er det noen fler

[Gjest]

her som irriterer seg grønn over de "glade gravide" som ikke gjør annet enn å klage over svangerskapet.?

 

vet at det mange som er veldig "plaget av diverse ting, men likevel.

 

Var på butikken i går og der står det to damer å prater.

Den gravide hadde ett barn på rundt 2 års alderen i handlevogna.

Der stod hun og beklaget seg til sin venninne over å lei hun var av å gå gravid, at det var tungt, at hun var lei av alle sparkene osv.

Hun presterte også å si at hun følte seg som en jæ....... rugemaskin.

 

fikk regelrett lyst til å gå bort å riste henne litt og si "hei du, hør nå her......."

 

gjorde det ikke. hehe

 

noen skjønner bare ikke hvor heldige de er.!

 

Måtte få det ut.

[*Lykkelita*2barnsmor]

Jeg kan faktisk skjønne at gravide føler det sånn mot slutten.... selv hadde jeg et flott svangerskap sist, men hadde en venninne som ikke hadde noe godt svangerskap, og hun hadde prøvd lenge før hun ble gravid... Jeg tror vi skal være forsiktige med å mene noe om andre uansett jeg... hvordan ting oppleves er veldig individuelt, og jeg tror at selv om en graviditet er meget etterlengtet, er det jo ikke dermed sagt alt er en dans på roser hele veien videre likevel.... Det er lov å klage og være sliten uansett ;-)

[Gjest]

ja det er helt klart.

mente ikke å dømme noen på den måten.

ble bare litt frustrert over hele situasjonen.

 

[*Lykkelita*2barnsmor]

Det er også lov da :-) Håper du får spire snart i alle fall :-D

[Gjest]

i like måte.

Håper på en januar baby.

 

[Tryne_ nr.3 på vei]

Jeg sjønner at du tenker sånn nå, men jeghar erfart noe annet. jeg er selv 21 år, har nett fått den første jenten min. Da jeg prøvde å bli gravid tenkte jeg som deg. Det tok meg 2 tunge år før jeg ble gravid, mye tårer, jeg hadde det helt forferdelig. Jeg tenkte at hvis jeg noen gang ble gravid, så skulle jeg ikke klage. hadde fått beskjed at jeg mest sannsynli aldri kom til å bli det.

 

Da jeg endelig ble det i april i fjor, så begynnte det. de 2 første mnd blødde jeg hele tiden, jeg var livredd for å miste.Jeg spydde til jeg var 6 mnd på vei, tok av 5 kg de to første mnd, samtidig gikk jeg på skolen. Jeg klarte ikke å få i meg mat.I uke 17 trodde de at fostervannet gikk. Samtidig fikk jeg bekkenløsning. I uke 24 og 28 fikk jeg rier, de trodde jeg skulle føde. Så tilslutt hadde jeg 2 mnd igjen, da stoppet magen å vokse. Jeg var livredd noe var galt. Ingen ville høre på meg. Jeg visste fra tidligere at det lå i familien at morkaken kunne bli ødelagt. Flere ganger gikk det dager uten spark, noe som ikke er normalt. Samtidig tenkte jeg at, tenkt hvis jeg må fø ut ett dødt barn bërre fordi ingen hører på meg. Tårene trillet. Ikke er det sikkert jeg kan få flere heller, ville ikke miste det eneste.

 

De 2 siste mnd sov jeg 2 timer hver natt, fikk ikke sove. Da fødselen endelig startet av seg selv, viste det seg at jeg hadde rett, noe var galt. Jenten min haldt på å dø under fødselen. Hun satt fast fordi jeg har skeivt bekken. tilslutt kom hun, hun var berre 1870 gram, og hun var fullbåren. Legen fikk sjokk. Morkaken var HELT ødelagt. Jeg fikk beskjed at det kunne vert snakk om timer, så ville jenten vert død i magen. Altså, hadde den ikke startet av seg selv, så hadde hun vert død.

 

Det jeg vil fram til er at mitt svangerskap var full av komplikasjoner. I tillegg hadde jeg prøvd så lenge med å bli gravid at jeg var livredd for å miste det ene barnet som jeg hadde i magen. Jeg hadde lyst å få henne ut snarest mulig, hun var så etterlengtet.

 

 

[Gjest]

uff.. får helt vondt i hjertet mitt av å høre historien din.

har gåsehud nedover ryggen.

for en fryktelig opplevelse.

 

går alt greit med jenta di nå da?

 

tror jeg skal legge frusrasjonen min bak meg.

 

håper at det blir lettere for deg denne gangen. og at det klaffer fort for dere.

 

Ønsker deg kjempe masse Lkke til!

[Tryne_ nr.3 på vei]

Den lille jenten min har vokst seg stor å sterk nå. I begynnelsn måtte jeg gi henne mat hver 3 time både om natten og dagen. Jeg fikk aldri sove mer enn 3 timer i løpet av natten. Grunnen var jeg måtte opp å blande maten å varme den, samtidig brukte jeg 45 min på å få i henne mat. Etter dette skulle jeg pumpe meg. det var utrolig hard. Nå er hun innen for normalen når det gjelder vekt, men fortsatt liten. Hun er nå 5600 gram og er 4 mnd. Hun er en veldig sterk liten jenta nå.

 

Jeg begynnte å prøve å bli gravid med en gang etter fødselen, fikk tilbake mensen veldig kjappt. jeg vet at det er ikke sikkert jeg blir gravid flere ganger, men jeg prøver likevell. I tillegg vet jeg at det samme kan skje en gang til hvis jeg blir gravid, men jeg er lovet bedre oppfølging. Men jeg komme rnok aldri til å kose meg når jeg er gravid pga tidligere hendelser