Les denne; MIN HISTORIE

[Lotte&Babyspiren]

Min Historie!

 

Hendelse: gravid i uke 8+4, skulle på ultralyd for 3 dager siden og der så gynekologen at fosteret var død i uke 5+5. Jeg visste det!! Hele tiden visste jeg og hadde på følelsen at noe var galt. Jeg var kvalm annen hver dag siden uke 5, og det kunne gå to dager og jeg var i fin form, bortsett fra at jeg svettet mye, var irritabel og klarte ikke spise stort. Jeg gikk ned i vekt, ca 2 kg. Jeg tenkte med meg selv at dette giddet jeg ikke, jeg ville bare ta abort hele tiden, klarte ikke glede meg over svangerskapet i det hele tatt siden jeg følte at det var et eller annet som ikke stemte. Så dette var den egentlige grunne til at jeg dro til gynekologen, fordi jeg følte noe var galt og jeg ville bare ha det ut av kroppen min. Der så vi fosteranlegg og det var ikke noe liv i det hele tatt..Dagen etter var jeg til uskrapning, og dagen etter det var jeg i helt fin form igjen, det var heldigvis ikke trist, men synd på en måte...

[Frøya79 - dobbel glede :-)]

Så synd at du fikk så mange vonde følelser i forbindelse med denne graviditeten, og leit at det ikke var liv laga for den lille spiren. Håper du snart får en positiv opplevelse med det å være gravid, for det å bære frem et barn er en helt unik opplevelse som jeg unner alle kvinner som er motiverte for det å få oppleve! Lykke til!

[løveprinsen <3]

Hei Maria-82.

Dette er litt snedig. Jeg mistet selv for ca 1 uke siden og var til utskrapning. Jeg og hadde hele tiden en rar følelse. Var i 10. uke da det gikk galt. Merkelig at vi "føler" at noe er galt. Tror det ligger i underbevistheten jeg. Klarte ikke helt å glede meg over graviditeten og ville liksom ikke si til venner og familie at jeg var gravid.

 

Når var du og fikk utskrapning?

 

Ønsker deg uansett lykke til videre og håper det lykkes for oss å få en "frisk" spire om ikke så altfor lenge.

 

Stooor trøsteklem.