Erfaringer med UDI?

[Anonym bruker]

Regner med at flere her har erfaringer med UDI, og eg har masse spm til dere (som eg ikke får svar på hos dem iallefall:)....

 

Kjæresten min søkte familiegjennforening med meg i slutten av januar (vi giftet oss før det). Vi fikk et barn i mars. Siden eg ikke tjener 170 000 i året, ble søknaden sendt til UDI, og ikke behandlet hos politiet. Fikk først vite at det var 4-5 mnd behandligstid (som hos politiet) men etterpå at det var 7-8 mnd.

 

Noen som har søkt på samme grunnlag? Hvor lang tid tok det? Hjelper det å purre? Har han (vi) rett på noe støtte? Eg forsørger jo alle tre alene...Og forresten...må vi inn til sånn intervju?

[kajak&Daniel]

Vi søkte i begynnelsen av mars, men vi er ikke gift da, så blir jo ikke helt det samme..

Det står jo på sidene til udi at gjennomsnittlig behandlingstid er 8-9 mnd. Vet ikke om det kan hjelpe å purre, men det skader vel iallfall ikke. De er jo ikke akkurat kjent for å være raske!!

Tror ikke du har rett på noe støtte. Det er det som er problemet for meg. Vi hadde egentlig tenkt å gifte oss, men siden jeg da mister all støtte, så har jeg rett og slett ikke råd. Nå får jeg stønad som enslig forsørger, men om vi gifter oss, regnes jeg ikke lenger som enslig forsørger, selv om jeg jo er like mye alene, og det eneste jeg får da er barnetrygd for et barn... Så hvis de krever at vi må gifte oss, blir jeg sosialklient fram til han kommer, så håper de kan gi oss positivt svar allikevel...

Dere må sikkert inn til intervju. Tror de fleste er inne til det iallfall..

Lykke til med søknaden!

[Anonym bruker]

må nok til intervju ja, og må nok fortsette å forsørge alle.vil anbefale deg på det sterkeste å prøve å få en inntekt på over 170000, udi er ikke akkurat romslige. hos oss tok saken nesten to år pga div byråkratiske feil. det tok dem f.eks over to mnd å få flyttet søknaden fra asylavdelingen der den hadde havnet ved en feil og over til riktig avdeling. vil derfor også råde deg til å følge nøye opp saken deres, om det ikke hjelper å purre så bør du iallefall prøve å sørge for at ting blir gjort riktig. det er en skikkelig mølle, men til slutt går det i orden. viktig å ikke gi opp. bare hold ut så ordner det seg til slutt.

lykke til

[Anonym bruker]

Takk for svar begge to....Skal passe på a purre ja...utrolig hvor treige de er...Tok politiet 2 mnd å sende søknaden til UDI selv om de visste fra dag 1 at den ikke kunne behandles av politiet...da eg påpekte det lovte hun at den skulle sendes samme dag...håper det! Blir helt deprimert av denne ventingen, og vi har nettopp begynt....kan liksom ikke skjønne hvordan de kan sende han hjem igjen når vi er gift, har en nydelig liten datter sammen og han aldri har gjort noe galt i hele sitt liv! Men eg tviler ikke på at de kan det etter å ha lest mange av historiene her inne. Damen hos politiet mente det skulle gå bra, men eg stoler liksom ikke helt på henne da...

 

Men eg gir ikke opp så lett eg:)

[Anonym bruker]

er han i landet eller ikke??jobber han?

 

jeg hadde ikke inntekt fordi jeg studerte, men allikevel gikk det bra! min mann var i landet da, så det hadde nok mye å si, og vi ventet barn,det var nok avgjørende!

 

ja det er viktig å gå å mase på de, søknaden vår hadde ligget stille en stund, noe vi ikke viste om før vi kom en dag for å høre hvordan det lå an! så gå ofte til dem, eller ring! greit at de som sitter der ser deg også, jeg gikk der og til og med gråt,for det var så vanskelig for oss når ikke mannen min fikk jobbet,og jeg var gravid og veeldig dårlig! en dame som satt der gang på gang fikk veldig sympati med oss! mannen min måtte slutte å jobbe i desember,hadde jobbet lengre enn han kunne,så kunne han begynne å jobbe i april igjen,da var saken ferdig! tok ca 4 mnd da! så for oss tok det ikke så lang tid! ja vi ble innkalt til intervju, det var i desember! hun som intervjuet meg sa også at jeg måtte tjene så og så mye, men jeg hadde ingen intekt i det hele tatt, og hadde akkurat sluttet utdanningen min i tillegg pga vanskelig svangerskap! da saken var ferdig så stod det i brevet at det var pga barnet vi ventet at vi fikk godkjent, for barnet sitt beste! så vi takker vår prinsesse for alt=) ellers hadde vi nok ikke fått vært sammen!

