Jeg blir så deprimert.

[*marekatta*]

Jeg er deppa.

Har vel ikke noen grunn til det kanskje. Siden jeg er så heldig å ha fått en datter ved hjelp av icsi. Tenk, det ligger ett lite pikebarn på halvannet år i sengen sin oppe og sover så søtt.

Jeg er så sjukt heldig.

Det er ikke alle som er så heldig at de får barn.

Derfor føler jeg samtidig at jeg ikke har rett til å være deprimert, men så er jeg deprimert alikevel, og blir enda mere deprimert forde jeg er deppa og egentlig ikke burde.............puuuh, vrient å forklare, men håper dere skjønte.

 

Hvorfor er jeg deprimert?

Jo forde jeg vil ha en til.

Jeg vil så gjerne bli gravid igjen, vil kjenne det vokser og lever inni meg, vil kjenne magen strutte, vil føle meg superflott og nydelig.

Ønsker så veldig at min lille datter skal få søsken.

Vil så gjerne ha ett barn til. Altid drømt om 3 barn egentlig. Men er lykkelig med 2. Men tenk om vi aldrig greier å få til søsken.....

Tenk om vi kommer til å misslykkes gang på gang på gang....

 

Vi har nå hatt 1 negativt fryseforsøk. Vi har 1 egg igjen i frysa. Så har vi 3 ordinære søskenforsøk. Vi har fått egg på frys hver gang før, så la oss si vi får ett fryseforsøk ut av hvert ordinærforsøk. Da har jeg 3 ordinære, og totalt 4 fryseforsøk "igjen".

 

Men hva om ikke noen av de forsøkene gir søsken? Skulle ønske noen kunne si at "klart at det blir søsken når du har så mange forsøk".......men jeg vet jo at det går ikke.

Desverre.

 

Kjenner jeg blir litt grepet av panikk, blir litt sånn kald, og kvalm, og pulsen øker når jeg tenker på det å aldrig få gi dateren vår ett søsken.

 

Så får jeg dårlig samvittighet, forde at jeg kanskje ikke har lov å deppe forde jeg lengter etter søsken.

 

Kanskje skulle jeg tatt til takke med det jeg har, den datteren jeg har fått.......

 

Min mann har dårlig kvalitet, derfor icsi. Jeg har i tilegg dårlig eggløsning, og de misstenker ett snev av pcos, uten at jeg har fått en sikker diagnose.

 

Det å vite at vi har 3 ordinære forsøk, og forhåpentligvis 4 fryseforsøk igjen i kampen etter søsken, får meg til å tenke "JAAA, det må da gå" noen ganger, mens andre ganger får jeg panikk, vi kommer ikke til å greie det.....

 

Og hva dersom vi kommer dit henn at vi har brukt opp de 7 forsøkene.....går vi for flere forsøk privat?

Jeg er snart 32 år nå, vi skal snart i gang å bygge hus, har vi økonomi til private forsøk?

Adopsjon?

 

Kjære Gud, la oss lykkes med søsken på ett av de forsøkene vi har igjen.......pliiiiis.........

 

Sorry jenter, måtte bare lette på trykket.

Snufs, føler meg litt bedre nå!!

[Snooopi]

Stor trøsteklem fra meg! Håper du får det bedre snart ) -Og selvfølgelig skal dere lykkes! Du har enda mange forsøk!!

[Gjest]

Hallo!

 

Skjønner hva du mener. Prøv og tenk positivt:-) Prøv og gled deg 110 % over hun dere har. Vi har vært/ er i samme situsajon som dere, bare at vi har kommet litt lenger.

