Hva skal jeg gjøre? Tre tette barn??

[Anonym bruker]

Jeg har nå to barn under 3,5 år. Og er gravid igjen, helt uplanlagt. Det passer veldig dårlig. Nå skulle jeg begynne å søke jobber, få barna i bhg og etterhvert ville vi kjøpe hus. Nå er jeg gravid. Hva gjør vi? Jeg har ikke fortalt samboeren det enda, han kommer ikke før til lørdag. Vi er midt i flytting og alt kjennes bare som kaos. Klarer vi en til? Orker jeg abort?

[Anonym bruker]

Jeg blir litt formanene når jeg leser dette... Hvor ikke beskytte dere om det passer så dårlig? Mitt svar til deg er "behold ungen" . Ikke bruk abort som prevansjon. I tillegg er du i er du forhold med faren og har to storesøsken til denne spiren. Mulig at det blir vanskelig å få jobb og av den grunn kjøpe huskjøp- men det kan dere ta seinere. Nå må dere ta konsekvensen av at dere leker ubeskyttet, og å ta vare på den uskyldige i dette- spiren din.

 

beklager om jeg virker skarp. Men jeg synes ikke dere har noen grunn overhode til å ta abort. Sorry.

 

Lykke til med utfordringen.

 

mvh meg

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

Jeg er overhodet ikke enig med Anonym her.. og hvorfor kan ikke folk bare stå for det de mener med nick???? hallo??

 

Syns det er for lett å være etterpåklok, og hva vet vel vi om din sitausjon i forhold til prevensjon??? Og hvem er vi til å dømme samme hva?

 

Saken slik som jeg ser den er: Du har alt satt 2 barn til verden, og har et ansvar for å ta vare på disse to, og gi de et godt liv, et hus å bo i og foreldre som er uthvilte. Og dermed kan du velge bort å få et barn til rett og slett for å ivareta de du har. Men dette er jo ikke bare bare, er et foster man snakker om.. og du må jo selv klare å leve med valget ditt siden. Men man skal iallefall ikke dømme. Er jo ingen drømmesituasjon dette. og abortmotstandere burde vært nekta adgang hit, og få seg noe bedre å gjøre!!!!

 

Gjør det som er best for deg, og masse lykke til i det vanskelige valget!

 

)

-nyt livet, det kan bare leves en gang og nye muligheter dukker stadig opp--

[skjotta]

stort DITTO til Barnkanskje?

 

det virker som om denne "anonym" har svart pa alle innleggene som er her. fordömmende lille........

[Anonym bruker]

Jeg regna med at jeg kasta bensin på bålet- på barnimagen.com må man være enige med trådstarter eller bli halshugd. Derfor er jeg anonym. Jeg skriver MIN mening- og jeg mener at det er FOR ENKELT med abort i Norge.Men husk: det er enkel tilgang på prevensjon her også! Dama er ikke 15 år og uerfaren. Og grunnen hennes til abort er etter min mening ikke en GRUNN, men et luksus"problem".

Så du med nick: Barnkanskje?, jeg er ikke 100% abortmotstander, men synes JA at noen bruker abort som oprevansjon, og det MENER JEG er FEIL. Vil de ikke ha andres mening- bør de heller ikke skrive inn her. Her er det lov å mene det man mener- ingen er pålagt å jatte med.

 

Jeg DØMMER ikke, jeg har mine MENINGER.

[Anonym bruker]

Hovedinnlegger her.

 

Greit, jeg skal skrive litt mer. Jeg har siden jeg fikk første barnet vært deprimert. Det siste året har vært ekstremt tøft psykiskt. Det jeg er redd for er å ikke få tid/ energi/ overskudd til de to jeg allerede har. Det jeg trenger nå (og som planen var) er å komme ut i arbeidslivet, få nye impulser, treffe voksne mennesker, trene.. Rett og slett hjelpe meg selv ut av depresjonen og angsten.

