Gå til innhold

Bør vel presentere meg her og :-)


Rosalie

Anbefalte innlegg

Er vel så absolutt gravid i moden alder. Er 38 år (vel nesten 39 år før nurket kommer).

Er gravid for første gang etter å ha vært ufrivillig barnløse i 10 år. Og dette har vi klart helt på egen hånd (litt stolt av det da) :-))

Er nå i uke 11 og skal på sykehuset på fredag for ul og duotest. Ser det har vært en debatt her på dette. Vi har bestemt oss for å ikke ta fostervannsprøve, men tenkte det kunne være greit med duotesten siden det er helt harmløs. Siden vi har prøvd i så mange år føler jeg at vi ikke har rett til å velge ett foster vekk bare for det har en liten skjønnhetsfeil, her hos oss er det velkommen uansett. Men har full respekt for andre som velger andre løsninger..

Det var litt om meg :-))

Fortsetter under...

Gratulere og velkommen !

 

Jeg er 42, rekker akkurat bli 43 før knøtte kommer.. dvs.. om h*n holder seg der tia ut.

For meg er dette barn nr 3, men med ny samboer. Er som et mirakel dette egentlig, trodde jo aldri jeg skulle oppleve dette igjen.

Jeg har også tatt DUO testen , og var fornøyd med resultatet av den.

 

Hei, gratulerer og velkommen inn hit!

Det med duotest og fostervannsprøve er jo ikke et enkelt spørsmål, men det er nok det beste å tenke gjennom hva dere vil på forhånd, slik dere har gjort. Jeg vil likevel tro at dersom duotesten viser noe, vil mange gjennomføre forstervannsprøve, likevel. Jeg vil vel si at jeg tror ikke folk velger bort et barn fordi det har skjønnhetsfeil, men fordi man ikke kan vite på forhånd hvor stort hjelpebehov et barn vil få eller hvor alvorlig tilstanden er. Og når man som foreldre ikke er av de yngste, er det jo også et moment. Men dette skal jo ikke du bekymre deg for nå! Lykke til på fredag!

Annonse

Gratulerer, så flott at dere endelig har lykkes. Sjangsene for at det skal være noe galt er jo veldig små, emn det er greit å være forberedt på hva man kan få vite. Ikke enkelt, men vi kunne haller ikke la det være.

Er også 38 og er i uke 16.

Lykke til med valgene og med graviditeten...

Hei, og gratulerer så mye med graviditeten. Det er så hyggelig å høre om de som har slitt i mange år og endelig fått det til :-) Selv er jeg 43 og gravid for første gang. Har aldri prøvd å få barn, så dette kom som et stort sjokk som jeg ennå ikke er kommet over. Er bare 4 uker på vei så det er langt igjen.

Ja, det er en saa stor gave aa faa aeren av aa baere et nytt lite menneske inn i livet! Jeg er saa spent paa hva de har fore i livene sine.

Gratulerer!!

 

Jeg er selv 42 i Mai og venter nummer to i Desember.

I 2005 hadde vi en spontanabort.

Det var svaert trist, for vi hadde gledet oss, men naturen innrettet det slik, og da kan man ingenting gjöre.

 

Da jeg gikk med den förste var jeg 39 dagen för födselen, saa vi ble konfrontert med all mulige tester som tilbys ved "risikosvangerskap".

Det ga min mann om meg anledning til aa tenke nöye over hva vi fölte vi ville vaere i stand til aa ta imot. Vi hadde mött hverandre heller sent i livet og forsökte aa bli gravide saa fort vi forstod at vi ville dele resten av livet, men det ville ikke lykkes oss för vi tok oss to ukers bryllupsreise. DA kom Albert allikevel.

 

Det at vi hadde maattet vente i et par aar, gjorde at jeg tenkte at

det er det samme; den som kommer til oss har valgt seg et liv hos oss og kommer som den kommer.

Men jeg hadde egentlig ikke virkelig ventet at min mann skulle ha samme innstilling. Vi er kunstnere og lever et heller urolig liv, og jeg ville ha akseptert hans holdning, hvis han hadde sagt at vi ikke kan ta ansvaret for et funksjonshemmet barn.

Men jeg ville vaert litt skuffet. Og jeg ville ikke tatt noen slags tester som er forbundet med stikking i naerheten av barnet vaart.

Risikoen for abort etter et slikt inngrep var 1:200!

 

Mannen min sa: Vi tar imot den som kommer, slik den kommer.

Jeg var saa lykkelig! At han er saa storhjertet!

Vi bestemte oss for aa ta den nakkefoldundersökelsen, kombinert med blodtest fra meg. Jeg bor i Österrike, saa jeg vet ikke hva disse tingene heter i Norge, men dere vet sikkert hva jeg mener.

Vi tok den avgjörelsen, for vi ville vaere forberedt.

Kanskje er det lurt aa flytte til et sted der hjelp med slike barn er tilgjengelig, for eksempel, og saa faar man ikke noe sjokk rett etter eller saagar under födselen.

För undersökelsen laa risikoen for at jeg skulle faa et barn med Down-syndrom paa 1:250, etterpaa paa 1:1000.

Etter det tok vi det med ro.

Den tyske legen min mente at det i prinsippet ikke er noe större fare ved aa faa barn naar man er eldre, gruppen er bare mye mindre enn gruppen med yngre mödre, og det gir utslag statistisk.

Det ser ut til at vi blir flere uansett!

Det er virkelig deilig aa ha et slikt forum med andre modne mödre.

