Ønskar ikkje keisarsnitt- fæl 1.fødsel

[Snøfnugg75]

Eg hadde ein fæl førstefødsel for 1, 5 år sidan ( rift 3.grad, 50 timars fødsel og risvekkelse). No ventar eg nr 2. Jordmor seier at eg kan og kanskje bør ta keisarsnitt. Det har eg ikkje ønske om (med mindre det er medisinsk uforsvarleg å føde vaginalt)

Mange blir sjokka over dette.

 

Andre som har født nr 2 etter liknande 1.fødsel, og korleis har det gått?

[Anonym bruker]

Svigerinne hadde forferdelig fødsel første gang. Totalruptur, barnet måtte ut med vakuum.

Men hun fikk nr. 2 og 3 vaginal også, alt gikk greit da. Hun sier at hun var veldig redd for det kunne gå galt igjen, men det skjedde ikke.

 

Syns det er tøft at også du tør å prøve igjen. Kunne aldri tenke meg å føde i det hele tatt.

[stjernegull - fødeklar :)]

Jeg kjenner meg igjen her! Hadde det på samme måten. Ved den andre fødselen gikk alt mye mer på skinner. Jeg trodde ikke det kunne være mulig å ha to så forskjellige fødsler. Alt gikk av seg selv, og etter "boka". Fort, enkelt og greit. Selvfølgelig ikke uten smerter og slit, men jeg og kroppen hadde kontroll hele veien, og det var hele tiden framgang i fødselen, i motsetning til første gang, hvor jeg lå på drypp og alt stoppet opp, hadde risvekkelse osv. Det var bare 20 måneder i mellom de to første fødselene, så jeg vet ikke om det gjorde det lettere fysisk. Nå har det gått fem år siden siste fødsel, og jeg er spent på hvordan denne tredje blir. Håper på det beste! Lykke til til deg!

[Anonym bruker]

Dette blir kanskje litt på siden, men jeg hadde en kjempefin fødsel første gang og er livredd for at det skal ende med keisersnitt denne gangen!

Jeg er generelt veldig redd for nåler og skjæring i kroppen, holdt på å omkome av redsel da fastlegen min skulle fjerne en fettkul på albuen min og jeg bruker aldri bedøvelse hos tannlegen (lange og skumle sprøyter!

Jeg har aldri vært innlagt på sykehus og aldri hatt narkose. Hva hvis jeg må ta et hastekeisersnitt, eller et planlagt som jeg må gå å grue meg til i ukesvis!!??? Jeg skjelver ved tanken!!

Under den første graviditeten fikk jeg beskjed fra legen at jeg måtte regne med keisersnitt fordi jeg hadde så smalt bekken at han ikke trodde jeg kunne føde. Men jordmor sa at det var bare tull, og hun fikk rett. Gjett om jeg var lettet etterpå!!

Men nå sitter jeg her da og blir nedlesset av "bedrevitende" kjenninger og ikke minst alle innleggene her inne som sier at kesersnitt er det beste både for mor og barn. Ei venninne presterte å si at hun nok hadde et mye strammere og finere underliv enn meg fordi hun hadde tatt keisersnitt og hun kunne ikke skjønne at jeg ville utsette meg for nok en fødsel! Jeg ble veldig lei meg, jeg har da aldri følt at det har vært noe galt med meg "nedentil" etter fødselen. Når jeg sa til henne at jeg var redd for å ta keisersnitt og aldri ville vurdere det hvis jeg ikke ble nødt av medisinske årsaker, så sa hun bare at jeg "visste jo ikke bedre". Mulig jeg er litt nærtagende for tida, men jeg ble ihvertfall veldig trist og nå vet jeg ikke hva jeg skal tro.