[Anonym bruker]

Jeg er altså redd jeg skal få mer sosial angst og sterkere depresjoner av å være hjemme nok et par år..

[Anonym bruker]

Med det du skriver her- skjønner jeg enda mindre at dere ikke har beskyttet dere... Det finnes jo angrepiller også...

Men som nevnt... det er ettrpåklokskap.

Du er vel egentlig enig med seg om hva som må til. Så det er vel ikke så mye tvile på? For all del- gjør det det må, for å ta vare på psyken din. Men husk at det er ikke sikkert en abort gjør depresjonen din lettere. Jeg vil anbefale deg å oppsøke profesjonell hjelp som hjelpe deg å sortere dine tanker , og henge de på rett knagger. Og til sist. Finn frem prevensjonen etter at dette er over (fullført eller ei)

 

Lykke til.

[Anonym bruker]

Jeg unngikk bevisst å skrive noe om prevensjon, men siden du ikke gir deg på det, så jo, det brukte vi. Hvorfor tilsier det jeg skrev at vi ikke gjorde det? Om jeg vet så godt med meg selv at jeg ikke burde få et barn til nå, så prøver vi å unngå det.

Men det er tvil, det er noe å vurdere.. For nå er jeg gravid, og jeg liker ikke tanken på abort -på generelt grunnlag. Jeg har aldri sett for meg at jeg skal være en som gjør det.

Profesjonell hjelp har jeg fått.

[Barnkanskje? m liten prinsesse]

Har akkurat hatt høytlesing for samboeren min og vi er begge sjokkerte over all kritikken du har fått gjennomgå bare for å søke hjelp her inne. OG AT FOLK IKKE KAN SKAFFE SEG ET NICK!!!!

 

Og til slutt var det en stor glede å lese svaret ditt som kanskje satte anonym på en spiker for makan til respektløshet. For å si det sånn dersom det gjør deg mere glad: Selv har jeg aldri aldri tatt abort, eller vurdert det som noen løsning.MEN det er da virkelig en lov i norge som gir rett til det og dersom folk spør om råd skal de slippe pepper! Og det er da ingen usikkerhet i dette hovedinnlegget om at problemet er at hun ikke er glad i barna sine og ville vært foruten de hun alt har? Ser da virkelig ut at hun alt har strekt seg litt for langt allerede for sin familie?

 

Og til deg hovedinnlegger, jeg føler masse med deg og forstår situasjonen din veldig godt. Syns også at det er skikkelig leit at du må diskutere med abortmotstanderen her... Det er faktisk ganske vikitg i denne situasjonen at du selv ser en løsning og at du da velger det som passer best for deg og dere videre i livet. Jeg kan ikke anbefale deg abort eller ikke abort, men tror nok at du ikke ser dette som en enkel prevensjon i etterpåklokskap som anonym hevder.. SAmme hva vil du måtte leve med valget ditt være seg abort eller ikke abort. Og psyken skal man ikke spøke med, den kontrollerer hele deg, og ditt forhold til omgivelsene og barna dine nå som du sikkert er veldig glad i... Anbefaler deg å ta kontakt med lege eller snakke med de du alt får hjelp av. ingen skal måtte sitte alene med slike tanker du har. og det finnes løsninger selvom du velger å beholde barnet. Andre kan passe og du kan komme i arbeidslivet, eller slå deg sammen med andre mødre som er hjemme på dagtid for sosialisering imens de eldste er i barnehage eller lignende. Så anonym ikke antyd at jeg prakker på noen abort eller ikke. jeg mener folk selv har rett til å velge og at slike som du gjerne må snakke men kanskje med en litt hyggeligere tone så blir du kanskje også hørt og respektert... skamme seg!!!!

[skjotta]

det virker som om "Anonym" innbiller seg at abort er oppe for diskusjon her pa dette forumet.... hun skjönner kanskje ikke forskjellen pa a diskutere abort som tema og a spörre om hjelp og stötte til et vanskelig valg....?

