Ting skjer fort gitt... ;( Ikke et trivelig innlegg!

[Sola mi:)]

På fredag fikk jeg en ekkel følelse av at noe ikke stemte.. dette vedvarte også på lørdag, men hadde fortsatt de samme fysiske symptomene på graviditet. På tur hjem fra jobb fikk jeg en "kjempeiling" nedover fra korsryggen og nedover bena (vanskelig å beskrive det...), men det var så vondt at beina sviktet under meg. Tenkte igrunn ikke mer på det, før vi hadde sex seinere på kvelden. Da blødde jeg og ringte lege. Se det an litt, sa hun.. Blødde fortsatt på søndag og hadde sterke menssmerter. Kjørte til legevakta og han kjente på magen min. Det var alt!!!!! Det kjentes greit ut sa han... Jaha, men jeg ble ikke beroliget og dro til fastlegen mandags morran. Kom inn på minuttet da jeg forklarte saken. Han tok en GU og sa at livmormunningen var delvis lukket, men ble sendt direkte på sykehuset til UL. Satt der og ventet i 4 timer før jeg fikk komme inn... Fikk innvendig UL og jeg så jo selv på skjermen at det ikke var noe der.. Hun lette lenge før hun sa at jeg hadde hatt en SA;( Var egentlig 8uker på søndag, og legen mente det hadde dødd noen dager før helga og blitt støtt ut ila helga..

 

Blødde faktisk ikke så mye, men smertene var litt ille. Legen sa at 1/3 svangerskap ender i en SA, men mange mister før de vet at de er gravide. Hun sa også at 20% av alle gravide hadde en blødning eller flere i 1.trimester, og at dette var helt vanlig. Jeg hadde ikke kunnet gjort noe annerledes for ikke å miste og hun sa at det mest sannsynlig var en kromosonfeil som var årsaken. Så jeg trøster meg med at kroppen min ordnet opp i noe som ikke var liv laga, for å si det litt brutalt. Virkelig ikke meningen å skremme de som evt har blødninger og er bekymret, men ville bare fortelle min historie. Jeg ble gravid på første el uten prevansjon, om det var flaks eller om jeg blir lett gravid får tiden vise. Vi prøver igjen.. Takk for meg så lenge og masse lykke til til alle dere her inne;) Klem

[*Babylengsel*]

Kjære deg!

 

Så trist at du mistet...vet at du ikke har det lett,har vært selv gjennom det.

 

I slike stuasjoner når SA inntreffer står man så maktesløs.

 

Neste gang du blir gravid kan du be om å bli tatt litt ekstra vare på.At du får din første ultra i uke 6 og en samtale.Det er ihvertfall betryggende,selv om ikke gyn kan utrette mirakler.

 

Bare det å vite at noe skal følge deg litt ekstra opp,er jo litt beroligende.(for det blir sikkert mange tanker den dagen du blir gravid igjen)

 

Ønsker deg lykke til ved neste forsøk,samtidig som jeg føler med deg at du mistet din lille spire*

 

Klem

[gravidmeja83]

Huff så trist å høre :-(

Ta godt vare på deg selv, la kroppen få hvile så hører vi nok fra deg igjen om kort tid. Føler med dere, tenk at nå vet du i alle fall at dere kan bli gravid ;-)

[mylittlecat]

Så trist Skal krysse fingre og tær for at spiren sitter neste gang!