Jeg står på vippen

[Anonym bruker]

Skrev egentlig dette som svar på at vi med ekstrem fødselsangst er noen hellige kuer,men jeg fikk litt lyst til å få det ut til flere.

 

Jeg har hatt angst for å føde så lenge jeg kan huske. Men jeg har hatt lyst på barn lenge og har derfor blitt gravid(grunnet hormonsykdom så var det ikke sikkert jeg kunne bli gravid engang). Det er ikke graviditeten og tiden etter jeg frykter,det er fødselen. Men jeg skal ha omvisning på fødeavdelingen + samtale om hva som skjer under fødselen for å gjøre meg tryggere på en vanlig fødsel. MEN som en del av det å gjøre meg tryggere så har JM lovt at jeg skal få en avtale på at hvis angsten blir for sterk så skal jeg få KS. Her er det ikke snakk om å la angsten vinne,men å gjøre sitt beste for å få en fin opplevelse av fødselen.

Jeg står på vippen mellom ks og vanlig fødsel for jeg ser det positive og negative med begge. Jeg har lest og forhørt meg om positive og negative sider med begge to,og jeg vil ikke si at KS er det beste,for jeg er redd før fødselen uansett. Jeg vil ha KS som et alternativ for jeg er mer redd for vanlig fødsel enn KS. Dere kan kritisere meg alt dere vil,men jeg sier helt ærlig hvor jeg står i denne debatten. Fødsel uansett måten bebisen kommer kommer ut på er skummelt for min del. Men gleden ved å være gravid og det å skulle bli mor er større enn frykten for fødselen,og DERFOR har jeg valgt å bli gravid. Og så er jeg så heldig å ha en mann som står ved min side uansett hva som skjer,så jeg er ikke alene med valgene og konsekvensene. Det er og viktig.

Det jeg skal si nå er i grunnen veldig personlig,men jeg sier det allikevel(blir litt vanskelig å formulere men..). Når jeg ser på meg selv(kroppsmessig,seksuelt o.l.) så ser jeg på en måte to deler. Underlivet mitt er som en separat del som jeg i grunnen er litt redd for. Når jeg var yngre opplevde jeg psykisk mishandling som også gikk på det seksuelle. Da jeg var 19 opplevde jeg 3 overgrep + at jeg var i et dårlig forhold og jeg lot han og en annen en bruke meg for at jeg skulle føle meg vakker og betydningsfull. Det har gjort at jeg nå har lite følelse av å ha lyst på sex og at jeg egentlig ikke har noe forhold til underlivet mitt. Mannen min er fullt klar over det og vi har jobba lenge med å snu tankegangen min fra å ha sex for å føle meg vakker og betydningsfull til å ha sex fordi jeg har lyst.

Siden jeg ikke har noe forhold til underlivet mitt så føles det veldig unaturlig og skummelt at det skal komme en baby ut der. Er derfor jeg og ikke føler meg komfortabel ved underlivsundersøkelser(jeg begynner faktisk å grine før jeg går inn),og mannen min får sjelden gå ned på meg/se på underlivet mitt/ta på meg der.

Hadde egentlig planlagt å signere med nick,men det ble litt vel personlig dette her:p

 

*på vippen*

[Gjest miang20&alicja, ks24.05.07!]

Takk for at du deler din historie med oss.

 

Forstår så godt hvordan du har det. Leste innlegget ditt på hellige kuer men velger å svare deg her istedet.

Syns det er fint å høre at mannen din er så forståelsesfull - sånn er min også - jeg hater underlivet mitt etter ganske mye seksuelt misbruk osv.

 

Håper du får hjelpen du trenger og husk, kommer han/hun med ks så er det ingen skam. :-)

[Anonym bruker]

Som fjellvettreglene sier: Det er ingen skam å snu;) hehe.. Selv om jeg er fryktelig redd,så er det godt å vite at sykehuspersonalet vet om det og at jeg får all den hjelpen de kan gi meg:) Det hadde vært mye verre å holde det for seg selv og få et nei til ks hvis jeg får panikk..

