To MA.. Hva gjør jeg neste gang?

[midori]

Hei elle sammen

 

Skriver her selv om jeg jeg "bare" har abortert to ganger..

 

Jeg hadde en MA i november i uke 14, fosteret hadde da vært dødt siden uke 10. Så hjerteaktivitet i uke 8 så det var litt av et sjokk ;(

Ble gravid igjen i februar, men også denne gangen fikk jeg vite at det var en MA etter 11 uker, fosteret sluttet å utvikle seg i uke 7.

 

Regner med at det er flere her inne som har erfaring med å være i denne situasjonen og som kan komme med noen tips når det gjelder evt. nytt svangerskap.

 

Jeg bor for tiden i utlandet, så dette er også noe som gjør det hele litt mer komplisert...

 

Etter den første MA en ble det tatt prøver av fosteret og jeg fikk diagnosen `"infarto placentare" dvs. en liten blodpropp i morkaka. Er litt usikker på hvor presis denne diagnosen egentlig er men..

Venter fremdeles på svar på prøver tatt etter den siste utskrapningen, tok også en del blodprøver. Men legen min sa at de som regel ikke finner noe galt.

 

Merker at jeg er sliten og litt motløs, orker ikke å gå gjennom dette en gang til.

Har hørt at behandling med blodfortynnende og progesteron er vanlig i Norge men vet ikke hvordan det fungerer her i landet. Skal hjem til Oslo om to uker, vil gjerne ta en prat med lege/gynekolog da.

 

Er det noen som kan anbefale en flink gynekolog med mye kunnskap på dette feltet i Oslo? Orker ikke å "mase" for å få foreskrevet evt. preparater.

 

Og hva er dette med insulinresistens? Kan dette føre til MA?

Har lett for å legge på meg rundt magen men ikke på resten av kroppen. Har for øvrig ingen andre tegn på insulinresistens men.. Er dette noe som det er lett å finne ut av?

 

Blir veldig takknemlig for svar ))

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[evigoptimist]

Kjære Lupa!

 

Velkommen til oss!!! Trist å høre om hva du har vært igjennom!! Det å miste er en tøff påkjenning - og når man går gjennom dette flere ganger er det lov å bli motløs!!!!

 

Det at prøvene første gang viste tegn til en liten blodpropp i morkaka, gjør at jeg ville ha insistert på å få blodfortynnende (albyl-e/fragmine) ved neste svangerskap. Som du selv påpeker: Her i Norge er det mange steder vanlig å gi dette, selv om ikke prøvene har påvist noe.

Siden fosteret dør i uke 7/8, ville jeg også prøvd å få progesteron i en eller annen form (stikkpiller/gel krem). Progesteron mangel øker sjangsen for å miste, det er ikke farlig å ta progesteron selv om man ikke trenger det - kroppen skiller ut det den ikke trenger.

 

Det med insulin resistens er jeg ingen ekspert på, er flere andre her som vet mer om dette enn meg:-) Jeg kjenner heller ingen gynokologer i Oslo... men det er det sikkert også andre som gjør. Det burde jo være mulig å få med seg en resept som du kan hente i det landet du oppholder deg, når du blir gravid??

 

Vet at det å bli gravid igjen etter slike erfaringer er en voldsom påkjenning. Jeg synes det er godt å få ekstra oppfølging i form av hyppige ul - ikke det at de kan gjøre noe hvis det går galt igjen...men da slipper jeg å gå med usikkerheten i lang tid, for så oppdage at fosteret har vært død i mange uker. (Det psykiske har også mye å si.)

 

Håper du får den hjelp og oppfølging du trenger fremover. Det er et tøft løp - og altfor tøft å gå gjennom alene! Sammen er vi sterke!!

Krysser fingrene for at du lykkes i løpet av 2008 - og sitter med et lite nurk i armene neste vår! :-))))

 

 

[midori]

Hei igjen og tusen takk for svar!

 

Kjempebra at dette forumet finnes, spesielt for oss som bor i utlandet. Det er en ekstra belastning å måtte forholde seg til et annet helsevesen (som dessverre ikke fungerer så godt) i denne situasjonen.