det går nok bra for dere også=) klem og lyyyyykke til! blir nok vanskelig en tid, men lysere tider vil komme=)

[Anonym bruker]

jeg mente ikke om han jobber nå, men om han jobbet før self=)

[Anonym bruker]

Tar mellom 8 og 10 mnd å behandle en søknad om familiegjenforening hos UDI, men søknaden til ei venninne av meg ble også sendt til UDI pga hun tjente under 170 000, ta tok det 3 uker fra UDI mottok søknade til de fikk innvillget søknaden. (Hun hadde bare 5000 for lite i året da og dette var i 2004 så det kan jo ha forandret seg)

 

Lykke til!!

 

Vi har foresten ventet i 7 1/2 mnd nå, men forloveden min måtte søke fra hjemmlandet så det blir jo anderledes.......

Men fikk mail fra UDI på mandag at nå har saken fått saksbehandler slik at hvis alt av papirer er i orden så tar det ikke lang tid å behandle den........Hva er ikke lang tid i UDI da?? Under 2 år elller...... ;-)

[Anonym bruker]

Ja, det er vanlig rutine å ha intervju i sånne saker. Grensen er forresten 178 000.

 

Vår søknad tok nesten 2 år å behandle. Det hjalp ikke å purre, men det som hjalp var å få legeattest og sende masse informasjon skriftlig. Til slutt gikk det heldigvis bra.

 

Gjennom vår søknad har jeg vært masse i kontakt med UDI. Det er ikke for å være vanskelige at sakene tar så lang tid. Først og fremst er det på grunn av stor pågang. Det er jo rettferdig at de som har søkt først får saken sin behandlet først. Når det er sagt så gikk saken vår mye lenger enn det som er normalt, og det er mye UDI sin feil. Men jeg tror man skal regne med at det som står på hjemmesiden til UDI er realistisk.

[#Ariadne#]

saken vår tok ikke mer en 3 mnd hos udi. Mulig det var fordi mannen min hadde jobb som ventet han i Norge..

 

Lykke til!

[Anonym bruker]

Ja, han er her nå...men jobber ikke nå, for det er så vanskelig å få jobb når han ikke har arbeidstillatelse:) Han studerte før han kom hit...Eg studerer nå, og studielånet er eneste inntekten vi har, men eg jobbet (samtidig som eg studerte) når eg var gravid så eg har spart opp litt. Det er det vi lever av, og vi lever bra, men det varer jo ikke evig....Uff, hper dette går fort....Men eg er nesten sikker på at det blir innvilga:) siden vi både har barn og er gift. Er bare inntekta som mangler....men eg hadde endel sparepenger når vi søkte så politidama sa det hjalp mye på....

[Anonym bruker]

Ikke for å skremme deg, men jeg tror man skal være forsiktig med å anta ting med UDI. Det tror jeg mange av oss her inne kan skrive under på.

 

Men lykke til uansett!

[Anonym bruker]

hei igjen=) jeg som skrev litt lengre opp igjen! politidamen som intervjuet meg spurte også om jeg hadde noen sparepenger, jeg hadde ingen sparepenger, vi hadde bare litt feriepenger som vi tok ut, men allikevel gikk alt fint! =) hilsen jeg som ikke hadde inntekt!

har mye å si på søknaden om man er gift og har barn,og han er i landet! =)

hvor kommer mannen din fra forresten?

[Anonym bruker]

http://www.udi.no/templates/Tema.aspx?id=7277

 

det er ikke krav om forsørgelse når typen din har et norsk barn. vi fikk også beskjed om å dokumentere dette, men da jeg sa at det ikke gjelder fordi vi har barn sammen, svarte de "åja, det er sant"....

 

mitt beste tips er: ikke tro ett sekund at de du snakker med, kan lover og regler! du må sjekke alt, alltid.

 

alle søknader må til politiet først, og deretter til udi. min erfaring er at politiet har veldig liten kunnskap om regelverket, men så er det jo heller ikke dem som avgjør saken.

