Kjenner du noen som sliter med å bli gravid?

[Anonym bruker]

Jeg sliter med å bli gravid. Har prøvd i over et år nå og synes det er veldig trist med venninner som blir gravide uten å fortelle det til meg. Hadde besøk av ei venninne for noen uker siden og vi skravla om alt mulig, også dette med å bli gravid. "Det ordner seg nok snart", sa hun, men sa ingen ting om at det hadde ordnet seg for hanne allerede. Det fortalte hun pr. sms i går, og det gjorde jæ*** vondt at hun hadde løyet for meg da vi snakket om det for litt siden, hun kunne jo fortalt det da.

 

Så dere som er gravide og har venninner som sliter, vi hensyn og fortell det ansikt til ansikt så fort testen blir pos. Det er ikke pent å lyve!

[MissBehave]

Jeg vet hvor vanskelig det kan väre når det virker som om "alle" får barn på en to tre.

Her tok det ca 4 år, og vi måtte ty til IVF.

[Realist]

 

På denne siden vil du finne mange likesinnede...

 

http://onskebarn.no/forum/

 

 

[Heiaar har blitt 2-barnsmor]

Har sliti selv. Holdt på i 2 år før jeg ble gravid. Hadde også venninner som bare ble gravide egentlig uten å prøve. Stakk litt, ja, men allikevel hadde jeg ikke mistet evnen til å glede meg på andre sine vegne. Tror det er litt viktig. Men er enig med deg at man burde ikke juge om det! Men kanskje hun syns det var litt vanskelig å si det nettopp fordi hun var redd for reaksjonen din.

Håper det lykkes for deg snart!!!! :-)

[Anonym bruker]

Jeg trenger inge "likesinnede", jeg trenger gode venninner som tar hensyn til at jeg sliter og som kan se meg i øynene og fortelle det når de selv lykkes!

[anonymus 2 små]

Nå vet jeg ikke hvor langt venninnen din har kommet..

Jeg har fortalt det til to stk, min søster og min beste venninne. Jeg kommer ikke til å fortelle det til noen andre før jeg har vært på min første kontroll, så hvis noen spør, så kommer jeg til å juge så det renner av meg. Dette er jo fordi sjansen til å miste er de tre første mnd... og jeg har ikke lyst til å fortelle alle at jeg er gravid og kansje måtte fortelle om noen uker at jeg ikke er det lengre... (høres ut som jeg er negativ nå,, men jeg er positiv.. må være litt realistisk og innse at faren alltid er der)

 

Men jeg har valgt å fortelle det til to, for det er godt å ha litt støtte.

 

Men jeg er helt enig at hun burde sagt det til deg ansikt til ansikt...

 

Ønsker deg lykke til, og håper spiren sitter snart:)

 

 

[mylittlecat]

Vi har slitt selv, har blitt gravid, men bare mistet. Jeg skjønner hvordan du har det, men synes og du skal ta hensyn til din venninne og respektere at hun ikke hadde lyst å fortelle til deg med en gang testen var positiv. Ellers synes jeg kanskje hun kunne sagt det ansikt til ansikt, ikke bare sende en sms, men det er jo hennes valg!

[Anonym bruker]

Skjønner frustrasjonen og sorgen over å ikke få til å lage barn. Har en venninne som selv sliter veldig, men jeg derimot ble gravid fort med begge mine. Føler likevel ikke forr å fortelle henne om min graviditet før jeg har vært til første kontroll og vet at alt er bra. Så den som mener at man skal respektere og fortelle det med en gang testen er positiv er jeg rimelig uenig med. Må vel være vel så viktig å respektere at man ikke vil fortelle før man selv vet at alt ser bra ut før man vil offentligjøre det...

[Anonym bruker]

Jeg tenker faktisk at det er mere synd på meg som ikke blir gravid enn dere som "dessverre" må informere en venninne om svangerskapet før det har gått 12 uker. Hva ville dere selv vagt? Å fortelle det i uke 5 eller aldri bli gravid?

 

Å forteller det i uke 5 er et luksusproblem, å aldri bli gravid er et mareritt!

 

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Jo, skjønner tanken. Men å ikke ville fortelle det til noen før etter første kontroll er faktisk noe som omverden må respektere... Å tror ikke min venninne vil bli sur siden jeg velger å ikke fortelle det til henne før etter kontrollen......

[Anonym bruker]

Det handler om å ha respekt for de som velger å vente med å fortelle det.

 

Ja, det er synd på deg og alle andre som sliter med å bli gravid. Men du/dere må jo respektere at vi velger å vente. Det er våres valg. Og jeg syns ikke jeg skal ha dårlig samvittighet fordi jeg velger å vente.

