Jeg er så lei nå!!

[Gjest]

Lenge siden jeg har vært her inne nå- holdt til en del på assistert befrukning i det siste. Vi er under utredning og det tar så innmari laaang tid. Tror aldri jeg blir gravid jeg- det har bare blitt en såå uvirkelig tanke for meg.

 

Jeg husker da jeg var inne på denne siden for føste gang.....det er snart to år siden nå.....da var jeg spent og trodde dette skulle gå bra- nå er jeg lei meg.......føles så håpløst ut dette her..

[Randine + 2 små]

Uffda, skjønner at det føles håpløst, 17pp hørtes slitsomt ut ja. Håper at de finner ut noe i løpet av utredningen slik at det ordner seg for dere. Prøv å tenk postivt, det er jo mange som sliter men som tilslutt får det til! Og selv om utredningen tar tid, så er dere i hvertfall i gang.

 

Har ikke prøvd så lenge selv, så jeg vet ikke hvordan det oppleves. Selv ble jeg gravid før jeg egentlig hadde rukket å prøve, og var overlykkelig da jeg hadde kommet ovet i 2.trimester for da kunne jeg slappe av litt mer. Så ble det oppdaget MA, og jeg havnet på bligravid....så selv om jeg ikke har prøvd så lenge, føles det som om noe er blitt "stjålet"fra meg. Sliter med en del merkelige tanker som f.eks at jeg aldri vil bli gravid igjen, eller at jeg kommer til å miste hver gang. Men det gjelder jo egentlig bare å tenke postitvt!

 

Håper det beste for dere fremover!!

 

*trøsteklem*

[Gjest]

Tenker så masse på dere som sliter. Og har fulgt litt med på deg. =) Du virker som ei super dame... Skjønner at du synes alt virker og ser veldig håpløst ut nå. Ufattelig IDIOTISK at det ikke skal klaffe så fort. Man ønsker seg jo dette så innmari, så hvorfor skal det gå så lang tid. Huff... Ønsker det beste for dere, og du får ha lykke lykke til. Er vel kanskje verdt å vente på et lite gull, men faen at det skal gå så lang tid ;-)

 

Masse klemmer fra meg...

[Gjest]

Tusen takk for oppmuntringer jenter- dere er gode å ha altså! Vet ikke om jeg hadde klart dette uten dere BIM-jenter!

Jeg håper virkelig at vi blir gravide snart, det hadde vært en drøm!!

Lykke til , til dere også=)

 

Hvor lenge har du prøvd da LallaWish?

 

Klemklem

[Tryne_ nr.3 på vei]

Heisann. Jeg har kopiert min historie som jeg skrev til en annen tidligere, håper den kan være til oppmuntring

 

Jeg tenkte at jeg nå skal skrive litt om min historie. Det begynnte i 2004, vi var så glade for at vi skulle endlig prøve å få en liten en. Månedene gikk, men jeg ble ikke gravid. Etter ett halvt år begynnte jeg å lure på hva det kunne være, vi var jo berre 18 år. Tiden gikk, å jeg ble mer å mer frustrert, jeg visste vi traff EL HVER mnd. Etter 1 år kjennte jeg hvor sliten jeg var. Jeg hadde ikke gjort annet en å gråte den siste tiden, et lite barn var så høyt ønsket.

 

Jeg tok kontakt med legen og ble henvist til gynekolog. Mannen min tok sædprøve som viste seg å være helt fin. Hos gynekologen fant hun ingenting unormalt da hun sjekket meg med invendig UL. Hun tok noen blodprøver for å sjekke hormonene mine. PANG!!! der ble det slått i tryne mitt. "Du kommer mest sannsynlig aldri til å bli gravid. Du har flere blodprøver som er helt utenfor normalen. Disse viser at du har for dårlige egg, de blir berre ødelagt når de blir befruktet, samtidig vil de ikke kunne feste seg i livmoren". Kan tro jeg ble paff.

 

jeg gåt så tårene trillet, tenk å få vite noe sånnt i en alder av da 19 år. Gynekologen bestemmte seg for å gi meg pregotime. Hun mente at disse kunne kanskje klare å bedre eggkvaliteten min LITT. Jeg hadde i tillegg til dette nå begynnt å gå til akupunktur. Akupunktøren hjalp meg med de mest utrolige ting. Da første mnd med pergo var over, var jeg utrolig skuffet, jeg ble ikke gravid. Jeg tenkte at nå er det over for meg. Livet ble tøffere å tøffere, å jeg kjennte at jeg var i ferd med å bli deprimert.

