke 6, så det ble alltid oppdaget tidlig, omtrent i uke 7-8. Men, traumatisk nok likevel å ikke se hjerteaktivitet gang på gang. Selv om jeg gikk på medisiner mistet jeg to ganger til, så kroppen styrer endel selv tror jeg. Absolutt siste gang vi orket å prøve, gikk jeg på medisiner og denne gangen gikk det heldigvis bra, har ei nydelig jente på 6 mnd nå. Jeg har også trukket stikken langt nok i forhold til svangerskap og komplikasjoner, så jeg skal ikke ha flere enn de to jeg har fått! Ble fulgt opp kjempegodt på Ullevål i siste svangerskap, med masse ultralyder og dopplerundersøkelser helt fra uke 24 og frem til fødsel. Har bare godt å si om legene der, de er flinke og "catcher" ting raskt når de ser journalen din. Håper det går bra med dere her inne, alle fortjener en lykkelig slutt på disse vanskelige svangerskapene. Riktig lykke til!!

[lillieri]

Hei Maggi,

 

I begynnelsen gikk jeg til Rognerud Jensen, men ettersom han har sluttet har jeg de siste gangene gått til Lillian Berge. Jeg har vært veldig fornøyd med begge to. Berge virker veldig beroligende på meg samtidig som den informasjonen jeg får er nyansert og troverdig. Det har veldig godt å bli så godt ivaretatt

 

Jeg har lest en annen lenke på denne siden og forstår at du fremdeles er på Ullevål med den nye lille? Veldig godt å høre at det har gått så bra med deg!

[lillieri]

Hei Maggi,

 

I begynnelsen gikk jeg til Rognerud Jensen, men ettersom han har sluttet har jeg de siste gangene gått til Lillian Berge. Jeg har vært veldig fornøyd med begge to. Berge virker veldig beroligende på meg samtidig som den informasjonen jeg får er nyansert og troverdig. Det har veldig godt å bli så godt ivaretatt

 

Jeg har lest en annen lenke på denne siden og forstår at du fremdeles er på Ullevål med den nye lille? Veldig godt å høre at det har gått så bra med deg!

[lillieri]

Hei vårgutt 07,

 

Huff, jeg husker godt hvor vond den første tiden etter dødfødselen var. Jeg kan ikke annet enn kondolere... Min datter var også helt fin (og vakker) da hun ble født. Det var ingenting galt med henne.

 

Jeg fikk imidlertid noen forvarsler før morkaken løsnet: voldsom hodepine og vondt i ryggen, vondt for å puste, røde prikker på halsen og mye vann i kroppen. Fikk du noen forvarsler? Det er så utrolig rart at morkakeløsningen kan skje så raskt og uten forvarsel. Det er jo en grunn til at den løsner! Det er også større statistisk mulighet for at de som har hatt en morkakeløsning får det igjen og det må vel bety at det er noe ved/ i oss? Leiden er jo en mulig årsak, da.

 

Jeg hadde en veldig stressende periode før morkakeløsningen skjedde og var helt utslitt, noe jeg er ganske sikker på at kan ha vært en utløsende årsak. Jeg klandrer ikke meg selv for at ting jeg gjorde (som å jobbe full tid, flytte, våkenetter pga sønnen vår, sorg over død svoger)kan ha utløst morkakeløsningen. Jeg trodde jo ikke at det kunne skje!

 

 

[*Maggi*]

Hei igjen, Lillieri!

 

Så Rognerud Jensen har sluttet han nå? Gått av med pensjon kanskje??

Var borti ham i første svangerskap på svangerskapspoliklinikken, og nå i dette svangerskapet på observasjonsposten. Er ikke mer enn to måneder siden jeg hadde kontroll hos ham på obs-posten, da han vikarierte når den faste legen på obsposten hadde en friuke....

Det er han som har lagt meg inn i begge svangerskapene faktisk: )

Lillian Berge kjenner jeg også godt til fra både forrige og dette svangerskapet.

Dyktig og erfarne leger begge to, så det er lett å føle seg vel ivaretatt, ja! Jeg sier bare takk og lov for at de finnes : )

 

Som du har sett, så er vi fortsatt på Ullevål med lillegutt: )

Det går kjempefint med ham - han har nå passert 2 kilo, og det er kun ammetrening som står igjen på programmet før vi kan reise hjem.