 

Jeg forteller det når jeg er klar for det. Og har noen av mine venner problemer med det, så er det veldig synd. Men det får ikke meg til å forandre mening. Og de som prøver å gi meg dårlig samvittighet for å ikke fortelle det er ikke en så god venninne som jeg i utgangspunktet trodde.... Jeg vil bli veldig skuffet.

[Anonym bruker]

Og du er ingen god venninne hvis du ikke forstår at barnløshet er vondt!

 

Hva med¨å respektere en venninne som sliter? Hvordan kan du kreve respekt av henne når du ikke gir det tilbake. Husk at du skal være mot andre som du ønsker at andre skal være mot deg!

[anonymus 2 små]

Akkuat som vi skal respektere at barnløshet er vondt, så må du respektere at vi ikke ønsker å fortelle før vi er klar. Vi gjør det jo ikke for å være slem, men for å skåne oss selv hvis det går galt.

[Venter skatt nr 3]

Dette blir for dumt........................... Er vel ikke snakk om å ikke forstå at barnløshet er vondt kjære deg! Hvorfor i alledager skal man ha mer respekt ved at man forteller det så snart testen slår positivt ut?? Er vel et valg som taes av de gravide, om man skal fortelle det med en gang eller om man vil vente til man vet at alt ser fint ut med graviditeten!

 

Hvorfor har man mer respekt dersom man løper å forteller nyheten så snart man har testet positivt.?

[anonymus 2 små]

Jeg må bare føre til at jeg har ei veldig god venninne som er barnløs, har prøvd i mage år.. Og jeg syns det er synd på henne. Men jeg løper ikke til henne å forteller det til henne av den grunn, jeg venter med å si det til henne som til alle andre. Fordi jeg velger å gjøre det. Og jeg VET at hun ikke vil bli skuffet eller noe sånt av den grunnen. Hun vil være forståelsesfull.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Gjest]

Sitat: "Jeg tenker faktisk at det er mere synd på meg som ikke blir gravid enn dere som "dessverre" må informere en venninne om svangerskapet før det har gått 12 uker."

 

At folk ikke vil du skal vite det før det har gått 12 uker må du jo respektere. Skal de komme springende til deg dersom de mister også da? Det er jo ikke så sjelden det skjer. Det er jo ikke sikkert de vil at du skal vite det!

 

Vi fortalte det ikke til noen, ikke engang foreldrene våre før det var gått 12 uker. det hadde aldri falt meg inn å fortelle det til en venninde, før jeg fortalte det til mamma og pappa, uansett hvor mye den venninda hadde slitt. Det å få barn er en veldig privat sak, og mange trenger også tid for seg selv den første tiden, for å venne seg til en ny situasjon, og for å komme over den første spenningen og nervøsiteten.

 

At du sliter er veldig trist, men du må huske på at andres følelser og tanker rundt en graviditet er like reelle og viktige som dine. Så selv om du mener folk bør ta hensyn til deg, så kan de sitte med egne tanker og bekymringer som er like reelle og skremmende som dine!

Du må ta hensyn du også vet du, ikke bare tenke på deg selv, og deg selv, og deg selv!

[svimsa81]

Jeg slet med å bli gravid. Jeg var det for to år siden men da mistet jeg når jeg var 3 måneder på vei. siden har vi sliti. Jeg gikk til legen min for å bli henvist til en gyn.spesialist. hun fant ut at det var noe med eggstokene mine. Jeg hadde veldig skjelden eggløsing. Jeg fikk noen piller jeg skulle prøve. Skule ta 3 om dagen til jeg ble gravud og da skulle jeg slutte med dem. Jeg fikk 6 måneder på meg til å prøve dem så skulle jeg komme tilbake vist det ikke skjedde noe.(Mensen min var veldig ustabil, det var også et tegn som jeg ikke likte)

 

Jeg begynte på dem i februar men så begynnte jeg å regne måneder og tenkye at vist jeg venter litt så kan jeg få barn i begynnelsen av januar/ februar. så jeg stoppet med dem.

Så nå begynte jeg å tenke at jeg snart skulle begynne på dem. Men så langt kom jeg ikke, for jeg var kvalm de siste dagene i uken som var og da tok jeg en test og den var posetiv.

Jeg fortalte det til mamma med en gang og da sa hun at da hadde jeg sikkert slappet av og da gikk det selv.

 

Så lykke til. Er det noe du lurer på så er det bare å spørre.

[sørlandstulla]

Kjære deg.