 

bare du, HI, vet hva som er rett for deg. snakk masse med barnefaren för du tar en avgjörelse. det gjör ofte godt a diskutere med noen. for ikke a snakke om a fa ut fölelser ved hjelp av tarer og ord.

 

depresjon er ikke til a leke med, det er sikkert a visst. det er vanskelig a ta vare pa et barn, nar man sa vidt har energi til a ta vare pa seg selv, og a föle seg udugelig fordi man vet man bör gjöre bedre men bare ikke kan, gjör alt enda værre...

 

har du et krisesenter i nærheten? de er ofte gode a snakke med, selv om krisen er "innvendig" og ikke fysisk. eller den/de prfesjonelle du har vært i kontakt med för? de kjenner deg og kan kanskje hjelpe deg gjennom dette, det ene valget eller det andre tatt....

 

samme hva du velger sa pass pa at du har ett godt nettverk a lene deg pa.

 

Lykke til, og ikke vær redd for a holde oss oppdatert! sneversynte mennesker er heldigvis i mindretall her inne.

[snart mamma til 4 <3]

Hei

 

en del kommentarer...

 

hvorfor oppgir ikke anonym hovedinnlegger sin faktiske bakgrunn når hun ber om råd? Jeg ser av innleggne at det blir vanskelig å gi råd, når forutsetningene endrer seg underveis...

 

kommentar til denne skjotta. Ser du svarer på mange innlegg i dette forum, og er sinte på de som er anonyme/ikke har et nick. Du har et nick men ingen profil- så da er du jo så godt som anonym selv... Og hvem er du egentlig som har så mange gode råd? Har du feks erfart abort? Erfart å måtte vurdere abort? har du barn? Er du 16 eller 36 (stor forskjell på det!)

 

 

Det er ikke et must at man må veilede rådspørrer den ene eller annen veien- men når man spør må man regne med rådgiving begge veier.

 

Personlig synes jeg ikke at du bør skjelle ut de som ikke er enig med deg.

[skjotta]

jeg er 26, gravid (30 uker) detter min andre graviditet. jeg hadde en prov abort for noen ar siden. nar jeg hadde min abort, fikk jeg stötte her, og synes na det er godt a kunne gi litt stötte til andre.

 

jeg skjeller ikke ut de som ikke er enige med meg. jeg blir sur pa abort motstanderene som kommer inn hit og sprer propaganda. ofte er de anonyme, of skriver flere innlegg som anonym, der de gir inntrykk av at de er forskjellige mennesker som alle er enige i at abort er mord. og at kvinner som tar abort er moralsk forkastelige. jeg legger kanskje ikke ut fullt navn adresse og telefon nummer, men alle vet hvilke innlegg som er mine, og hvilke som ikke er det.

 

jeg skammer meg ikke over meningene eller handlingene mine.

 

sa lenge disse anonyme far være her, sa blir jeg her.

 

du sier det jo selv... manma vente a fa radlegging begge veier. dersom du leser innleggene mine vil du se at jeg sier ALDRI "Jeg synes du skal ta abort" eller "jeg synes du skal beholde" jeg svarer pa direkte spörsmal, og irriterer meg over folk som ikke gidder a lese hva som er skrevet om forumet (eller ikke gidder a RESPEKTERE det som star skrevet om dette forumet) för de poster.

 

hva med deg elskerbarn? har du hatt en abort? vet du hva det vil si a gjennomga en abort? hvorfor er du pa dette forumet?

[Anonym bruker]

Jeg vet ikke om du orker! Det er noe du selv må finne ut av. Jeg har 3 tette barn på under 3 år og for oss som familie føltes det riktig å føde nr 3 og til tross for at vi syntes det var FRYKTELIG tett. Barna mine har det kjemepfint sammen.

 

Hvis du tenker på barna dine så får de myyye glede av hverandre. Det er dere som foreldre som "ofrer" noe. Litt mindre fritid og mer arbeid i huset.

 

Lykke til med ditt valg.