Hadde en god ammedag i går, mens i dag har han plutselig ikke tatt noe fra puppen.... Vel, øvelse gjør mester, har jeg hørt, og jeg skal ikke gi meg så lett denne gangen (sist gang fikk vi aldri til ammingen, så jeg pumpa i 8 mndr. for å gi henne morsmelk - ikke en gang til!)

 

Lykke til fremover!

[Aprilskatten min.]

Hei lillieri. Trist med dødfødselen din og, håper det går bedre. Ang forvarsler så har jeg vridd hjernen min for å finne ut om jeg "overså" noe. Men jeg klarer ikke komme på noe egentlig. Når smertene mine begynte så var han allerede død for det som gjorde at det var vondt var at jeg blødde inni magen og isteden for at det kom ut som en skulle tro det gjorde så la det seg under livmoren og lagte et voldsomt press. Jeg begynte å få knip som ble verre og verre, men jeg hadde nettopp spist og trodde kanskje det var luft. Knipen ble verre og verre og det kjentes ut som en rie som aldri slutte. Likevel trodde jeg ikke at det var noe galt, Høres helt rart ut, babyen min hadde dødd og jeg skjønte ikke at det var noe galt!! Etter noen timer med dette kom jeg plutselig på at jeg ikke hadde kjent liv mens det stod på å ringte føden. Fikk beskjed om å komme inn og på turen til sykehuset,ca 30 min, besvimte jeg og kastet opp om hverandre. Begynte da å lure om noe var galt.Kom frem og fikk på ctg og såg med en gang selv at det var mine hjerteslag den registrerte, gutten min har alltid lugget mye høyere. På ultralyden såg vi at hjertet var sluttet og slå. Mistet en god del blod og fikk blodoverføring konstant i over tolv timer.Eneste jeg kan tenke på som evt forvarsler må være at siste uken og så så hadde jeg mye hodepine og økende vann i kroppen, men fremdeles lavt blodtrykk. Men ifølge legen min så var jo "alt" normalt når en var gravid. Har skiftet fastlege nå. Vet at det ikke er hans "feil", men føler at han burde tatt meg på alvor spesielt siste gang når jeg var veldig bekymret. Husker han skrev på papiret at jeg hadde ødem men han undersøkte meg faktisk ikke!! Huff, ble langt dette. Som du kanskje skjønner så leter jeg etter årsaker og det sånn jeg havnet her inne. Håper jeg får vite noe på 6 ukerskontrollen, to uker igjen... Tusen takk for at dere har tatt dere tid til å svare meg. Klem.

[lillieri]

Hei igjen,

 

Vi hadde jo samme symptomer med hodepine, vann i kroppen - og jeg hadde heller ikke økt blodtrykk. Det hele skjedde omtrent på samme måte som med deg. Jeg fikk noe jeg trodde var en hengende ri som ikke ga seg samtidig som jeg begynte å føle meg dårlig. Vi dro rett på sykehuset. På veien begynte jeg å kaste opp og på sykehuset begynte jeg å blø. Da hadde jeg antakelig hatt indre blødninger en stund. Babyen døde antakelig der og da. Jeg måtte også ha blodoverføring, fikk 11 poser blod og på et tidspunkt fant de ikke blodtrykket mitt (noe som betyr at jeg var nesten død). Jeg var i koma, så på en måte har jeg ikke opplevd dette... Var du ved bevissthet og måtte du ta keisersnitt eller føde vaginalt?

 

Jeg som er gravid igjen synes det er betryggende å høre at du også hadde symptomer som liknet mine. Jeg går konstant og føler på om noe er galt og har litt vanskelig med å huske hvor vondt i hodet jeg hadde rett før det skjedde.

 

Husker du om du var spesielt sliten, eller om du hadde hatt mye kynnere før det skjedde? Vet du om du hadde proteiner i urinen eller om du fikk eklamsi? Hvilket sykehus fødte du på? Jeg fødte på Ahus. De gjorde ikke noe kritikkverdig der, men jeg er veldig glad for at jeg nå følges opp på Ullevål.

 

 

 

[Aprilskatten min.]