 

Saa vil jeg önske deg all mulig lykke og et godt svangerskap!

Hjertelig hilsen

Hallo, jeg er 40 fyller 41 i juni og har termin mnd skiftet nov-des

Venter mitt 4 barn, er gift med ny mann, vi hadde 2 barn hver fra før, så til sammen blir det 6 barn når nurket kommer.

Eldstebarna er mellom 12 og snart 17, og minsten er 21 mnd og han er min nåværende manns da..

Velkommen og gratulerer da :)

 

Takk for hyggelig velkomst her folkens :-))

 

Ja nå er iallefall blodprøven til duotesten tatt (ble litt forvirret på sykehuser for der kaller de vist testen for dobbeltesten)

Vi hadde fått en del feilinformasjon fra sykehuse ang testen, så da vi møtte opp til ultralyd forrige fredag fikk vi med en gang beskjed om at det var for tidlig å sjekke nakkefolden. Og at vi måtte ha time hos genetiker før testen ble tatt. Hadde aldri hørt om det med genetriker. Men heldigvis siden vi hadde fått feilinformasjon så var de sååå behjelpelig på sykehuset, fikk komme rett inn til genetiker å tatt samtalen med han. Var inne på sykehuse igjen på mandag og tok blodprøven og neste fredag blir det ny ul :-))

 

Vårt lille nurk var blitt 4,3 cm stor nå hehe og var veldig aktiv :-))

 

Må si at samtalen med genetikeren gav meg en del svar og beroliget med ganske mye. Var nesten usikker om det var vits i å ta duotesten etter samtalen, men siden den er helt risikofri valgte vi og ta den (og fordi sykehuset ordnet alt med en gang for oss)

Annonse

Hei Rosalie,

tidlig oppe i dag, du, skikkelig morgenfugl! Så fint at samtalen med genetikeren beroliget dere, kan ikke si at de samme skjedde med oss, vi var på Ullevål, hun var sikkert velmenende og gjorde jobben sin, men vi opplevde det som 3 kvarter med skremselsinformasjon. Vi var helt matte da vi var ferdige.

 

Det var et par inne før oss som også var helt oppgitte da de kom ut, de bare kikket på hverandre og: -Skjønte du noe? Neiii...

 

Kan også ha noe med at genetikeren nok opprinnelig var tysk (hørtes sånn ut) og snakket veldig fort. Jeg hadde iallefall hørt om de ulike syndromene før, hatt en del om det i utdannelsen min bla, men vi ble som sagt ikke beroliget.

 

Vi opplevde også "rot" da vi kom dit, hadde fått beskjed (på telefon, der jeg spurte helt konkret om dette) om at vi skulle ta begge prøvene samtidig, men der var det bare blodprøve og veiledning, legen mente til og med at jeg var kommet for langt til at Riksen ville ta ultralyd (bare tull, var 11 uker...) Jeg sa klart fra at de fikk kontakte Riksen og ordne dette umiddelbart, men følte at jeg måtte være veldig bestemt for å få det til. Dagen etter fikk vi tlf fra Riksen om å komme inn dagen etter, og legen der var ganske fortørnet over at vi hadde fått beskjed om at det kunne være for sent å sjekke nakkefolden.

 

På Ullevål ble vi også spurt om et brev vi skulle ha fått av dem og hatt med dit, men det har vi aldri fått, ikke i ettertid, heller, så at det kan bli rot, ja, det er det ingen tvil om...

 

Men det ordnet seg jo, selv mannen min trodde jeg skulle tilte da jeg fikk beskjeden om at jeg kunne glemme å få uktralyd/nakkefoldscanningen. Aner ikke hvorfor genetikeren sa det, men følte at alt ble unødig vanskeliggjort. Glad jeg holdt på mitt, noen ganger lønner de seg å være "voksen og bestemt" !

 

Lykke til med dine prøver!

Hehe er nok ikke jeg som er morgenfugel heller nurket og alle hormonene. Har holdt på slikt i over 1 mnd nå med å våkne hver natt og være våken i flere timer. Håper det snart begynner å roe seg litt for det sliter veldig på.

 

Mamma-i-juni; synd dere ikke ble så beroliget etter samtalen med genetikeren.

Tror at grunnet til at vår samtale gikk så greit er at genetikeren kommer fra samme landsdel som meg, så det ble mye prat om det; hvor i fylke er du fra, hvor lenge har du bodd her osv. Genetikeren hadde tom jobbet på sykehuset på mitt hjemsted. Så det ble ikke sånn derre "jeg er lege og vet best samtale"

Kjedelig at man ikke kan få godt nok informasjon når man tar kontakt med sykehuset - man skulle jo tro at de viste hva de snakket om.

Når vi ringte inn for å bytte ul time, var det en jordmor som tok telefon på det nr jeg hadde fått oppgitt. Hun viste ikke hva duotesten var, hun spurte noen andre i bakgrunnen, før hun svare at vi fikk tatt testen dersom vi oppfylte kriteriene, spurte da selvfølgelig hva er kriteriene for testen. Neiii det viste ikke hun. Hun sa og at vi kunne få tatt blodprøven dersom vi fikk time tidlig, da jeg kom på sykehuset fikk jeg klar beskjed at ingen fikk tatt duotesten på en fredag for den skulle sendes til Trondheim og pga helgen ville prøven være for gammel når den kom frem.

Men skal vel egentlig ikke klage siden sykehuset ordnet opp i sine feil fort og enkelt :-))

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...