April: Hvordan foklare en 2 åring hvor farmor ble av?

[ApriIbaby]

Vi har en del tanker og en slags plan rundt dette nå, men jeg vil veldig gjerne høre hva dere tenker om saken. Hvordan hadde der forklart? Vil gjerne høre deres tanker før jeg "avslører" våre da jeg er redd noen ikke tør si hva de tenker (hvis dette er motsatt av hva vi har tenkt) siden dette er et følsomt tema her i huset for tiden :-)

 

Hvilke prinsipper tror dere er viktig i denne situasjonen?

 

[Expat]

Vel, at farmor har reist til himmelen hvor hun aldri kommer tilbake fra? Men at hun har det bedre nå, ikke aua mere? Det er jo begrenset hvor mye toåringen kan ta inn over seg, jeg ville hatt bilde av farmor og gutten sammen, kanskje, og pratet om det iblant? At farmor er glad i gutten men måtte reise til himmelen... Mellom 2 og 3 år kommer jo konseptene for fullt. Dette med død er jo noe som vanligvis blir lært bort igjennom gullfisk og døde hamstere, ikke farmorer...

Hvis dere tar med dere barnet i begravelsen er det vel lurt å forklare på noe vis hvorfor folk gråter også.

 

Lykke til iallefall!

[Solstråle*]

Vanskelig å si hva som er rett. Men dette er det jeg tror jeg ville gjort:

Funnet en passende situasjon hvor han er mottakelig for informasjonen, så det ikke blir mas. Gjerne funnet frem noen bilder så han ikke er i tvil om hvem det er snakk om.

Ville fortalt den klassiske om at farmor har dratt til himmelen til gud. At hun var veldig veldig syk, men nå har hun blitt en stjerne og har det veldig bra og hun er der oppe og passer på han fordi hun er så glad i han.

 

Off, var mye vanskeligere enn jeg hadde trodd dette. Men tror det er ca det jeg ville sagt med veldig enkle ord...

Tror det er viktig at det er lett fattelig og konkret og forklare ved hjelp av bilder, peke på stjernene, klemme han for å illustrere "gla i" osv...

Er du med? Forferdelig vanskelig dette her....

[Lykketrollet 05♂+06♀+10♀]

Uff, nei det er jo sånn man vil slippe å forklare dem da...

Jeg tok med meg noen gode tips fra Ulvund på "God morgen Norge" for en stund siden. Han advarte mot å bruke "feil" ord, som f.eks. å si at de har gått bort. For da vil barnet bare vente på at de skal komme tilbake, de har jo tross alt bare gått litt bort. Han mente også at man ikke skulle sammenligne døden med å sove uten å våkne igjen, for da blir mange barn redde for å sove selv.

Dette blir jo litt farget av personlig gudstro og sånn og da, så det vil variere veldig hvordan man forklarer det.

Må bare legge til en historie til deg, for barn er ofte "lettere" på dette enn vi er: Veninna mi har ei lillesøster som er mye yngre enn henne, og i oldemorens begravelse (da var lillesøsteren nesten 3) så hadde mi veninne fått ansvaret for å sitte med henne. Hun satte seg stille på benken og kikket seg rundt, før hun spurte sin storesøster: "Hvor er oldemor? Skulle ikke vi på besøk til oldemor?" Storesøsteren ble ganske satt ut, og sa: "Eh, jo. Oldemor ligger i den boksen der. Det er ei kiste." "Hvorfor ligger hun der?" "For hun er død nå. Det betyr at vi aldri kan se henne mer." "Åja," svarte lillesøsteren, og fulgte med på begravelsen. Så skulle de bære ut kista, og da kviknet den lille til igjen: "Hvor skal de med oldemor nå?" "De skal legge henne ned i bakken, og så må vi ta jord oppå. Siden hun ikke kommer itl å leve mer." "Okey," svarte hun og gikk med de andre ut.

 

Jeg ville forresten tatt med meg mamma i begravelsen, så hun kunne ha sittet med to-åringen. Dere får gjerne nok med deres egne følelser, og da er det godt at noen andre er der for de små, som sitter igjen med sine egne spørsmål.