Sædprøveresultat

[*mary had a little lamb]

Vi har fått svar på mannens 2. sædprøve. Legen har skrevet med penn i bunnen arket: Tilnærmet normale funn! Først ble vi hoppende glade - (da det var veldig mye galt sist. Dårlig motilitet, nakkefeil, hodefeil, halefeil etc. ) Men, så begynte vi å studere svarene og sammenligne med forrige. ALT hadde blitt mye bedre, med unntak ev en ting: 100% hodefeil. Det hadde han sist også. Så er det da tilnærmet normalt å ha 100% hodefeil?? Blir ikke klok på dette jeg... En fetter av mannen vår hadde følgende hodefeil: alle manglet den spissen til å bore seg igjennom egget med. Så på de ble det ICSI på de. Det står jo ikke noe om hva slags hodefeil han har.. Bare at alle cellene har hodefeil...Om han har samme type hodefeil så er det jo ikke håp på den normale måten... Og heller ikke med IVF?

 

Skal på samtale om IVF 30. april.

Veldig glad om noen har noen tanker eeller erfaringer rundt dette

[*Babylengsel*]

Ikke mye oppløftende å få slike svar...

 

Men anbefaler deg å kontakte labben der de undersøkte sæden og få snakke med noen som kan forklare.

 

Jeg ringte biolabben i Tromsø,hvor mannen min tok sin siste sædprøve.Da ble man litt klokere.

 

Dere har rett til å få en skikkelig forklaring.

 

Det som er litt trøstende er jo at mannens sækvalitet svinger ofte og kan ha bedre perioder.

 

Vi skulle egentlig inn å få ICSI behandling i høsten -06.Fikk beskjed på forhånd at visst mannen leverer den dagen bedre sæd,så blir det bare vanlig IVF.Omvendt visst den er dårlig,går man for ICSI.

 

Så det er jo tydelig at de mener sæd kvaliteten kan plutselig bli bedre i perioder.

 

Men vi droppet hele greia noen uker før,så vet jo ikke hva det hadde blitt til.(fikk panikk for hele prosessen)

 

Håper dere finner utav det:-)

 

 

[*mary had a little lamb]

Tusen takk for svar. Det var jo en god idé, tror jeg får ringe og høre med Rikshospitalet hvor han tok prøven. Han fikk påvist prostatitt etter første prøve og har siden det gått på en kur, og det er muligens derfor resultatet hadde blitt tilnærmet normalt...

 

Jeg har allerede fått panikk for hele IVF prosessen etc... Og har lyst til å backe ut.... Har virkelig ikke lyst til å sette igang med noe slikt.. huff...

 

Hvor lenge har dere prøvd *Babylengsel*? Jeg har tenkt litt på å starte adopsjonsprosess, tar jo en tre års tid. Og da får vi jo lang tid på oss til å få det til å klaffe selv... Og har det ikke klaffet på 3 år så vet vi jo at vi får et barn en gang... Men mannen er ikke lysten på det da...

 

Ikke enkelt..

 

Lykke til dere også, håper vi møtes i 1. tri om ikke så lenge ;-)

[*Babylengsel*]

Det er ikke enkelt når man får angst og nerver for hele ivf prosessen.Jeg hadde allerede motatt første forsendelse med medisin og måtte ut med 7000 kr,når vi trakk oss fra alt.

 

Men de 7000 kr betydde ingenting,viktigste at jeg fikk ro over meg og redselen forsvant.Hadde det grusomt de siste ukene før vi skulle i gang.

 

Nå er jo sikkert ikke vi redd eller gruer oss for de samme tingene.

 

Jeg er jo livredd for å oppleve overstimulering,smertene ved egguttaking og svimmelheta ved kremen man bruker etter egginnsetting....å tenk visst man ikke lykkes og gått gjennom alt...osv.

 

Fikk mange oppmuntrende ord fra de her inne på BIM og andre kjente for å starte prosessen...men det hjalp ikke for min del:-(

 

Jeg gråt i tlf til jordmora på ivf avd den dagen jeg sa opp alt.Hun skjønte min fortvilelse og redsel.Hun mente jeg tok rett avgjørelse,det varmet å høre:-)

Hun ba oss å tenke på adopsjon eller ta kontakt om 1 år visst vi allikevel ville gjennomføre IVF/ICSI.(visst jeg var klar for det)

 

Adopsjon er jo en fin tanke....men det er nesten umulig for meg.Har skikkelig flyskrekk og klarer ikke å tenke på lang flyreise å hente et barn.

 

Vi har ei datter på 9,5 år....men har ønsket å sterkt søsken til henne.

 

I 7,5 år har vi slitt:-( Vi har mistet i uke 6 første gang og andre gang mistet vi vår lille jente i uke 18....

