Klarer ikke bestemme eg. . . .

[Anonym bruker]

Herregud, jeg må være værdens mest ubestemte person! Jeg hadde bestemt meg, sammen med samboeren min at nå ville vi ha barn. Vi har vært sammen i flere år og har et godt forhold, men jeg er ikke ferdig med utdannelsen enda.

Dette har vi diskutert, og kommet frem til at det er ingen hindring. Men så hører jeg at det er så utrolig vanskelig å få tak i barnehageplass eller dagmamma, og da risikerer jeg jo nesten å ikke bare utsette utdannelsen med 1 år, men med 2 eller 3!

ÅHHHHHH!!!!!!!

Jeg skjønner ikke at dette skal være så JÆVLIG vanskelig å bestemme seg for, enten så vil jeg eller så vil jeg ikke!

 

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

Det er jo et stort valg, men vi mange her inne som tenker for og imot og tilbake igjen.. Er skikkelig vanskelig. Men som alle sier, det passer jo aldri. Selv valgte jeg å gjennomføre utdannelse og det er jeg jo glad for.. Men så slo jeg hodet og vips var livet opp ned og det passet igjen ikke å få barn på en stund, og man mistet rett til foreldrepenger og.. hehe.. poenget var. Det passer sjeldent, men man bør være tilfreds med valget sitt så man slipper å angre siden )

 

Min følelse nå til slutt ble iallefall: nå VIL jeg ha barn, samme om vi må klare oss med en lønn eller ikke, aldri får barnehageplass og må flytte til pappa... hehe.. DA vet man at man vil i allefall.. hehe..

[Anonym bruker]

HI her...

Ja, jeg skjønner hva du mener, og du har helt rett i det du sier. Det vil nok aldri passe 100% å få barn, og slik er det bare. . .

Jeg nevnte tankene mine for samboeren igår,og foreslo at vi skulle starte prøvingen litt senere dette året. Han forsto men ble litt skuffet... Vil ikke begynne på p-pillene igjen, men være forsiktig, og bruke annen prevensjon. Skjer det uansett så var det vel meningen da =)

 

 

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

hehe.. er samboeren litt mer klar enn deg, eller er begge litt usikre? Siden han ble skuffet mener jeg..?

 

Er iallefall smart å prøve annen prevensjon dersom man har tenkt å prøve sånn etterhvert.. tar jo litt tid før de er ute av kroppen.. Men på den andre side er jo pilla veldig enkel å forholde seg til dersom barn ikke passer på en stund (hvis du vil gjennomføre studiene feks?).. Med annen prevensjon blir man lett slepphendt etterhvert.. og ja, da skjer jo stort sett det som skjer da ;o) Og da er det nok sikkert meningen.. oi, der var jeg jammen glup.. hehe.. jaja!

 

Samme hva masse lykke til, er mange mange hyggelige mennesker her inne som jeg tror tenker mye av det samme som du, så få deg et nick og meld deg inn i gjengen da vel ;o) (skjønte ikke helt om du var HI eller...? Er litt blond innimellom...)

 

Natti natt

[MaYi]

Ja, det va jeg som skrev begge de anonyme, vet egentlig ikke hvorfor jeg skrev med anonymknapp,har jo ingen grunn til det....

Ja, tror nok samboeren min er litt mer klar, men så er han også noen år eldre og har fast jobb! Men han forstår hva jeg mener, og vil ikke at vi skal begynne å prøve hvis jeg ikke er helt sikker.

Skal ikke bli helt ferdig med studiene før vi begynner, vil bare ikke ha så lenge igjen når man er ferdig med permisjonen.

 

Takk for fine svar da, setter pris på det!

Og nå signerer jeg med nicket mitt =)

[alex83]

hei.

har vært frem å tilbake en stund nå jeg å, passer liksom aldri 100% uansett. Min situasjon er at min samboer har vært klar i lenger tid, å det er jo bra, men da er liksom hele valget opp tilmeg å det er skummelt. Er liksom i den situasjonen at et "uhell" hadde vært veldig koslig slik at jeg slipper avgjøre selv. Feigis, jeg vet. Har iallefall sjekket ut den økonomiske situasjonen slik at det er i orden, dette gjør valget litt enklere.

Vanskelig, skumelt å spennende, iiikk