 

Vi har en sønn som snart blir 6 år, og har holdt på med søskenforsøk i 4 år. Vi har vært gjennom det du skriver at du kanskje må gjennom. Heldigvis vet vi ikke på forhånd hva disse forsøkene vil bringe oss, da hadde vi gitt opp for lenge siden. Hadde jeg på forhånd visst at jeg skulle gjennom 3 ordinære forsøk, 4 frysforsøk, overstimulering og 3 aborter hadde jeg nok aldri startet prosessen. Men du takler mye mer enn du tror, når jeg tenker på det nå fatter jeg nesten ikke at jeg orket..... Likevel har ikke disse forsøkene blitt altoppslukende, vi har levd et vanlig liv, og tatt forsøkene når de kom. Ikke tenkt konstant på dette. Og nå er vi jammen her igjen, med nytt forsøk på privat klinikk...... Legene mener også at jeg kanskje har PCOS (tynn versjon) som er vanskeligere å oppdage, og har blitt satt på medisin for dette. Legen mener at det absolutt er håp, så nå hiver vi ut 30 000 kr på nytt forsøk, dette betyr selvsagt ingenting dersom vi lykkes. Gutten vår ble til ved frysforsøk etter 1. forsøk. Heldigvis slapp vi alt styret med førstemann.

 

Lykke til, og klem fra

De første årene du prøver å få søsken er verst, da vil du så gjerne. Vi har innfunnet oss med at vår sønn kanskje blir enebarn. Ingen har vondt av det; de får masse kjærlighet, mye oppmerksomhet, har lest at mange enebarn blir flinke på skolen - de får mye oppfølging hjemme, kan få ekstra god kontakt med søskenbarn (om de har). Foreldrene må være flinkere til å finne på ting i lag med venner med barn......... Altså mange positive ting. Vi er veldig OBS på at vi ikke skal ha et"utskjemt enebarn", så jeg tror at vi har gode grenser for han.

 

Jeg har lært meg å sette pris på de små stundene, prøver å være positiv, tenker at jeg kanskje aldri skal ha barn på denne alderen igjen, og må få med meg ALT. Skriver ned festlige ting han sier, tar masse bilder o.l.

[Gjest]

Hei marekatta.

Vil bare si at jeg kjenner meg mye igjen i det du skriver.(Like gamle er vi også,ser jeg)

Jeg har pcos men er heldig som har en mann med bra kvalitet,derfor blir det ivf på oss.

 

Her er hus og jobb og alt fiks ferdig. Vi har ei datter som bare venter og venter på å få et søsken.. men det har ikke skjedd enda...

Det er lov å ønske seg flere barn, selv om en har fra før av. Jeg vet jeg er heldig , men samtidig så sliter jeg jo på samme grunnlag som andre, nemlig håpet og ønsket om å få et barn til.

Jeg tror nemlig at selv om en har 10 barn ( og i følge andre skal være sååå fornøyd med å ha fått barn) så er ønsket om barn nr 11 like sterkt som å få sin første.

Jeg slet jo for å få til vår første, og jeg føler at jeg ikke har noen grunn til å føle meg mer takknemlig enn andre, en kan nemlig ikke måle ønsker og håp i mengde takknemlighet. Føler på en måte at det liksom er "forbudt" og negativt å "klage" over "barnløshet" når en har fått barn. Men en ønsker jo det like sterkt for det!!! Jeg ønsker meg 3 barn og jeg VIL ha 3 barn. Det må vel være lov å ønske det??

Det er lov å blåse ut sin frustrasjon!! Og det er godt å få det ut!!

 

Håper at våren bringer litt lykke inn i livene deres, og at jenta di får et søsken eller to.

Hadde vært noe de, ikke sant??

 

Håper du får en fin kveld videre,marekatta.

 

Klem fra

 

 

 

 

[lillelilly]

Selfølgelig har du lov til å være deppa marekatta,alle har vi vel våre sorger og problemer, men du har da så mange muligheter igjen.

Dessuten har du allerede et barn å kose deg med, mange her har ikke det. Syns du skal holde motet oppe, ellers er det vel grunn for meg til å gå i kjellern.......

Ingen barn og i gang med 3. offentlige forsøk, så da er det kun det ene igjen + evt. frys før vi må gå over til privat.

Man bør være takknemmelig for det man har, men selvfølgelig skjønner jeg du kan få tunge tanker, men det er vel egentlig ingen grunn til det enda? Hold motet oppe!!