 

Det var en grusom opplevelse som har satt sine spor.Hun kom altfor tidlig til verden.

 

Nå er det 4 år siden vi mistet henne og har ikke klart å bli gravid siden da.

 

Jeg har pco,har tatt lapraskopi,brukt mye pergotime,homeopati,naturmedisin....

 

Nå går jeg på metformin for å balansere hormonene og syklusene.

 

Dette ble langt,men det er godt å lette hjerte sitt og fortelle litt.

 

Prostatitt hva er det? Håper virkelig dere lykkes snart*

[*mary had a little lamb]

Huff da, så trist å høre at dere har mistet to barn. Kan nesten ikke forestille meg hvor grusomt det må være å miste en liten skatt i 18. uke...

 

Vi har aldri lykkes i å få en spire - og det er en av årsakene til at jeg friker litt ut inni meg for tiden. Tenk om vi aldri får det til? Om jeg rett og slett ikke kan bli gravid? Huff... Grøsser bare ved tanken.

 

Det er faktisk noen av de tingene du skriver om IVF jeg i det siste har fått helt angst for. Smertene ved egguttaking, at hormonene skal herje vilt i kroppen min, at jeg skal få hetetokter, hodepine, humørsvingninger og ikke minst risiko for kreft... Og etter å ha gjennomgått alt det - at det ikke resulterer i noen spire, og nedturen det vil medføre.... Føler at for at det i det hele tatt skal klaffe er jeg nødt til å ha overvunnet de traumene, samt klare å tenke utelukkende positivt om hele greia.... Og nå er jeg ikke der...

 

Prostatitt er en betennelse i prostata, som kan påvirke fertiliteten til mannen fikk vi beskjed om. Etter tre mnd med behandling er betennelsen nå borte og sædprøven var da som sagt "tilnærmet normal"....

 

Vi har snart forsøkt å bli gravide i 2 år, jeg har tatt HSG undersøkelse, masse blordprøver og hormonprøver, innvendig GU og alt som hører utredningen til - uten å finne noe galt. Hadde tvert i mot veldig fine EL's verdier...Har regelmssig syklus og påvist EL hver mnd i syv sykluser (tempet) , samt har brukt EL tester det siste halve året. Men det er jo veldig frustrerende når det allikevel ikke klaffer....

 

Det blir nok vanskelig å adoptere om du ikke liker å fly ja. Det blir nok ingen adopsjon på oss heller da mannen mener det er helt uaktuelt... Så om ikke spiren sitter av seg selv så er det opp til meg om jeg klarer å starte en IVF prosess...

 

Ønsker dere masse lykke til, og håper virkelig at datter'n deres får en liten søster eller bror - det fortjener dere virkelig. Håper du klarer å holde motet oppe

[dollypopp *tvillinggravid*]

mannen min har også 100% hodefeil,men gyn mente at det

ikke hadde noe å si.

vi har fått tilbud om aih i tillegg til ivf,og det er vist bare de

som er "helt friske som får det tilbudet.

så det kan ikke ha så mye å si...

er værre om de har halefeil!

[*mary had a little lamb]

Ok -tusen takk for svar dollypopp :-). da fåre vi høre hva de sier den 30. april da vi skal inn til IVF samtale.

 

Er dere i gang alt?

[dollypopp *tvillinggravid*]

vi skal til samtale i dag....

fikk timen for 2,5 uke siden,så har vært skikkelig

heldige.

er jo bare 1,5 mnd siden vi søkte....

[*mary had a little lamb]

Oj det var raskt :-) - Hvordan gikk det?

Den samtalen vi skal inn til 30. april er for å søke da... Då vi ligger nok noen mnd etter dere...

 

Blir uansett spennende å følge med på hvordan det går med dere - Masse lykke til.

[dollypopp *tvillinggravid*]

dere skal til gyn da eller?

eller er det forsamtale?

 

det gikk kjempe bra med oss!!

skal start med aih allerede neste uke...

eller skal begynne på hormoner da,så blir det inseminering

rundt 4, mai.

gikk kjempe fort:-)

[*mary had a little lamb]

Oj så flott da ,kanskje du er en ruger til 17. mai :-)

 

Leste nettop innlegget til pea-in-the-pod som hadde fått full klaff på 1. forsøk.

Vi skal til hun gynekologen som henviste meg til HSG ja, for samtale og utfylling av søknadspapirer om jeh har forstått rett... Skulle ta med begge prøveresultatene til mannen - så skal hun sikkert se om det er ICSI eller IVF som er det beste alternativet for oss etc.

 

Gleder mg til å lese om AIH forsøket deres. Lykke til :-)