Godt at du forstår:) Godt at det er flere som er så heldige og har forståelsesfulle menn. Er takknemlig for min hver dag:)

 

*på vippen*

[Gjest miang20&alicja, ks24.05.07!]

Det som er veldig viktig er jo å bli hørt og tatt på alvor i helsevesenet, også er det viktig å snakke om angsten, så man i det minste blir informert om hva man evt. kan gjøre og hvilke muligheter vi har. Nå begynner tilogmed fødselsangst å bli såpass respektert at det er mindre skam å prate om enn før.

 

Er takknemlig for min hver dag selv, hver dag står jeg opp fem minutter før ham så han skal slippe å stå opp av klokkene og lager en liten niste til han :-) Sukker når han går ut døren og gleder meg til han kommer hjem, er så godt å endelig ha funnet seg en snill snill mann :-) Vi er heldige begge to

[Anonym bruker]

Så modig du er!

Selv har jeg vippet fælt, men en dag bestemte jeg meg: jeg skal føde vaginalt, dermed basta! Nå ser jeg fremover, ikke tilbake. Jeg vil ikke ombestemme meg, får hoppe i det når fødselen begynner. Mannen min lo av meg da jeg fortalte han dette, og sa: var du ikke litt vel tøff nå? Ingen vet akkurat hvor tøff jeg er, men jeg føler meg ikke modig, har bare tatt et valg. Lykke til du også!

[Anonym bruker]

Jeg savner min hver gang han går ut av døra,og jeg går bare og gleder meg til han kommer hjem:) Nesten uten unntak så sovner vi i armene til hverandre hver kveld og vi våkner opp tett inntil hverandre hver morra:) Den første tida av graviditeten når jeg var veldig kvalm og trøtt så lagde han middag og stulla og stella rundt meg. Nå så går vi og stuller og steller sammen og gjør oss klare til bebisen kommer i august. Han koser med magen min og blir nesten trist når han må jobbe istedet for å være med på sv.kontrollene mine.. Hehe.. Folk syns vi kysser litt ofte,men man kan jo nesten ikke la være når man elsker hverandre så høyt som vi gjør:) Og hvis vi krangler(det skjer jo d og..) så går han ikke ut av rommet før vi har blitt enige om noe og han har fått trøsta meg litt. Han er så herlig altså

Han har sagt at han helst vil at jeg skal føde normalt,men hvis det blir ks så gjør ikke det noe,for det er jo min kropp og mitt valg. Han elsker meg jo ikke mindre av den grunn;)

 

*på vippen*

[Gjest miang20&alicja, ks24.05.07!]

:-))))))))))))))))))))))))))

[Guldamedgull]

Så kom jeg å blandet meg inn igjen da:)

Så utrolig godt skrevet *på vippen*! Ærlig og flott!

Det skal vel sies at det er ofte misbruk som står bak angsten vår og jeg kan skrive under på det samme. Det er liskom ikke det man har lyst til plapre om med en gang, ikke jeg iallefall. Men er det det som må til for å bli forstått så...

 

Hvis du vil prate *på vippen* så send meg gjerne en post. Skal ikke avsløre hvem du er:) Og jeg vet akkurat hva du snakker om. Kunne nesten vært meg som skrev dette (bortsett fra at du skriver mye bedre, hehe)

 

Stor klem fra Hetti!

[Guldamedgull]

det blei litt rart. Mente ikke at du likte å "plapre" om det heller altså)

Der ser du! er ikke så god på den skrivinga! hahaha

[Anonym bruker]

Tihi.. Skjønte at du ikke mente det da.. Var inne på profilen din,men det var ikke noen "send melding" knapp der..

 

*på vippen*

[Guldamedgull]

Var det ikke?? Det var rart. Søk på nicket mitt og da kan du sende post tror jeg. eller legg meg til som venn:) da kan du også sende post!!

[Gjest miang20&alicja, ks24.05.07!]

Uff hetti nå klusser profilen din IGJEN! umulig å sende post til deg ja

[Guldamedgull]

Nå kan dere sende post!! Teite profilen!!!