[Rammei]

 

Jeg har selv to barn på ett og to, og når nr 3 kommer er den eldste 2,5 år. Så jeg vet godt hva tre tette barn vil si...

Jeg syns først og fremst at du skal snakke med samboeren din, før du bestemmer deg for noe som helst. Hva du bestemmer deg for er faktisk ikke bare opp til deg, men noe dere må bestemme i fellesskap. Selv om du kanskje kan få det siste og avgjørende ordet..

 

Jeg ønske deg uansett hva du velge lykke til videre

[Anonym bruker]

Jeg er så enig med dere, skjotta og barnkanskje?. Skal man bli kritisert for at man gidder å gi råd til folk som ber om det her? Jeg har alltid satt pris på de kloke rådene skjotta gir her, og så blir hun kritisert for all den hjelpen hun har gitt? Det blir for dumt. Man burde ta mest hensyn til de barna man allerede har, og i hvert fall når en sliter med depresjon. Det er det som er testen på om man virkelig 'elskerunger'!

 

 

AnnA

[snart mamma til 4 <3]

Hvis du leser innlegget mitt over en gang til- kritiserer jeg ikke rådene til skjotta i seg selv. Jeg kritiserte at de som hun gir råd, ikke aner hvem det er som gir råd! Jeg synes at hun bør oppdatere profilen sin...

Jeg var inne på en annen tråd (http://www.barnimagen.com/forum/thread/8845596) hvor hun svarer på følgende spørsmål "Er det noen som vet noe om det skal være vanskelig å bli gravid igjen etter en kirurgisk abort?" med : "sjangsen for a bli ufruktbar er större etter ting som spiral, p spröyte, p piller, mange underlivs infeksjoner osv..."

-og når man kan påstå noe slikt overfor de som ber om råd- stiller jeg tvil til hvem denne skjotta er. Hun bør ihverfall holde seg til det hun vet, og ikke påstå noe hun ikke har sjekket opp.

 

Jeg har heller aldri uttalt meg om noe råd til HI, men bare sagt at HI burde - når hun vil ha råd- oppgi bakgrunnen for sin tvil til å beholde barnet i sitt første innlegg. I første innlegget til HI står det ingenting om depresjon :

 

"Jeg har nå to barn under 3,5 år. Og er gravid igjen, helt uplanlagt. Det passer veldig dårlig. Nå skulle jeg begynne å søke jobber, få barna i bhg og etterhvert ville vi kjøpe hus. Nå er jeg gravid. Hva gjør vi? Jeg har ikke fortalt samboeren det enda, han kommer ikke før til lørdag. Vi er midt i flytting og alt kjennes bare som kaos. Klarer vi en til? Orker jeg abort? "

 

 

Det oppgir hun først lenge etterpå...

 

Jeg vet ikke hva deres "tester" går ut på. Men for min del er jeg ikke i tvil om at jeg lever opp til mitt nick :-) Snart klar for nr 3, og tante til 16!

[Mikaelle7]

Du har tydeligvis en i magen som ønsker å være lillebror eller søster for de to andre du har. Selv venter jeg nr 2 nå, og ønsker veldig flere tette. Har stor tro på at dette kommer til å gå veldig bra. Lykke til!

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke akkurat at det lille fosteret i magen hennes har så veldig mange ønsker på egne vegne ennå.

[En i himmelen og Ei i fanget=)]

Hei, hei, hei!

 

Skjønner godt at du vurderer abort, slik du har det.

Men det er vist noe du ikke tenker på.

Hva hvis du bestemmer deg for å beholde dette barne da....

(dette er bare et eksempel) mn etter fødselen pluttselig, uventet da hadde mistet den lille igjen??

Hvordan ville du da ha sett på saken??

 

Dette var bare ment som en tankevekker, ikke noe annet, men det jeg vil fram

til er, DU SKAL VÆRE GLAD FOR DET/DE BARNA DU FÅR.

 

Hadde jeg hatt en mulighet til å fått igjen den kjære gutten min, ville jeg jort hva enn det hadde kostet meg.