Hei. På den siste kontrollen jeg var på så mistenkte jeg at det var noe med urinen. Har hatt blærebetennelse flere ganger før (ikke i denne graviditeten) og følte noe var "på gang" og sa det til hun som tok urinprøven. Spurte så legen om det var noe i urinen min men han sa (som vanlig) at alt er fint. Når jeg kom hjem så såg jeg på helsekortet at han hadde skrevet noe, klarte ikke tyde det helt men et eller annet pluss. Lurte jo litt på det men han sa jo alt var fint... Var jo sliten men tror ikke det var noe mer enn vanlig når en er høygravid. Kynnere vr jeg plagd med fra uke 11 faktisk men det var ikke så ille. I slutten var jo kynnerene tøffere men sånn var det i de andre gangene og. Legen jeg hadde på sykehuset, en fantastisk dame forresten, sa de ikke visste årsak men håpet de fant det ut. Ville ikke obdusere gutten min men de undersøker vel morkaken, kanskje jeg får svar om to uker.

Jeg blødde ikke ut i det hele tatt, Men når de tok vannet var det blodrødt. Jeg måtte føde normalt, var det som var vanlig men fikk ikke drikke eller spise i tilfelle keisersnitt. Legene som undersøkte meg når jeg kom inn forklarte hvorfor jeg ikke fikk keisersnitt, men for å være helt ærlig så ga jeg blaffen i hvordan jeg måtte føde, koblet helt ut og var helt nummen, gråt ikke eller noen ting. Var ved bevissthet hele tiden utenom når jeg besvimte i bilen. Hadde hatt indre blødninger siden smertene begynte tror de og det var jo noen timer. Fødselen gikk veldig greit med tanke på fysiske smerter. Tårene kom ikke før etter ca 2-3 timer, da hadde jeg snufset en stund og jordmor ga meg en klem og sa jeg ikke måtte vær modig, det var lov og være trist, da løsnet det helt... jeg hadde en fantastisk jordmor og en barnepleier som var der hele tiden, jordmor var der faktisk fra halv åtte om morgenen til langt på natt. Etter fødselen ville jeg ikke se han med en gang så de tørket av han og veide og målte, han var ganske blodig(mitt). Samboeren min tok bilder av det. Holdt og koste med han etter det. Var helt grusomt, ventet jo bare på at han skulle åpne øynene og gråte. Etterpå rant blodet i strie strømmer så jeg ville ut av sengen så det fikk skiftet litt, da mistet jeg bevisstheten en stund så det gikk ikke så bra. Jeg ville ikke at barna mine skulle se moren sin i en blodpøl. Fikk to poser blod før de kom og satt med blodplater når de kom for blodet ville ikke koagulere, bare rant. hadde masse lakner over sengen så det ikke skulle vise. fikk mer blod senere. Vet ikke hvor mye men de trodde jeg hadde mistet rundt en liter eller litt mer.Barna mine, min mor og sambos mor var der et par timer, sambos far var vekkreist og min far orket ikke. Vi har tatt masse bilder+fotavtrykk og håndavtrykk. Klippet og en lokke av håret hans, han hadde masse hår.

Jeg fødte på haugesund sjukehus. De var veldig flinke syns jeg.

Vet det var veldig alvorlig med meg og men høres ut som det var farligere med deg. godt du klarte deg hvertfall!! Kan jeg spørre hvor tid det tok før du følte du var klar til å bli gravid igjen? Og hvor lang tid det tok? Dette skulle være min siste men nå gikk det jo ikke som planlagt. Noen ganger vil jeg bare bli gravid med en gang igjen, helst i går liksom men innser jo at det kanskje ikke er noen god ide... er jo og livredd for at det skal skje igjen. Jeg er forresten veldig glad nå i ettertid for at jeg måtte føde vanlig, føler han er litt mer virkelig for meg. Fortell gjerne hvordan du opplevde dette(selv om du ikke fikk med deg alt). Var det forresten ditt første barn? Beklager at dette ble så langt men føler faktisk jeg har fått "ut" litt. Er veeeeldig flink til å stenge ting inne...

Forferdelig lei meg for at jenta di døde, og ønsker deg all mulig lykke til videre i svangerskapet!! Det er fantastisk å få barn.