Kommer til å be om albyl-e e.l. og progesteron når jeg kommer til Norge, får prøve å forklare situasjonen for fastlegen min. Og hvis noen har et tips ang. flink gynekolog i Oslo tas det fremdeles i mot med takk!

Enn så lenge prøver jeg bare å komme meg til hektene etter den siste utskrapningen for to uker siden.

Hvor lenge er det egentlig lurt å vente før man prøver å bli gravid igjen?

 

)))

 

 

 

 

 

 

[evigoptimist]

Vi har vel alle fått ulike svar i forhold til når det er greit å prøve igjen... Noen leger sier at det bare er å sette igang når man føler for det selv, andre anbefaler at man har hatt en mens først, atter andre vil man skal vente noen måneder slik at kroppen - og hodet - er i normal gjenge igjen...

Jeg tror ikke man blir gravid før kroppen er klar igjen. Det blir også sagt at kroppen er ekstra fruktbar så lenge den har svangerskapshormoner igjen.

 

Lykke til=)

[kirsty*2barnsmamma]

Det med insulin resistanse er ikke så lett å påvise på tester og sånn, så gå etter symptom. Har du mest fett rundt magen så ville jeg tatt det som et tegn. Jeg har selv insulin resistanse, fastlegen er uenig men gyn er enig. Jeg har visst det lenge da og har gått på atkins dietten siden 2003. Nå tar jeg metformin.

 

Insulin resistanse kan føre til barnløshet, det gjør det vanskeligere å bli gravid, og i tillegg øker det sjansen for SA. En dansk studie viser at de med insulin resistanse har 40% sjangse for å miste, mens de som gikk påmetfomin i svangerskapet hadde 'bare' 12% sjangse. En lignende studie i USA viste 30-50% sjangse for å miste mens de på metformin hadde 10%. Selv mista jeg nå på metformin, så neste svangerskap skal jeg i tillegg til metformin ta crinone (progesteron) og albyl-E (blodfortynnende).

 

Anbefaler deg pcos forumet da det er linket til insulin resistanse og du får masse gode råd der, og så www.onskebarn.no

 

Her er en flott artikkel:

 

http://www.woman24.no/kropp_og_helse/article31931.ece

 

 

[kirsty*2barnsmamma]

Anbefaler også et blad som heter Mat og Helse, de skriver masse om dette. De har og lagt artikklene sine ut på internett www.matoghelse.no

[midori]

Hei og takk for alle tilbakemeldinger!

 

Kommer med en liten oppdatering..

Har vært i Norge og snakka med en spesialist i gynekologi (privat) på Aleris legesenter i Fredrik Stangs gt. (gamle Omnia).

Gynekologen mente at etter "bare" to aborter er sjansen fremdeles kjempestor for at det skal gå bra neste gang og at det derfor ikke trengs medikamentell behandling foreløpig. Men hvis det skjer en gang til blir det utredning på Ullevaal altså..

Usedanlig beroligende, kunskapsrik og hyggelig dame må jeg si, hjalp faktisk veldig å snakke med henne.

Blei også veldig grundig undersøkt med ul og hun kunne se at det er eggløsning på gang om tre-fire dager og at slimhinnene allerede har bygd seg opp igjen (3,5 uker siden utskrapning). Så da er det bare å kjøre på mente hun. Blir i det minste lett gravid jeg da...

Fikk også beskjed om å holde meg unna stress og fysiske anstrengelser neste gang samt ta ultralyd annenhver uke fra uke 7 frem til uke 15.

Og ikke minst være forberedt på at det neste svangerskapet kommer til å bli veldig psykisk hardt frem til uke 14 da den første MA en min ble oppdaga...

Så da får jeg bare ta sats å håpe på det beste

[evigoptimist]

Høres ut aom at du har møtt ei "grepa dame"!!

Deilig å møte noen som kan berolige og skape håp i en slik situasjon=)

Lykke til med el, prøving og svangerskap!!