 

vi måtte ikke til intervju.

 

du kan skatte i klasse 2 når ektefellen din har lav eller ingen inntekt. det vil si oppunder titusen i året i mindre skatt. så om dere må gifte dere, vil du få litt støtte sånn.

 

pass på at han også får med at han søker om familiegjenforening med barnet, - det er avgjørende hvis dere ikke har vært samboere i mer enn to år.

 

karoline

[Anonym bruker]

ser jo at dere er gift, ja.... pass på at han ikke gjør noe ulovlig, spm å jobbe svart. det er ikke verdt pengene om han blir tatt.

 

kan også anbefale advokatkontoret rieber-mohn, grensen 18 i oslo. vi hadde marius sandvig, og han vet hva han gjør.

 

karoline

[Anonym bruker]

Det stemmer ikke at alle søknader må sendes UDI. Når man søker fra Norge har politiet i mange saker vedtaksmyndighet, selv i førstegangssøknader.

[Anonym bruker]

polititet sa til oss at de sendte alt videre, selv om loven åpner for noe annet.

 

men som jeg sier selv: de sier jo så mye :-)

 

Karoline

[3 rosa og en blå]

men etter de nye reglene saa maa man vel til hjemlandet sitt aa soke om famile visum.

det var det vi fikk beskjed om hverfall da min mann var her paa besokvisum da jeg skulle fode min sonn..

[Anonym bruker]

ikke visst han bor her,bodd her noen år

[Anonym bruker]

Kjæresten min var her når han søkte, men han søker familiegjennforening med meg ikke med barnet (vi er gift). Vi måtte gjøre det sånn fordi han var her på besøk og hadde bare 3 mnd. Dvs si at han måtte reise hjem før barnet ble født om vi ikke søkte før det hadde gått de 3 mnd. Han kunne ikke søke familiegjennforening med det ufødte barnet, for da måtte han søkt fra hjemlandet. Det var slikvi ville gjort det om vi ikke hadde fått besjed om at "jo, han kan søke fra Norge selv om ikke barnet er født". Dritt med feilopplysninger:( Han er forresten fra Bolivia.

[3 rosa og en blå]

til oss sa de at han maatte til hjemlandet sitt uansett..og han har jo sokt familie visum med meg som hovedpersjon og ja vi er gift..

[Anonym bruker]

Om de kan søke fra Norge eller må til hjemlandet for å søke kommer ann på flere ting. De som kan søke fra Norge er de som er såkalte visumfrie, dvs at de kan komme til Norge uten å ha søkt om visum på forhånd. De fleste andre må søke fra hjemlandet sitt, da man ikke har lov til å søke om et type visum som tilsier at man skal returnere til hjemlandet hvis intensjonen er å bli.

[Anonym bruker]

Det er riktig, og han trengte ikke visum for å komme så....

 

Det er så utrolig mange ulike oppslysninger som er ute og går, og smutthull og forandringer i loven osv at eg blir helt sliten av dette. Men vi får bruke det for det det er verdt:) Viktig å vite hvilke lover som gjelder og hvilke rettigheter en har iallefall. Første gang vi var inne hos politiet sa hun at "det var ingen muligheter" og at han bare måtte reise hjem igjen. Heldigvis ordna det seg når eg kom tilbake etter å ha lest og hørt litt rundt:)

 

 

[Anonym bruker]

Det stemmer det, regelverket er sånn. Vi søkte fra Norge med barnet før det var født, enda det ikke var lov, men de lot søknaden ligge til barnet ble født og behandlet den da. Jeg var ca 5-6 måneder på vei da vi søkte. Men når dere er gift kan han jo søke med deg også.

 

Problemet med Bolivia er jo at det akkurat har blitt visumpliktig (i følge en venninne av meg med boliviansk mann), vær obs på det. Det kan kanskje få betydning for søknaden deres.

[KatrineS]

Det hjelper å purre! Og om du har rett til gratis advokat, ville jeg brukt det.. Har hørt at det går mye fortere da.

 

Jeg har også lav inntakt (student), og han fikk derfor ikke familiegjenforening med meg, men med vår datter. Intervju var derfor ikke nødvendig. Han skal ha rett til å komme om han har barn i Norge.. Men har hørt om andre som har fått avslag, så jeg vet ikke.