På mange måter kan jeg forstå deg. Jeg har selv prøvd i lengre tid med å bli gravid. Det er vondt å høre andre få det til, mens en selv sliter. men noe av det vondeste for meg var at jeg følte meg utenfor når de andre ble gravide, og ville at de skulle behandle meg som vanlig, uavhengig av om vi slet med å få barn. Jeg hadde bare sagt til et par stykker at vi prøvde. På den måten "tok de ikke hensyn" og lot være å fortelle meg ting (som at de var gravide) for å skåne meg. De sa ting til meg slik som de gjorde til andre. Men så ble jeg gravid. Gleden sto i taket, og jeg ville gjerene fortelle til alle. Men samboer ville vente litt. Det er jeg glad for nå. Jeg mistet spira og hadde det kjempetøft. men nå var jeg glad ikke alle visste. Ikke behøvde jeg å si til alle at vi hadde mistet, og jeg kunne selv velge hvem jeg ville prate med. De som ikke visste noe behandlet oss fortsatt som om vi var hvem som helst i vennegjengen. Det har vært godt å ikke være "de som sliter med å få barn" som folk ikke kan fortelle ting til.

 

Nå er jeg gravid igjen etter enda et halvt år med prøving. Også denne gangen har vi bare sagt det til et par stykker. Vil vente litt med foreldre og resten av vennene. Det er ikke for å være vrang og ekkel, men fordi det å få barn/slite med å få barn er en svært privatsak, og jeg vil ikke si alt om mitt privatliv til alle. Og ingenting sprer seg så fort som nyheten om at noen skal ha barn eller noen som har mistet..

 

At folk venter med å si noe (og kanskje også juger litt i starten) må andre bare respektere. Og dere/vi som sliter kan ikke forvente særbehandling av den grunn. Men jeg synes nok at dere/vi kan få vite ting samtidig som andre og ikke bli "skånet" for slik informasjon. Men folk lar ofte være å si ting til de som sliter, fordi det kan være vanskelig å vite hvordan man skal si ting og vanskelig å vite hvordan den som sliter vil ta det. Så derfor følte jeg at det er godt om ikke "alle" vet at vi prøver/ har mistet. Derfor er det fortsatt hemmelig at jeg er gravid. Og så får folk heller bli sure i etterkant.

 

Men snakk med venninnene dine og si hvordan du tenker, det er vanskelig for dem å vite...

[Serial mom]

Slenger meg på her. Har selv slitt i 2 år med å bli mamma,og har mistet 2 ganger iløpet av den tida. Forutenom jentene på bim vet ingen at vi har prøvd,heldigvis,for hadde ikke orka å fortelle at i tillegg til å slite,så har vi mista også. Har ikke tenkt å fortelle noen om denna graviditeten før jeg er trygt over på 2.tri(om 3 uker),og de første som da får vite det er foreldrene våre.

 

Synes det er utrolig urettferdig av deg å si at det er dårlig gjort av venninna di å ikke fortelle deg at hun var gravid. Det må da være hennes valg å bestemme når hun vil dele dette med omverdenen,vel?! Kanskje har hun mista før,og ville ikke si noe før hun var siker på at det skulle gå bra? Kanskje hun ikke hadde testa enda? Kanskje hun nettopp hadde fått greie på det selv? Du vet ikke hva som ligger bakom alltid... At hun sa det pr. tekstmelding var vel kanskje litt feigt,men hun visste kanskje ikke åssen hun skulle fortelle det til deg,siden du har fortalt at du sliter.

 

Uansett,1 år er faktisk ikke unormalt å prøve,selv om det føles som "alle" andre rundt deg blir gravide fort. Kanskje du ikke vet alt...

Du har rett til utredning om dere har prøvd i over 1 år,så om du ikke har satt igang prosessen synes jeg du skulle gjøre det. De kan hjelpe de aller fleste,og finner de ikke noe feil,så er det bare snakk om tid før naturen kommer dere til unnsetning. Noen av oss må være litt mer tålmodig,andre er mer heldige,det er bare sånn det er....

 

Lykke til videre med prøvinga!

[Anonym bruker]

Jeg er gravid for andre gang, opplevde MA i uke 13 forje gang. Den gang fortalte jeg det rundt uke 12, noe jeg angret på etter at jeg mistet, Jeg ble møtt med lite forståelse og det såret veldig. Jeg slet også med å bli gravid og bestemte meg at dersom jeg skulle bli så heldig å bli gravid igjen skulle vi ikke fortelle det før jeg visste at alt var bra. Det som hendte var at jeg ble sykemeldt pga svangerskapskvalme. Jeg fikk med en gang telefon fra en som jeg jobber sammen med og hun spurte meg om jeg var gravid. Jeg følte dette var veldig ubehagelig og løy. Ingen har noe med det!!! Ikke gode venninner heller. Nå kvir jeg meg til å jobbe sammen med henne og jeg merker at hun er sur på meg. Hun ble ikke en gang glad da jeg sa det til henne, og snakker knapt nok med meg. Jeg syns IKKE du kan kreve å få vite at noen er gravid med en gang testen er positiv!! Syns det er egoistisk av deg. Det er min mening for jeg vet hva jeg snakker om. Veldig leit for deg at du ikke blir gravid.. det er urettferdig ja, men syns du er veldig urimlig!