Jeg blir så frustrert over barnefar..

[Anonym bruker]

Det er jo ingen hemmelighet at det var han som valgte å avslutte forholdet vårt.Vi hadde noen heftige uker med drittslenging/trusler,før vi roet oss og ble gode venner igjen.(litt for gode til tider *flau*)

 

Han sier han savner meg og at jeg skyver han unna.Jeg prøver å holde meg unna han,for jeg elsker han utrolig høyt enda. Det svir i hjertet mitt hver gang vi går til legekontroller sammen hånd i hånd.Han vil nusse og holder meg i handa hele veien.Etterpå spiser vi som regel lunsj sammen,før jeg drar "hjem" til mitt igjen.

 

I dag var jeg innom i huset hans(tidligere huset vårt) og siden han lå i senga så gikk jeg automatisk opp dit for å vekke han.Det endte der det ikke skulle.Jeg elsker han jo og blir helt svak i knærne når vi ligger i senga å prater. Etterpå sier han at han også vil at ting skal ordne seg,men at vi mangler det grunnleggende.Han mener jeg brøt tilliten hans da vi lagde lille magefrø.Han viste jeg sluttet på prevansjon og han var klar over at jeg ville ha søsken til vesla..men i ettertid sier han at han sa han IKKE var klar og at dette er hovedgrunnen til bruddet vårt.

 

Jeg kan ikke akkurat omgjøre det som skjedde den gangen,men om jeg kunne valgt om igjen,så hadde vi helt klart utsatt babyplanene.Jeg får aldri tatt tilbake det valget jeg gjorde,men det hører med til historien at han ba meg slutte på pillene pga at hormonene gjorde meg mannevond.han sa også gjentatte ganger at han gledet seg til jeg ble gravid og jeg begynte etterhvert med behandling for ufruktbarhet.(pga pco)

De setningene han mener å ha sagt at han ikke er klar,at han ikke ville ha barn osv har jeg enten fortrengt eller så sa han de rett og slett ikke høyt.

 

Oi,dette ble langt og rotette.Jeg er bare så frustret for nå veit jeg hvorfor forholdet vårt gikk føyka,men jeg kan aldri få fikset det. Det blir nesten værre av at vi er så gode venner og til dels kjærester.Har som sagt prøvd å holde avstand,men jeg savner han og han savner meg(og da blir han litt gretten..hehe)

 

Tips,råd? eller kan noen slå meg i hodet?

[mememe]

jeg kan slå....?

 

eksen min driver sånn enda. ikke barnefar men eksen før barnefaren. MEN, jeg savner han ikke på den måten. dvs at jeg klarer å se når han juger og jeg tror ikke på halvparten av det jeg hører. han sier han har forandra seg, men ikke han har ikke forandra seg noe særlig.så jeg gidder bare ikke.

 

tror jeg heller ville tatt litt avstand og sett hvordan det er da.

[Plutseliten*2]

Ikke slå meg da mememeMedGuttImagen.

 

Jeg har prøvd å holdt avstand og jeg veit han ikke juger ang følelsene sine for meg,men han klarer ikke si at han elsker meg pga at han føler seg overkjørt og at tilliten forholdsmessig er brutt mellom oss.

 

Jeg synes dette er såå utrolig vanskelig.Hadde ei venninne fortalt meg dette,så hadde jeg nok tenkt litt før jeg ba hun utte han ut mest mulig.Nå som jeg står med beina i skiten selv,så er ikke ting så enkelt.

 

[mememe]

jeg skal ikke slå

 

altså jeg mener ikke at du skal gi fulstendig faen i han. men hvis du klarer å skape litt avstand følelsesmessig kanskje, så er det enklere å se klart.. det var bare det jeg mente.

kanskje han tar hintet om du faktisk er litt avvisende. gutter pleier å skjønne noe da. og da har dere kanskje muligheten til å bygge opp igjen tillitten? for hva får man ut av ett forhold uten tillit?

[Plutseliten*2]

Et forhold uten tillit vil aldri fungere.! Jeg har holdt litt avstand de siste ukene,men skal ikke si jeg vil fortsette med det. Det blir sikkert enklere da jeg flytter i egen leilighet for da får jeg okkupert meg litt.Glemme han klarer jeg nok ikke og venner må vi være pga barna.

 

Takk for svar