 

Påsken kom, å alt jeg kunne tenke på var å få ett lite barn. Jeg hadde allerede gråtet i 1 år berre av å se andre gravide eller barn. Livet var grusomt. Påsken var første pasue mnd etter første pergokur, jeg hadde abselutt ingen forventninger. Vi skulle rett etter påske på samtale om prøverør som vi skulle få utføre mnd etterpå. Heller ikke her hadde vi stor kjangs for å få det til, med andre ord, det så dårlig ut for oss. IKM kom å jeg hadde ingen planer om å ta noen grav.test denne gangen, hadde brukt opp så mange på berre tull. Men på kvelden merket jeg at jeg berre hadde en igjen. Da fant jeg ut at jeg kunne da berre bruke den opp.

 

Da resultatet kom, så jeg at det var 2 streker der, tenkte ikke så mye over det egentlig.Jeg kastet den rett i bosse. Enda senere så kom jeg til å tenke, "var den virkelig positiv"???Jeg spurte her inne, å det mente de. Jeg lå våken hele natten å tenkte, skulle kjøpe CB digital neste morgen. Da jeg kom hjem med en ny test, så sprang jeg på do. Å jeg fikk mitt livs største sjokk, den var POSITIV, tårene berre trillet, min drøm var godt i oppfyllelse. Dette var dagen før jeg skulle til prøverør, vi hadde klart det på egenhånd ved hjelp av pergo og akupunktur.

 

Poenget mitt her er, ikke gi opp, du blir gravid når du minst venter det; TRO meg. dette var den måneden jeg IKKE ventet det i det hele tatt.

Ang pergo, så fikk jeg litt lengre sykluser, altså senere EL. Jeg vurderte selv å ikke bruke dte, men angrer ikke nå på at jeg brukte det. Nå sitter jeg med en 4 mnd gammel jente.

 

Lykke til

[Gjest]

Det var helig å høre din historie=) GRATULERER med baby- det fortjente du virkelig;)

 

Vårt problem er sædkvaliteten da.....sist prøve fannt de ingen levende sædceller.....forrige prøve fannt de noen få- så sjansen er svært liten...men ved prøverør kan det nok gå. Vi fikk svar på en av prøvene til mannen min da og han hadde som deg unormale verdier og skal mest sannsynlig på en hormonkur......men det kan ta 4-18 mnd eller mer for at sædkvaliteten kanskje blir bedre....for de fleste tar det 16-18 mnd.....jeg er ikke akkurat klar for å vente 2 nye år-----så jeg prøver å være optimist her----satser på å være gravid i løpet av sommeren- selv om det er hardt å tro!

[Tryne_ nr.3 på vei]

Jeg kjenner ett par som hadde akkurat det samme problemet som dere. Mannen hadde ingen levende celler. De gikk til en privat prøverørsklinikk for de offentloige ville ikke hjelpe de, de mente at hun aldri kom til å bli gravid. Etter noen forsøk satt den første spiren, dette er vel ca 4 år siden nå tror jeg. Men så kommer det utrolige, de klarte det enda en gang til for 2 år siden, å ikke nok med det, de klarte det på egenhånd. Poenget med at jeg sier dette er fordi sæden kan forandre seg hele tiden.

 

Jeg kysser fingrene for dere, jeg vet hvor vondt det er å ikke lykkes, vi kunne egentlig ikke få hjelp med prøverør en gang, men vi klarte det selv likevell:D

[Gjest]

Ja, det er sant---alt er mulig:) Vi gir ikke opp, en dag skal spiren sitte!

[LilleVakreAnna]

Hei du!

Dette er ganske pussig, jeg satte meg akkurat ned for å skrive nøyaktig et sånn innlegg nå, og jeg kunne skrevet nesten akkurat det du skreiv!

 

Utredning tar jævla laaaang tid, jeg har ingen tålmodighet igjen, og enda værre, jeg har ikke håp igjen om jeg noensinne kommer til å bli gravid. Tenker som deg tilbake på hvor optimistisk og glad jeg var i begynnelsen.

 

For meg har 1,5 år mer RESULTATLØS prøving nesten ødelagt livet mitt. Jeg er konstant i dårlig humør, mannen min er sliten av å prøve å holde humøret oppe, jeg orker ikke være sammen med folk lenger, vil bare sitte hjemme med de DÅRLIGE tankene mine, jeg sliter skikkelig for å fungere noenlunde på jobb, gjør bare det jeg absolutt MÅ om dagen. Det er så jævlig slitsomt!!!

 

Jeg prøver og prøver men jeg KLARER ikke snu tankene mine, og ikke tenke på noe annet heller. Hver dag er en pine, jeg trur jeg vil høre med en lege om jeg kan bli lobotomert snart!!

 

Uansett, sender noen medfølende sympatitanker til deg nå!!